¹¹ Apostlenes gjerninger 2: 1—4 og 14—21 forteller at Gud utøste den hellige ånd over 120 disipler, både menn og kvinner, på pinsedagen i år 33. Apostelen Peter kunngjorde at dette var det som Joel hadde forutsagt. Men hva med Joels ord om at ’solen skulle formørkes, at månen skulle bli som blod, og at stjernene skulle miste sin glans’? Det er ikke noe som tyder på at dette ble oppfylt i år 33 eller i løpet av de over 30 årene som avslutningen på den jødiske tingenes ordning varte.

12, 13. Hvordan gikk Joels profeti om himmelfenomenene i oppfyllelse?

¹² Denne siste delen av Joels profeti hadde tydeligvis nærmere tilknytning til at ’Jehovas dag kom, den store og skremmende’ — det vil si ødeleggelsen av Jerusalem. Vakttårnet for 1. mai 1967 sa om den trengsel som rammet Jerusalem i år 70: «Det var sannelig en Jehovas dag for Jerusalem og dens innbyggere. Og på denne dagen var det rikelig med ’blod og ild og røykskyer’. Solen klarte ikke å fortrenge det mørke som hvilte over byen om dagen, og månen, hvis farge minnet om blodsutgytelser, ga ikke et fredelig, sølvaktig måneskinn.»c

¹³ Ja, som tilfellet var med andre profetier vi har vært innom, skulle det som Joel forutsa om himmelfenomenene, gå i oppfyllelse når Jehova fullbyrdet sin dom. Det at solen, månen og stjernene ble formørket, var ikke noe som fant sted i løpet av hele den perioden som avslutningen på den jødiske ordning varte, men skjedde da hærstyrkene kom mot Jerusalem. Det er derfor rimelig å trekke den slutning at vi kan vente en større oppfyllelse av denne delen av Joels profeti når Gud begynner å fullbyrde dommen over den nåværende ordning.