Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w00 15.1. s. 23–26
  • Har du et fortrolig vennskap med Jehova?

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Har du et fortrolig vennskap med Jehova?
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2000
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Legg kjærlig godhet og sannferdighet for dagen
  • Framelsk ubetinget tillit til Jehova
  • Gi Jehova ditt beste
  • Ta imot Jehovas tukt
  • Hold fast ved visdom og skjelneevne
  • Gjør det som er godt
  • Framelsk gudsfrykt
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1993
  • Sett din lit til Jehova!
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1993
  • Bibelens bok nummer 20 — Ordspråkene
    «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»
  • Viktige punkter fra Ordspråksboken
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2006
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2000
w00 15.1. s. 23–26

Har du et fortrolig vennskap med Jehova?

«NÆRM dere Gud, og han skal nærme seg dere,» skrev disippelen Jakob. (Jakob 4: 8) Og salmisten David sang: «Det fortrolige vennskap med Jehova tilhører dem som frykter ham.» (Salme 25: 14) Det er tydelig at Jehova Gud ønsker at vi skal ha et nært forhold til ham. Det er likevel ikke slik at enhver som tilber ham og adlyder hans lover, nødvendigvis føler seg nær knyttet til ham.

Hvordan er det med deg? Har du et nært, personlig forhold til Gud? Du vil sikkert gjerne nærme deg ham i større grad. Hvordan kan vi utvikle et fortrolig vennskap med Gud? Hva vil dette bety for oss? Kapittel 3 i den bibelske boken Ordspråkene besvarer disse spørsmålene.

Legg kjærlig godhet og sannferdighet for dagen

Salomo, som var konge i det gamle Israel, innleder kapittel 3 i Ordspråkene med ordene: «Min sønn, glem ikke min lov, og måtte ditt hjerte følge mine bud, for en lang rekke dager og leveår og fred skal bli gitt deg.» (Ordspråkene 3: 1, 2) Ettersom Salomo skrev under guddommelig inspirasjon, kommer dette faderlige rådet i virkeligheten fra Jehova Gud og blir gitt til oss. Vi blir her oppfordret til å rette oss etter Guds påminnelser — hans lov, eller undervisning, og hans bud — som vi finner i Bibelen. Hvis vi gjør dette, skal ’en lang rekke dager og leveår og fred bli gitt oss’. Ja, allerede nå kan vi leve et fredelig liv og kan unngå å drive med ting som gjør at vi risikerer å dø en for tidlig død, noe som ofte rammer dem som gjør det onde. Vi kan dessuten ha håp om evig liv i en fredelig, ny verden. — Ordspråkene 1: 24—31; 2: 21, 22.

Salomo fortsetter: «La ikke kjærlig godhet og sannferdighet forlate deg. Bind dem om din hals. Skriv dem på ditt hjertes tavle, så skal du finne velvilje og få god innsikt for Guds og menneskers øyne.» — Ordspråkene 3: 3, 4.

Det ordet på grunnspråket som er oversatt med «kjærlig godhet», blir noen steder også gjengitt med «lojal kjærlighet» og innebærer tanken om troskap, solidaritet og lojalitet. Er vi fast bestemt på å holde oss nær til Jehova uansett hva som måtte skje? Viser vi våre trosfeller kjærlig godhet? Går vi inn for å ha et nært forhold til dem? Har vi ’den kjærlige godhets lov på vår tunge’ i vår omgang med dem, også når det oppstår vanskelige situasjoner? — Ordspråkene 31: 26.

Jehova, som er rik på kjærlig godhet, er «rede til å tilgi». (Salme 86: 5) Hvis vi har angret våre tidligere synder og nå bestreber oss på å gjøre det som er rett, kan vi være forvisset om at det vil komme «tider med ny styrke» fra Jehova. (Apostlenes gjerninger 3: 19) Bør vi ikke etterligne vår Gud ved å tilgi andre deres overtredelser? — Matteus 6: 14, 15.

