SKINNENDE

I Jesaja 14: 12 (NV, Ro, Yg) blir uttrykket «du skinnende» brukt som en beskrivende benevnelse på «Babylons konge». (Jes 14: 4) Det hebraiske uttrykket som blir gjengitt slik, er avledet av en rot som betyr «å skinne; å lyse». (Job 29: 3) Gjengivelsen «Lucifer» (KJ, Da) kommer fra den latinske oversettelsen Vulgata. Andre bibeloversettelser bruker uttrykk som «du strålende stjerne» (EN, NB) eller «du morgenstjerne» (NO).

Det blir sagt om den «skinnende» at han sier i sitt hjerte: «Over Guds stjerner skal jeg løfte min trone, og jeg skal sette meg på møtefjellet.» (Jes 14: 13) Bibelske vitnesbyrd peker i retning av at det var Sion-fjellet som var «møtefjellet». (Se MØTEFJELLET.) Ettersom stjerner kan være et bilde på konger (4Mo 24: 17; Åp 22: 16), må derfor «Guds stjerner» være kongene i Davids slektslinje, som hersket fra Sion-fjellet. «Babylons konge» (det babylonske dynasti) avspeilte den holdning som Satan, denne tingenes ordnings gud, legger for dagen; han viste at han strebet etter å løfte sin trone «over Guds stjerner» ved å gjøre kongene i Davids slektslinje til sine vasaller og til slutt avsette dem. I datidens verden var «Babylons konge» som en klart lysende stjerne og kunne derfor tituleres «du skinnende».