De unge spør . . .
Hvordan kan jeg unngå å leke med umoralen?
«Før mente jeg at det var helt i orden å kline, at det bare var en måte å gi uttrykk for kjærlighet og andre dype følelser på. Jeg trodde jeg kunne stoppe før jeg gjorde noe alvorlig, som å drive utukt. Men jeg tok sørgelig feil.» Det skrev en ung kvinne som het Vera, og som hadde gjort seg skyldig i seksuell umoral.a
KRISTNE ungdommer vet at Bibelen fordømmer sex før ekteskapet. (1. Korinter 6: 9, 10) Men noen av dem er kanskje ikke klar over at Bibelen også fordømmer det å leke med seksuell umoral — å bli så intim at en klart beveger seg inn på et område som er forbeholdt ektepar.b (Galaterne 5: 19) Betyr dette at det er galt å gi uttrykk for hengivenhet? Overhodet ikke.
Bibelen forteller om en pike fra Sjulam og en gjetergutt som var forlovet. Deres forhold var helt rent moralsk sett. Men det er tydelig at de på noen måter gav uttrykk for sin hengivenhet for hverandre før de giftet seg. (Høysangen 1: 2; 2: 6; 8: 5) Noen som har følge i vår tid, føler kanskje også at det å holde hverandre i hånden og gi hverandre en klem er passende måter å gi uttrykk for sin hengivenhet på når det ser ut til at de snart skal gifte seg.c
Det er altfor lett å bli revet med og begynne å leke med umoralen, også for par som har redelige hensikter. Hvordan kan de unngå å gjøre det?
Ved å «være på vakt»
I Salme 119: 9 spurte salmisten: «Hvordan kan den unge holde sin sti ren?» Hva var svaret? Ifølge New World Translation lyder det: «Ved å fortsette å være på vakt i samsvar med ditt ord.» Én måte å være på vakt på er å passe på hva slags venner en har. «Vennene mine øver alltid press på meg og prøver å få meg til å løpe linen ut,» sier en amerikansk gutt som heter Nakia. Bibelen kommer med denne advarselen: «Dårers venn går det ille.» (Ordspråkene 13: 20) Et ungdomsblad kom derfor med et godt råd da det sa: «Gå inn for å finne nye venner, som har de samme verdinormer som deg.»
En annen måte å være på vakt på er å unngå situasjoner hvor en kan bli fristet. Tenk på det som skjedde da forloveden til piken fra Sjulam bad henne ut på en romantisk spasertur. Motivet var uskyldig nok; han ville bare at de skulle nyte den vakre våren sammen. Likevel ble pikens eldre brødre ’sinte på henne’. Ikke slik å forstå at de ikke stolte på det unge paret. Men de visste så godt hvilke fristelser som kunne oppstå hvis de fikk være alene under romantiske forhold. Hva ble løsningen? De eldre brødrene satte en stopper for parets romantiske planer og gav søsteren sin en krevende jobb som ville holde henne travelt opptatt. — Høysangen 1: 6; 2: 8—15.
Å være alene under romantiske forhold skaper også farlige situasjoner i dag. En tenåring som vi kan kalle Maria, forteller: «Vi hadde som regel anstand når vi var sammen.» Men én gang befant de seg alene i en leilighet. «Vi lot oss rive med. Vi var bare dumme som lot det skje. Vi hadde ment at ’det kommer ikke til å skje med oss’. Men nå vet jeg at en må ha anstand hele tiden, uansett. Hvis en ikke kan finne noen som kan være sammen med en, må en ta andre forholdsregler. Vi sluttet å være på vakt.»
Du behøver ikke å slutte å være på vakt! Hvis du har følge med en, bør dere nøye planlegge den tiden dere er sammen. Hvis det er mulig, bør dere være sammen i en gruppe eller i hvert fall være nøye med å ha anstand. Unngå risikofylte situasjoner, for eksempel det å være alene sammen i en parkert bil eller i en leilighet. Det er vanligvis tryggere å nyte hverandres selskap hvis dere har andre rundt dere, hvis dere for eksempel går på museer, går ut og spiser eller går en tur sammen. Dere kan også huske på det som står i Hosea 4: 11: «Vin og annen rusdrikk gjør ende på forstanden.» Ettersom alkohol har en tendens til å fjerne hemninger, er det fornuftig å være svært forsiktig med alkohol, også om du skulle være gammel nok til å nyte det.
Sett grenser
Ordspråkene 13: 10 (NW) kommer med et annet viktig råd: «Hos dem som rådslår med hverandre, er det visdom.» Ikke vent med å trekke opp grensene til dere befinner dere i en følelsesladet, romantisk situasjon. To som har følge, gjør klokt i å sette grenser på forhånd, i åpent å drøfte hvilke måter det er passende å gi uttrykk for sin hengivenhet på. Men begge to må følge prinsippet i Efeserne 4: 25: «Tal sannhet, enhver av dere med sin neste.»