Jehova er «sannhetens Gud», og han vil at de som søker hans fortrolige vennskap, skal legge «sannferdighet» for dagen. (Salme 31: 5) Kan vi egentlig vente at Jehova skal være vår Venn hvis lever et dobbeltliv — hvis vi oppfører oss på én måte når vi er sammen med medkristne, og på en annen måte når de ikke ser oss — ja, hvis vi er som «usannferdige menn», som skjuler hva slags mennesker de er? (Salme 26: 4) Så tåpelig det ville være, i betraktning av at «alt er nakent og blottlagt for hans [Jehovas] øyne»! — Hebreerne 4: 13.

Kjærlig godhet og sannferdighet er egenskaper vi må verdsette som et kostbart smykke som er ’bundet om halsen’, for de hjelper oss til å ’finne velvilje hos Gud og mennesker’. Vi må ikke bare vise disse egenskapene utad, men må også inngravere dem på ’vårt hjertes tavle’, med andre ord gjøre dem til en naturlig del av vår personlighet.

Framelsk ubetinget tillit til Jehova

Den vise kong Salomo fortsetter: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.» — Ordspråkene 3: 5, 6.

Jehova er absolutt vår fulle tillit verdig. I egenskap av Skaper har han ’stor kraft’ og er Kilden til «dynamisk energi». (Jesaja 40: 26, 29) Han er i stand til å gjennomføre alt han setter seg fore. Den bokstavelige betydningen av hans navn er da også «han lar (eller: får til å) bli», noe som styrker vår tillit til hans evne til å oppfylle sine løfter. Den kjensgjerning at «det er umulig for Gud å lyve», gjør ham til den personifiserte sannhet. (Hebreerne 6: 18) Hans mest fremtredende egenskap er kjærlighet. (1. Johannes 4: 8) Han er «rettferdig i alle sine veier og lojal i alle sine gjerninger». (Salme 145: 17) Hvis vi ikke kan stole på Jehova, hvem kan vi da stole på? For å få tillit til ham må vi naturligvis ’smake og se at Jehova er god’, ved å anvende det vi lærer fra Bibelen, i vårt eget liv og ved å dvele ved de gode frukter det bringer å gjøre dette. — Salme 34: 8.

Hvordan kan vi ’gi akt på Jehova på alle våre veier’? Salmisten sier: «Jeg skal i sannhet meditere over all din virksomhet, og dine gjerninger vil jeg tenke på.» (Salme 77: 12) Ettersom Gud er usynlig, er det helt nødvendig å meditere over hans store gjerninger og det han har gjort for sitt folk, for å kunne utvikle et fortrolig vennskap med ham.

Bønn er også en viktig side ved det å gi akt på Jehova. Kong David ropte til Jehova «dagen lang». (Salme 86: 3) Han bad ofte om natten, blant annet da han var flyktning i ødemarken. (Salme 63: 6, 7) Apostelen Paulus formante de kristne til å ’fortsette å be ved enhver anledning i ånd’. (Efeserne 6: 18) Hvor ofte ber vi? Gleder vi oss over at vi kan ha personlig, oppriktig kommunikasjon med Gud? Når vi møter prøvelser og vanskeligheter, bønnfaller vi ham da om hjelp? Vender vi oss i bønn til ham for å søke hans veiledning før vi treffer viktige avgjørelser? Når vi ber oppriktige bønner til Jehova, blir han glad i oss. Og vi har fått forsikring om at han vil lytte til våre bønner og ’gjøre våre stier rette’.

Hvor tåpelig er det ikke å ’støtte seg til sin egen forstand’ eller til fremtredende mennesker i denne verden, når vi kan ha full tillit til Jehova! «Bli ikke vis i egne øyne,» sier Salomo. Han oppfordrer oss i stedet til å gjøre dette: «Frykt Jehova og vend deg bort fra det onde. Måtte det bli til legedom for din navle og ny styrke for dine knokler.» (Ordspråkene 3: 7, 8) Alle våre handlinger, tanker og følelser bør være ledet av en sunn frykt for å mishage Gud. En slik ærefrykt avholder oss fra å gjøre det onde, og den er til åndelig legedom og gir oss ny styrke.

