Familien — problemer blir løst ved hjelp av bibelsk veiledning

1, 2. a) Nevn noen grunner til at familier blir oppløst. b) Hvorfor bør alle være interessert i de problemer som de som tilhører en oppløst familie, har? (1. Korinter 12: 26)

«KVINNER [velger] å være skilt, barn velger å være arveløse . . . framfor å være troløse mot Kristus,» skrev Arnobius, en som bekjente seg til kristendommen i det fjerde århundre.a Ja, også den gang ble familier splittet på grunn av hard religiøs motstand fra ikke-troende. Jesus sa at de som elsket familiemedlemmer mer enn ham, ikke var ham verd. Et «sverd» ville forårsake splittelse i enkelte hjem fordi den troende hadde mindre kjærlighet til sin familie, «ja, sitt eget liv». (Matteus 10: 34—37; Lukas 14: 26) Slike splittelser i familier oppstår fremdeles.

² Selv om den kristne ektefellen kanskje gjør alt han eller hun kan for at familien ikke skal bli splittet, er det enkelte ikke-troende ektefeller som simpelthen ikke vil bli hos den kristne ektefellen, og følgen blir separasjon eller skilsmisse. (1. Korinter 7: 12—16, NW) Familier blir også oppløst fordi kjærligheten til Gud og hans lover, deriblant lovene angående ekteskapet, er ’blitt kald’ nå i «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 19: 6, 9; 24: 3, 12, vers 3 fra NW) I USA økte skilsmisseprosenten med 236 prosent bare mellom 1960 og 1980, og her i Norge ble antall årlige skilsmisser mer enn fordoblet mellom 1971 og 1984. Cirka tre av fem par som skiller seg i USA, har barn, og i de norske ekteskapene som ble oppløst i 1984, var det 12 606 barn, tre fjerdedeler under 18 år. Så de som tilhører en oppløst familie, står overfor mange forskjellige problemer. Vanligvis blir ens familieliv bedre når en lærer sannheten i Guds Ord å kjenne, men noen er skilt før de blir Jehovas vitner. Det har også hendt at en kristen som ikke har gått ordentlig inn for å anvende Bibelens veiledning i hjemmet, er blitt skilt. (Johannes 13: 17) Hva kan kristne foreldre gjøre under slike omstendigheter for å lære barna å elske Jehova?

Medfølelse er absolutt nødvendig

3. Hva slags lidelser medfører en skilsmisse?

³ På Malakis tid var det noen israelittiske menn som var troløse mot sin kone og skilte seg fra henne. Da de forsmådde kvinnene bad om Guds hjelp, ’dekket de Jehovas alter med tårer, gråt og sukk’. (Malaki 2: 13—16; se vers 13 i NW.) Når et ekteskap går i oppløsning i dag, er det like smertefullt, selv om det er bibelske grunner til oppløsningen. Men som regel lider barna mer enn foreldrene.

4. a) På hvilke måter lider barn når foreldrene deres skiller seg? b) Hvordan kan foreldrene hjelpe barnet?

⁴ Selv om skilsmissen fører til at det blir slutt på mishandling, ser det av og til ut som om hele barnets verden raser sammen. Det er derfor nødvendig for en troende mor eller far å vise usedvanlig stor kjærlighet og forståelse for å takle situasjonen. «Jeg stod alltid mellom barken og veden. Jeg følte meg delt,» sa en ungdom som fem år gammel opplevde at faren hans, som var kristen, oppnådde skilsmisse på bibelsk grunnlag. «Jeg lot ingen få vite hvordan jeg egentlig følte det. Det førte til at jeg i perioder var temmelig deprimert.» For at en mor eller en far skal kunne hjelpe et barn som har slike intense følelser, må han eller hun vise «medfølelse» og «hjertelag». (1. Peter 3: 8) Barnet er kanskje taust fordi det har skyldfølelse — det føler kanskje at det på en eller annen måte kan klandres for at foreldrene ble skilt. Foreldrene bør derfor tålmodig fortelle barnet at de er glad i det, og at det ikke er det som er skyld i skilsmissen.

