«Å gi likeframme svar»

I BERGPREKENEN henviste Jesus til «loven og profetene». Den tredje delen av de hebraiske skrifter var Skriftene, som innbefattet de poetiske bøkene Salmene og Ordspråkene. (Matteus 7: 12; Lukas 24: 44) Disse inneholdt også Guds visdom.

Ordspråkene kom for eksempel med følgende advarsel til dommerne i det gamle Israel: «Sier noen til en skyldig: ’Du har rett [du er rettferdig, NW],’ så vil mennesker forbanne ham og folkeslag ønske vondt over ham. Men dem som dømmer rett [som irettesetter ham, NW], går det vel, lykke og velsignelse kommer over dem. Å gi likeframme svar er som å gi kyss på leppen.» — Ordspråkene 24: 24—26.

Hvis en dommer gav etter for press og tok imot bestikkelser eller begunstiget slekt og venner og erklærte den skyldige rettferdig, ville andre betrakte ham som uskikket til å inneha en slik stilling. Ja, selv hedenske folkeslag som fikk høre om et slikt embetsmisbruk, ville reagere med forakt. Hvis en dommer på den annen side modig irettesatte de onde og gav et likeframt svar i den aktuelle saken, ville han vinne folkets kjærlighet og respekt. De fleste ville ønske ham «lykke og velsignelse». Som ordspråket videre sier: «Å gi likeframme svar er som å gi kyss på leppen.»

Et slikt kyss ville vitne om gjensidig respekt — mellom dommeren og dem som hørte hans likeframme irettesettelse. Kanskje til og med den som ble irettesatt, ville reagere positivt og uttrykke sin hengivenhet for dommeren. Ordspråkene 28: 23 sier: «Den som refser en mann, får siden større takk enn den som farer med smiger.» De som tjener som eldste i menigheten i vår tid, må derfor ikke la vennskap eller slektskap påvirke deres avgjørelser. De eldste vil vinne menighetens respekt når de gir nødvendig veiledning på en likefram måte.