De unge spør . . .

Hvordan kan jeg bruke pengene mine forstandig?

«DE UNGE her i landet blir i dag oppdratt til å bruke penger.» Det var den konklusjon Lester Rand kom til etter å ha foretatt en undersøkelse vedrørende amerikanske tenåringers pengeforbruk. Ifølge Rand brukte amerikanske ungdommer hele 39,1 milliarder dollar (cirka 260 milliarder kroner) på bare et år! Og hva bruker de pengene til?

De amerikanske forskerne Norman og Harris sier: «En eller annen form for underholdning, spesielt musikk, står høyt oppe på nesten alle lister. . . . Tenåringer som kjører bil, bruker størstedelen av pengene sine til bensin, reparasjoner og alminnelig vedlikehold. Svært mange andre bruker pengene sine til en hel del ’tomme kalorier’. Pizza, leskedrikker og hamburgere står øverst på listen. Jenter synes å bruke mer penger til klær enn gutter gjør, og tenåringsjenter er naturligvis litt av en inntektskilde for kosmetikkindustrien.»

Utgifter til bil, mat og underholdning kan riktignok være helt berettiget. Men bruker tenåringer alltid pengene sine forstandig?a Og kan det tenkes at en arbeidende ungdom har økonomiske forpliktelser utover det å kjøpe ting til seg selv?

Hvordan du kan være økonomisk

La oss for eksempel se på det å gjøre innkjøp. De fleste unge liker å gå i butikker, spesielt hvis de har penger på lommen. Men er det egentlig så klokt å kjøpe alt du ser og har lyst på?

En undersøkelse som ble foretatt blant 600 personer i England, viste at 62 prosent av de spurte som var mellom 15 og 19 år, gjorde impulskjøp i hvert fall en gang iblant. (Adolescence, høsten 1982) Men den som er forstandig, tenker på forhånd igjennom hva han eller hun trenger. Så hvorfor ikke lage en liste over det du skal kjøpe, før du går ut for å handle, og så begrense dine innkjøp til det som står på listen? Det er dessuten interessant å merke seg et råd forfatterne Shaw og Berry kommer med i boken Options: «Når du går ut for å handle, bør du bare ta med nok penger til at du kan kjøpe det du virkelig trenger, eller det du har planlagt å kjøpe.»

Tidsskriftet Adolescence skrev også at det eldre forbrukere er opptatt av når de skal kjøpe et plagg, er om det er praktisk og av god kvalitet, mens de unge er mer opptatt av om det er moderne. Er det slik med deg? Hvis det er det, bør du forandre litt på dine innkjøpsvaner. Før du bruker dine surt ervervede penger på et klesplagg, bør du tenke over hvor lenge du kan bruke det. Kan du bruke det i noen år? Eller vil det være umoderne om noen måneder?

Vær også opptatt av kvalitet. En billig vare som er av dårlig kvalitet, kan koste deg mer i det lange løp ettersom den kanskje må repareres eller skiftes ut. Se deg derfor litt om når du skal gjøre innkjøp. Hvis det dreier seg om et klesplagg, så undersøk hva slags stoff det er. Kan det vaskes? Hvis ikke, hvor ofte må det da renses? Dette er faktorer du bør ta i betraktning før du kjøper noe.

En ungdom som heter Lyshondra, har lært noe verdifullt av sine foreldre når det gjelder å gjøre innkjøp. Hun sier: «Jeg pleier å handle sammen med mor, og hun har lært meg å være på utkikk etter ting som er på salg, slik at jeg kan få mer igjen for pengene.» En annen måte er å vente med å kjøpe noe til slutten av sesongen når det er billigsalg overalt. Phyllis, en ung dame som allerede er erfaren når det gjelder å gå på salg, sier: «Jeg kan ikke huske at jeg har kjøpt noe til ordinær pris. Jeg ser etter ting som er på salg, og jeg liker forretninger som fører brukte ting. Folk tror at klærne mine er nye!»

Hjelp til med husholdningsutgiftene!

Har du en deltidsjobb eller en jobb etter skoletid? Bruker du i så tilfelle alle pengene på deg selv og tenker som så at det er dine foreldres ansvar å forsørge deg? Men når var det egentlig foreldrene dine sist brukte penger bare på seg selv? Deler ikke de det meste av sine midler med familien? Er det ikke da rimelig at du hjelper til med husholdningsutgiftene?