5. Hvorfor bør en kristen far eller mor ikke være fiendtlig innstilt til sin tidligere ektefelle?

⁵ Det kan bli stor bitterhet mellom foreldrene, særlig når religiøse spørsmål er inne i bildet. Men istedenfor å ’gjengjelde ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord’ bør den troende ta hensyn til barnets ve og vel. (1. Peter 3: 9) Linda Francke sier i sin bok Growing Up Divorced: «Foreldre som er fiendtlig innstilt overfor hverandre, gjør disse barnas problemer langt vanskeligere og til og med ødeleggende. Fordi barnet ikke vil risikere å støte fra seg noen av foreldrene, trekker det seg kanskje tilbake og går glipp av et positivt forhold til begge foreldrene.» Ja, å bære på «bitter misunnelse og selvhevdelse» er ikke bare galt, men kan til og med føre til at foreldre og barn blir fremmede for hverandre. (Jakob 3: 14, 16) Tankeløse, verbale angrep mot en ikke-troende mor eller far kan såre et barn dypt. (Ordspråkene 12: 18) Hvis du har vært gift med en ikke-troende som vil fortsette konflikten, bør du [den troende] ’holde fred med alle, om det er mulig, så langt det står til deg’. — Romerne 12: 18—21.

Beskytt barnets hjerte

6. Hva kan av og til være et problem etter at det er blitt avgjort hvem som skal ha foreldremyndigheten?

⁶ Når det er blitt avgjort hvem som skal ha foreldremyndigheten, er det kanskje andre vanskeligheter som må overvinnes. I en rapport fra Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Australia står det: «Et av de største problemene er at den av foreldrene som har fått foreldremyndigheten over barnet, har en tendens til å ta det med ro . . . Selv en far eller en mor som er i sannheten, kan glemme den egentlige grunnen til at han eller hun ville ha foreldremyndigheten over barna. Den vesentligste grunnen bør være å oppdra dem som sanne tilbedere av Jehova.» Å gjøre dette krever vedvarende anstrengelser. — Efeserne 6: 4.

7. a) Hvorfor bør et barn lære å respektere den av foreldrene som er ikke-troende? b) Hvordan kan du resonnere med et barn hvis den ikke-troende oppfører seg ukristent?

⁷ Den moren eller faren som ikke lenger har foreldremyndighet over barnet, får naturligvis som regel samværsrett. Kan en respektere denne samværsretten og likevel beskytte barnets hjerte? Ja, og som rett og rimelig er, bør barnet vise en ikke-troende mor eller far den rette respekt. Hvis den ikke-troende oppfører seg ukristent når barnet er på besøk, kan den troende, istedenfor å inngi antipati ved å fordømme denne moren eller faren, forklare barnet at Gud har fastsatt normer for oppførsel i Bibelen, og at «hver enkelt av oss [skal] avlegge regnskap for seg selv» overfor Gud, som er den som i siste instans dømmer. (Romerne 14: 12) En slik kristen mor eller far bør imidlertid gjøre det klart for barnet at det ikke må etterligne en slik oppførsel. Han eller hun bør på en taktfull måte vise at selv om noen mennesker ikke lever etter disse normene, kan det være at mange av dem med tiden forandrer seg fordi de ser hvilket kristent eksempel barnet og den tidligere ektefellen foregår med. På den måten kan det være mulig for barnet å ha en viss respekt for den ikke-troende moren eller faren. Det at et skilt par har forskjellig religion, bør ikke være til hinder for at barnet blir påvirket i positiv retning. Den kristne moren eller faren vil «la [sin] rimelighet bli kjent for alle mennesker». (Filipperne 4: 5, NW) Men hva om den ikke-troende prøver å undergrave barnets kristne oppdragelse?

8. Hvordan forberedte to mødre barna sine før barna skulle besøke faren sin, som var motstander av sannheten?

⁸ Nøkkelen er å forberede seg til besøkene. En kristen mor hvis tidligere mann ble en frafallen, fortalte: «Jeg pleide å studere med barna før besøkene og vise dem hvordan Jehova ville betrakte deres oppførsel. Vi øvde oss på forskjellige situasjoner. Jeg spurte for eksempel: ’Hvis far sier det eller det, hva sier dere da?’» En annen kristen kvinne som ble skilt fordi hun ble et av Jehovas vitner, sier: «Før [mine to tenåringer] drar for å besøke faren sin i helgene, ber vi Jehova om at han må være med dem og hjelpe dem med å avlegge et vitnesbyrd for faren sin, særlig ved sin gode oppførsel.»

9. Hvordan kan kristne foreldre følge det eksempel Moses’ mor foregikk med?

⁹ En ikke-troende far eller mor med samværsrett prøver kanskje å innynde seg hos barnet ved hjelp av flotte gaver, dyr underholdning og andre fornøyelser. Jokebed, moren til Moses (og Amram, faren hans, hvis han fremdeles levde), visste hva Moses kom til å bli stilt overfor når han ble overlatt til faraos datter. Så hun gjorde seg uten tvil iherdige anstrengelser for å forme hans verdinormer mens han fremdeles var hos henne. (2. Mosebok 2: 1—10) Selv om Moses kunne få del i de fristende «skattene i Egypt», valgte han å følge Guds prinsipper. Han betraktet sine åndelige privilegier som en større rikdom. (Hebreerne 11: 23—26) Kristne foreldre bør på lignende måte forberede barna sine på å møte slike fristelser ved å drøfte bibelsk stoff som dreier seg om åndelige skatter.b Når foreldre prøver å kjøpe barnas hengivenhet, merker ofte barna hvilket overfladisk motiv de har. — Ordspråkene 15: 16, 17.