Gi Jehova ditt beste

Hva mer kan vi gjøre for å få et nært forhold til Jehova? «Ær Jehova med dine verdifulle ting og med førstegrøden av hele din avling,» lyder kong Salomos råd. (Ordspråkene 3: 9) Å ære Jehova vil si å vise ham dyp aktelse og å opphøye ham offentlig ved å delta i den offentlige kunngjøringen av hans navn og støtte dette arbeidet. De verdifulle ting som vi ærer Jehova med, er vår tid, våre evner, våre krefter og våre materielle midler. Disse tingene må være «førstegrøden», det aller beste vi har. Bør ikke den måten vi bruker våre personlige ressurser på, gjenspeile vår beslutning om å ’fortsette å søke først riket og Guds rettferdighet’? — Matteus 6: 33.

Når vi ærer Jehova med våre verdifulle ting, vil vi bli velsignet for det. «Da skal dine forrådslagre fylles med overflod,» sier Salomo, «og dine pressekar skal flyte over av ny vin.» (Ordspråkene 3: 10) Åndelig velstand fører ikke i seg selv til materiell velstand, men hvis vi gavmildt bruker våre ressurser til å ære Jehova, får vi del i rike velsignelser. For Jesus var det å gjøre Guds vilje som «mat», som holdt ham i live. (Johannes 4: 34) På samme måte vil det ha en styrkende virkning på oss å ta del i arbeidet med å forkynne og gjøre disipler. Hvis vi er utholdende i dette arbeidet, som er til ære for Jehova, vil våre åndelige forrådslagre bli fylt med overflod. Vår glede — symbolisert ved ny vin — vil «flyte over».

Ber vi ikke tillitsfullt til Jehova også angående vårt daglige behov for materiell føde? (Matteus 6: 11) Alt vi har, har vi i virkeligheten fått av vår kjærlige, himmelske Far. Jehova vil øse ut ytterligere velsignelser i den grad vi bruker våre verdifulle ting til hans pris. — 1. Korinter 4: 7.

Ta imot Jehovas tukt

Hvis vi skal utvikle et fortrolig vennskap med Jehova, spiller tukt en viktig rolle, noe kong Salomo understreker i dette rådet: «Forkast ikke Jehovas tukt, min sønn; og avsky ikke hans irettesettelse, for den som Jehova elsker, irettesetter han, slik som en far gjør med en sønn som han har behag i.» — Ordspråkene 3: 11, 12.

Men det er kanskje ikke så lett for oss å ta imot tukt. «Ingen tukt [synes] i øyeblikket å være til glede, men til sorg,» skrev apostelen Paulus, «men etterpå gir den dem som er blitt oppøvd ved den, fredelig frukt, nemlig rettferdighet.» (Hebreerne 12: 11) Irettesettelse og tukt er en nødvendig del av den opplæring som gjør at vi får et nærere forhold til Jehova Gud. Den rettledning som kommer fra ham — enten vi får den av foreldrene våre, gjennom den kristne menighet eller ved å meditere over hans Ord under vårt personlige studium — er et uttrykk for hans kjærlighet til oss, og vi gjør klokt i å ta imot den.

Hold fast ved visdom og skjelneevne

Kong Salomo understreker deretter hvor viktig det er at vi har visdom og skjelneevne når vi skal utvikle et nært forhold til Gud. Han sier: «Lykkelig er det menneske som har funnet visdom, og det menneske som oppnår skjelneevne, for å få den som vinning er bedre enn å få sølv som vinning, og å få den som utbytte er bedre enn gull. . . . Den er et livets tre for dem som griper den, og de som har et fast grep om den, skal prises lykkelige.» — Ordspråkene 3: 13—18.