«Det gjør jeg,» svarte unge Stephanie da hun ble spurt om dette. Hun og tre andre familiemedlemmer er Jehovas vitner og tjener som heltidsforkynnere. «Det er nødvendig,» sier Stephanie, «og det gir oss god øvelse, for det finnes ikke noe sted en kan bo uten å hjelpe til med utgiftene.» En ungdom som heter Albert, sier: «Det er bare en del av mitt ansvar. Hvis jeg ikke bodde hjemme, måtte jeg jo ha gjort det uansett. Derfor synes jeg at jeg bør gi villig.»

Det kan nok være at foreldrene dine ikke venter noe av deg. Men en ungdom som heter Tommy, sa noe vesentlig: «Jeg synes bare det er rettferdig. De satte meg til verden og har tatt seg av meg til nå, og jeg bør derfor gjøre noe til gjengjeld.»

De velsignelser det bringer å være gavmild

«Den som sprer velsignelse, trives godt, den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv,» sier Bibelen i Ordspråkene 11: 25. Når du får lønning, kan det være fristende å tenke på alt du kan kjøpe til deg selv. Men Jesus sier: «Det er en større lykke å gi enn å få.» — Apostlenes gjerninger 20: 35.

En må nødvendigvis ha den rette balanse i så henseende. Å være gavmild betyr ikke at en skal gi så mye at en selv blir fattig. «Jeg bruker mange penger til gaver, og pengene bare forsvinner mellom fingrene mine,» sa en ungdom. «Jeg tror at 85 prosent av pengene mine går til det.» Men glem aldri at Gud legger merke til gode gjerninger som blir gjort av et rett motiv. Ja, Ordspråkene 19: 17 sier: «Den som hjelper en stakkar, låner til Herren, og Herren gir ham igjen for hans velgjerning.»

Ordspråkene 3: 9, 10 trekker fram en annen måte du kan vise gavmildhet på: «Gi Herren ære med det du eier, med førstegrøden av hele din avling. Da skal din matbod rikelig fylles, dine pressekummer flyte over av most.» I bibelsk tid måtte Jehovas tilbedere i Israel gi frivillige gaver av førstegrøden av sin avling. Det skulle være til underhold av de levittiske prestene som tjente ved templet i Jerusalem. Jehovas vitner i dag tilber ikke i et bokstavelig tempel, men de forstår at det på lignende måte trengs midler til vedlikehold av deres tilbedelsessentrer (som kalles Rikets sal). Den 18 år gamle Albert sier: «Jeg har satt meg som mål å gi et bidrag hver gang jeg er i Rikets sal.»

Misunnelsens snare

Alle ungdommer har riktignok ikke økonomiske ressurser til å kjøpe og å bruke penger slik som det er blitt beskrevet her. Og hvis andre har noe som du ikke har, er det lett å bli misunnelig. Den unge Darnell innrømmer for eksempel: «Jeg har en tendens til å se på hva andre har, og så sier jeg: ’Å! Så flott!’ » Men i stedet for å dvele ved saken forsøker han å bekjempe disse følelsene.

Det å ønske seg fine ting er ingen synd. Men tillater du deg å bli bedrøvet fordi du ikke har råd til noe du har lyst på? Nærer du til og med en slags uvilje mot dem som tilfeldigvis har mer enn du? Husk da på det rådet Jesus Kristus gav i Lukas 12: 15: «Pass dere for pengebegjær! For det er ikke det en eier, som gir livet, selv om en har overflod.»

Det vil alltid være noen som har mer enn du. Og det å forsøke å holde tritt med den ene eller den andre fører bare til hjertesorg og mange lidelser. Apostelen Paulus sier: «For vi har ikke hatt noe med oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.» — 1. Timoteus 6: 7, 8.

Hvis vi har et riktig syn på penger, kan de være som en nyttig tjener. Lær deg å spare penger. Lær deg å bruke dine midler med forstand og forsiktighet. Penger bidrar så avgjort til å opprettholde vårt liv og kan gjøre det mer behagelig. Men som en ungdom som heter Matthew, sier: «Det er nødvendig med penger, men de betyr ikke alt. Penger er ikke hovedsaken. Vi trenger jo penger for å leve, men de bør aldri få større betydning for oss enn familien eller Jehova.»

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 13]

Amerikanske ungdommer brukte hele 39,1 milliarder dollar (260 milliarder kroner) på bare et år!

[Bilde på side 15]

Har du en jobb? Hjelper du da villig til med husholdningsutgiftene?