10. Nevn noen faktorer som må tas i betraktning i en ekstrem situasjon.

¹⁰ I enkelte ekstreme tilfelle kan slike besøk utgjøre en alvorlig trusel for barnet. Den andre av foreldrene må da avgjøre hva som skal gjøres under slike omstendigheter, ved under bønn å vurdere hvor alvorlig truselen er, hvilken rettslig hjelp det er mulig å få, og hvilke mulige følger det vil få å trosse samværsretten.c Vedkommende bør unngå å handle overilt for at det ikke skal kunne settes spørsmålstegn ved hvorvidt han eller hun er en god far eller mor. — Galaterne 6: 5; Romerne 13: 1; Apostlenes gjerninger 5: 29; 1. Peter 2: 19, 20.

Bruk «praktisk visdom»

11. Hva må en kristen far eller mor innse når han eller hun mister foreldremyndigheten?

¹¹ Hva om det er den av foreldrene som er kristen, som bare har samværsrett? Når barnet ikke lenger er i et kristent hjem, har denne moren eller faren begrenset åndelig kontroll over barnet. (1. Korinter 7: 14) Den trofaste patriarken Abraham ville for eksempel sikkert ha forlangt at hans sønn Ismael skulle gifte seg med en som tilbad Jehova, slik han gjorde i Isaks tilfelle. Men etter at Ismael som tenåring og hans mor, Hagar, ble sendt bort fra familien, var ikke Abraham i stand til å forhindre at Hagar lot Ismael gifte seg med en egyptisk kvinne som sannsynligvis ikke tilbad Jehova. — 1. Mosebok 21: 14, 21; 24: 1—4.

12. a) Hvilke positive ting kan en kristen far eller mor som har mistet foreldremyndigheten, gjøre? b) Vis ved hjelp av et eksempel hvordan en kristen far eller mor ’har større håp om å lykkes ved å være vis’.

¹² Selv om en kristen far eller mor har begrensede muligheter fordi den andre av foreldrene har fått foreldremyndigheten, kan han eller hun gjøre mye for at barnet skal få dyp kjærlighet til Jehova. For å kunne gjøre dette må vedkommende ’verne om praktisk visdom og tenkeevne’. (Ordspråkene 3: 21, NW) Ja, det kreves mer enn iherdige anstrengelser. «Når øksen er sløv og eggen uslipt, må han bruke desto større kraft [med få resultater]. Den vise har større håp om å lykkes.» (Forkynneren 10: 10) Det kan for eksempel hende at den ikke-troende kommer med unnskyldninger for å hindre den andre av foreldrene i å være sammen med barnet. Istedenfor straks å gjøre et nummer av dette kan en mor eller en far oppnå bedre resultater ved å anvende Ordspråkene 25: 15: «Med tålmod kan høvdinger overtales, en mild tunge kan knuse ben.» Selv om det kan være vanskelig å vise tålmodighet og mildhet når en blir møtt med urettferdige restriksjoner, kan disse egenskapene få selv en som er så hard i sin motstand som ben, til å bli mildere stemt. (Jevnfør 2. Timoteus 2: 23—25.) Ofte kan en unngå diskusjoner ved å være punktlig og følge forslag (som ikke er i strid med Bibelen) som den av foreldrene som har foreldremyndigheten, kommer med angående barnets omsorg. Hvis du er en mor eller en far som har mistet foreldremyndigheten og er redd for at den ikke-troende sier nedsettende ting om deg til barnet, bør du huske det som står i 1. Peter 2: 15: «Ved å gjøre det gode skal [dere] stoppe munnen på uforstandige mennesker som taler i uvitenhet.» Hvis du foregår med et godt eksempel, vil barnet se hvem som har rett. — Ordspråkene 20: 7.