Sett at en ung kvinne føler at hennes forhold til en ung mann har nådd det punkt da det er på sin plass med et godnattkyss. Den unge mannen mener kanskje på sin side at et kyss ville være en for stor fristelse, hans egne følelser tatt i betraktning. Kanskje han handler mot bedre vitende fordi han er redd for å miste henne, eller fordi han føler at han er forpliktet til å gjøre som hun vil. Selv om han måtte føle seg brydd, bør han tale sannhet og fortelle hvordan han egentlig føler det. Ettersom kristen kjærlighet ’ikke søker sine egne interesser’, bør begge to respektere den andres følelser — og samvittighet — i dette spørsmålet. (1. Korinter 13: 5; 1. Peter 3: 16) Det kan selvfølgelig være vanskelig og pinlig å snakke om et slikt ømtålig emne, spesielt i begynnelsen av et forhold. Men det kan ha mye å si for at det ikke skal oppstå alvorlige problemer senere. Deres evne til å prate sammen om disse tingene kan dessuten være en indikasjon på hvilke muligheter det er for at forholdet skal kunne bli et solid ekteskap.
’Du ville ha gjort det hvis du var glad i meg’
Trass i de beste forsetter kan det likevel være at en situasjon begynner å bli for het. Da er det på tide å snakke ut! Vennlig, men bestemt bør du tråkke inn bremsen, for å si det slik. Gå din vei om nødvendig. (Jevnfør Ordspråkene 23: 2.) Hva om den andre ikke vil respektere fornuftige grenser og fortsetter å presse deg for å få deg til å gå for langt? Noen ungdommer har dessverre latt seg lure av slike lett gjennomskuelige uttalelser som: ’Du ville ha gjort det hvis du var glad i meg’, eller: ’Alle gjør det’, eller til og med: ’Vi skal jo gifte oss snart, så da er det vel greit?’ Som i bibelsk tid er det noen som prøver å forføre ’med lokkende ord og falske lepper’. (Ordspråkene 7: 21; jevnfør Salme 5: 10.) La deg ikke skremme av slike forsøk på å overtale deg!
For det første vil en som virkelig er glad i deg, aldri prøve å få deg til å gjøre noe som krenker din kristne samvittighet, eller som får deg til å føle deg ille til mote. (1. Korinter 13: 5) For det andre er det simpelthen ikke sant at ’alle gjør det’. Og selv om alle gjorde det, ville ikke det bety at du skulle gjøre det. Husk prinsippet i 2. Mosebok 23: 2: «Følg ikke mengden i det som er ondt!»
Når det gjelder løftet om å gifte seg, gir ikke Bibelen et eneste sted forlovede par tillatelse til å oppføre seg som ektefolk. Og merk deg den triste statistikken som er gjengitt i boken The Compleat Courtship av Nancy Van Pelt: «Over 33 prosent av de jentene som hadde seksuell erfaring, trodde at de skulle gifte seg med gutten, da de første gang hadde seksuell omgang — men det var få av dem som gjorde det. Av de seksuelt aktive guttene som ble spurt, var det imidlertid bare sju prosent som trodde at de kom til å gifte seg med den unge kvinnen. Ett av to var tilfellet — enten førte hun seg selv bak lyset, eller så fortalte ikke han henne sannheten. Det ene er nok like riktig som det andre.» Et klokt ordspråk lyder: «En troskyldig mann tror alt som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.» — Ordspråkene 14: 15.
Når følelsene har tatt overhånd
En tysk ungdom som heter Thomas, innrømmer: «Jeg hadde følge med en jente, og vi gikk nokså langt. Men det virket som om vi alltid klarte å stoppe i tide. Det fikk meg til å tro at jeg hadde kontroll over meg selv.» Dette selvbedraget førte til at han gjorde seg skyldig i seksuell umoral. Husk Bibelens advarsel: «La derfor den som mener at han står, vokte seg så han ikke faller.» — 1. Korinter 10: 12.
Men hva om et par likevel skulle gå for langt? En ung mann som heter John, sier: «Da min forlovede og jeg fikk følge, oppførte vi oss på en ærbar måte. Men én gang begynte vi å kysse og kjæle — vi gikk nesten så langt at vi drev utukt. Det var da jeg bestemte meg for å snakke med en av de eldste i menigheten.» Ja, når et par lar det gå så langt, trenger begge to hjelp! Dere må ikke bedra dere selv og tro at dere kan løse problemet på egen hånd. «Jeg bad: ’Hjelp oss, så vi ikke gjør det igjen,’» innrømmer en ungdom. «Noen ganger virket det, men et par ganger gjorde det ikke det.» Bibelen kommer derfor med et godt råd når den sier: ’Kall til deg menighetens eldste.’ (Jakob 5: 14) Disse kristne tilsynsmennene kan gi de råd eller den irettesettelse som er nødvendig for at deres forhold til hverandre — og ikke minst deres forhold til Gud — skal komme på rett kjøl igjen.
Det er imidlertid langt bedre å ta fornuftige forholdsregler, å trekke opp grenser på forhånd og å være fast bestemt på å holde seg ren i Guds øyne. På den måten kan du unngå ulykke.
[Fotnoter]
a Noen av navnene er forandret.
b Se artikkelen «De unge spør . . . Hva vil det si å ’gå for langt’?» i nummeret for 22. oktober 1993.
c I noen deler av verden blir det oppfattet som upassende og støtende at ugifte gir uttrykk for hengivenhet i andres påsyn. De kristne passer på at de ikke oppfører seg på en måte som kan få andre til å snuble. — 2. Korinter 6: 3.
[Bilde på side 17]
Et fornuftig par vil ikke gi uttrykk for sin hengivenhet på en upassende måte