Salomo minner oss om den visdom og skjelneevne som kom til uttrykk i Jehovas underfulle skapergjerninger: «Jehova selv grunnla jorden med visdom. Han grunnfestet himlene med skjelneevne. . . . Min sønn, måtte de aldri vike fra dine øyne. Vern om praktisk visdom og tenkeevne, og de vil vise seg å være liv for din sjel og ynde for din hals.» — Ordspråkene 3: 19—22.

Visdom og skjelneevne er gudgitte egenskaper. Vi trenger ikke bare å framelske dem, men også å holde fast ved dem ved alltid å ta vårt studium av Bibelen alvorlig og anvende det vi lærer. «Da skal du vandre trygt på din vei,» fortsetter Salomo, «og din fot skal ikke støte mot noe.» Han tilføyer: «Når du legger deg, vil du ikke føle redsel; og du kommer visselig til å legge deg, og din søvn skal være behagelig.» — Ordspråkene 3: 23, 24.

Ja, vi kan vandre i trygghet og kan sove med fred i sinnet mens vi venter på den dagen som kommer som en tyv, og som vil bringe en «plutselig tilintetgjørelse» over Satans onde verden. (1. Tessaloniker 5: 2, 3; 1. Johannes 5: 19) Selv under den forestående store trengsel kan vi være forvisset om følgende: «Du skal ikke behøve å frykte for noe som framkaller plutselig redsel, heller ikke for uværet over de onde, for det kommer. For Jehova selv skal virkelig vise seg å være din tillit, og han skal visselig bevare din fot mot å bli fanget.» — Ordspråkene 3: 25, 26; Matteus 24: 21.

Gjør det som er godt

Den vise kong Salomo gir oss så dette rådet: «Unnlat ikke å gjøre noe godt mot dem som det tilkommer, når det står i din hånds makt å gjøre det.» (Ordspråkene 3: 27) Å gjøre godt mot andre innebærer at vi gavmildt bruker våre ressurser til gagn for dem. Det er mange måter vi kan gjøre godt på, men er ikke det å hjelpe andre til å komme i et nært forhold til den sanne Gud det aller beste vi kan gjøre for dem nå i «endens tid»? (Daniel 12: 4) Dette er så avgjort en tid til nidkjært å delta i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler. — Matteus 28: 19, 20.

Deretter nevner Salomo noen ting vi må unngå å gjøre: «Si ikke til din neste: ’Gå, og kom tilbake, og i morgen skal jeg gi’, når det finnes noe hos deg. Finn ikke på noe ondt mot din neste når han bor hos deg og føler seg trygg. Trett ikke med et menneske uten grunn, når han ikke har gjort deg noe ondt. Bli ikke misunnelig på voldsmannen, og velg ikke noen av hans veier.» — Ordspråkene 3: 28—31.

Salomo understreker deretter hva som er grunnen til at han har kommet med denne veiledningen: «For den som går krokveier, er en vederstyggelighet for Jehova, men de rettskafne har Hans fortrolige vennskap. Jehovas forbannelse er over den ondes hus, men de rettferdiges tilholdssted velsigner han. Når det gjelder spottere, så vil han selv spotte, men overfor de saktmodige vil han vise velvilje. Ære skal de vise få i eie, men tåpene opphøyer vanære.» — Ordspråkene 3: 32—35.

Hvis vi ønsker å ha Jehovas fortrolige vennskap, kan vi ikke gå krokveier og legge planer som er til skade for andre. (Ordspråkene 6: 16—19) Det er bare hvis vi gjør det som er rett i hans øyne, at vi kan ha hans gunst og velsignelse. Kanskje vil vi i tillegg bli vist en ære vi ikke har søkt å oppnå, når andre legger merke til at vi handler i samsvar med guddommelig visdom. La oss derfor ikke gå krokveier, slik det er vanlig i denne onde og voldspregede verden. La oss heller bestrebe oss på å følge en rettskaffen kurs og utvikle et fortrolig vennskap med Jehova!

[Bilder på side 25]

«Ær Jehova med dine verdifulle ting»

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del