13. Hva kan en troende far eller mor gjøre for at besøket skal være virkelig gagnlig?

¹³ Når du er sammen med barnet, bør du bestrebe deg på å la Guds Ord trenge inn i barnets hjerte ved å benytte enhver anledning til å studere åndelig stoff med det og ta det med på menighetsmøter. Selv om du er underlagt strenge rettslige restriksjoner, kan du på en uformell måte snakke om Guds skapergjerninger og på andre måter hjelpe barnet til å elske Gud. (Romerne 1: 19, 20; Matteus 6: 28—30) Jesus var klar over hvilke begrensninger hans tilhørere hadde. Han «forkynte . . . Ordet for dem, så mye de var i stand til å høre». (Markus 4: 33, 34) Så i tillegg til å drøfte alvorlige åndelige spørsmål bør dere ta del i andre oppbyggende aktiviteter, for eksempel besøke gode venner, deriblant noen som er på barnets alder. (Ordspråkene 13: 20) Finn sammen glede i sunn avkobling. Gjør besøket til en spesiell anledning. Rimelig tukt er et uttrykk for kjærlighet. (Ordspråkene 13: 24) Men av og til kan problemene virke overveldende. Du møter press fra mange hold. Hvordan kan du utholde alt dette?

Stol på Jehova

14. Hvilken forsikring får vi i Salme 37: 23, 24?

¹⁴ David skrev angående en person hvis livsførsel Jehova «synes om»: «Om han snubler, faller han ikke til jorden; for [Jehova] støtter hans hånd.» (Salme 37: 23, 24) Ja, en kristen som strir med de problemer som en splittet familie medfører, «snubler» kanskje av og til som følge av frustrasjoner, skuffelser, rettslige omstøtelser eller endring i den økonomiske situasjon, men han vil ikke ’falle’ fullstendig i åndelig forstand. Som New Berkeley Version gjengir det: «Når han faller, skal han ikke være helt utslått.» Hvorfor ikke? Fordi Jehova løfter ham opp ved å rekke en hjelpende hånd gjennom sin hellige ånd og sine kjærlige tilbedere. — Jakob 1: 27.

15, 16. Hvordan har noen i oppløste familier fått hjelp?

¹⁵ En kristen kvinne sa etter at hennes tidligere mann, som var motstander av sannheten, hadde fått foreldremyndigheten over de to små barna deres: «Da jeg ikke hadde noen som helst kontroll over tingene lenger, lærte jeg virkelig å stole på Jehova. Jeg har lært å godta det han tillater, og ikke å prøve å ta saken i min egen hånd. Jeg lærer fremdeles. Og det er ikke lett å ta imot denne lærdommen.» Hun benytter imidlertid samværsretten fullt ut og har ikke bare fått hjelp av sin nye mann, en trofast kristen eldste, men også av andre i menigheten.

¹⁶ En annen kristen kvinne opplevde at hennes tidligere, frafalne mann beholdt barna i flere måneder, selv om det var i strid med rettsavgjørelsen. Hun sa: «Jeg var så deprimert at jeg trodde jeg skulle gå fra forstanden. Det eneste som hindret meg i å gjøre det i løpet av den perioden, var at jeg var opptatt i felttjenesten.» Datteren hennes, som var sju år den gangen, inntok et fast standpunkt for Jehova, selv om hun flere ganger ble slått av faren fordi hun nektet å lese litteratur som var skrevet av frafalne. Da hun kom tilbake til moren, var hun fast bestemt på å holde seg enda nærere Jehova. Disse og andre trofaste tjenere har erfart at løftet i Salme 54: 4—9 er blitt oppfylt: «Gud, hør min bønn . . . se, Gud er min hjelper, det er [Jehova] som holder meg oppe. . . . Herren frir meg ut av all nød.» Ja, vi kan regne med Jehovas hjelp! — 1. Korinter 10: 13.

17. Hvordan kan foreldre i oppløste familier hjelpe sine barn, og hvordan blir de kanskje belønnet?

¹⁷ Hvis du er en mor eller en far i en oppløst familie, bør du derfor være oppmerksom på barnets følelser og ta hensyn til dem. Styrk dets hjerte med Guds Ord. Hvis du bare har samværsrett, bør du legge «praktisk visdom» for dagen, slik at du kan bruke samværsretten fullt ut. Ha tillit til den kraft Guds Ord har når det er sådd i et mottagelig hjerte. (1. Tessaloniker 2: 13) Å se at et barn begynner å elske Jehova, er anstrengelsene vel verd.

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hvordan kan en kristen far eller mor som får foreldremyndigheten over barnet, beskytte dets hjerte?

◻ Hvordan vil «praktisk visdom» hjelpe en troende far eller mor som bare har samværsrett?

◻ Hvilken forsikring får vi i Salme 37: 23, 24, og hvordan oppfyller Jehova dette løftet?

[Bilde på side 29]

Bruk samværsretten til å innprente sannheten i ditt barns hjerte, men kombiner dette med andre sunne aktiviteter