Husk de kristne prinsippene

NÅR et barn begynner på skolen, er det å lese og skrive noe av det første det lærer. Disse viktige fagene forbereder barnet på mer avansert stoff, for eksempel samfunnslære, realfag og språk. Hvis et barn ikke får skikkelig tak på lesingen og skrivingen, vil det gå ut over dets framtidige utdannelse.

Det å lære hvordan vi skal tilbe Gud, kan på en måte sammenlignes med dette. Når vi studerer Bibelen, oppdager vi at det er mange grunnleggende sannheter eller prinsipper som vi først må lære. Når vi har fått tak på disse, kan vi gå videre til dypere ting. Men hvis vi ikke fullt ut forstår og tror på disse første prinsippene, vil ikke tilbedelsen vår være lytefri. Vi vil ikke være i stand til å treffe riktige avgjørelser, og troen vår vil lett kunne rokkes.

De grunnleggende prinsippene i Bibelen er ikke vanskelige å forstå. (Se rammen.) De er imidlertid verken bare alminneligheter eller punkter av intellektuell interesse. De er levende, livsviktige sannheter, og forstandige kristne lærer å elske dem. Jehova sier: «Lytt til det jeg sier, min sønn, vend øret til og hør mine ord! Slipp dem aldri ut av syne, bevar dem dypt i ditt hjerte! For de gir liv til den som finner dem, og helsebot for hele kroppen.» — Ordspråkene 4: 20—22; Esekiel 18: 19, 20, 23.

Jesus gjorde imidlertid oppmerksom på at bare noen få ville få virkelig tak på disse prinsippene og leve etter dem, enda de er så viktige. Han sa: «Trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matteus 7: 14) Grunnen til dette er ikke det at prinsippene er skjult på noen måte. Jehova ønsker at menn og kvinner skal leve etter dem og derved arve livet. (2. Peter 3: 9) Han har gjort visdom, kunnskap og forstand tilgjengelig for alle i Bibelen. Og hans vitner oppmuntrer sine medmennesker til å søke disse livgivende opplysningene. På denne måten skjer det bokstavelig at «visdommen roper høyt på gaten». (Ordspråkene 1: 20; 2: 1—9) Men det er andre krefter i arbeid.

Satan har forblindet størstedelen av menneskeheten, slik at de ikke kan se sanne prinsipper. (2. Korinter 4: 4) I tillegg fører menneskenes uavhengige ånd til at de foretrekker å gå sine egne veier i stedet for å se hen til en høyere makt for å få veiledning. På apostelen Paulus’ tid var det også noen av dem som hadde lært de grunnleggende prinsipper, som mistet dem av syne. Derfor skrev han: «Dere trenger noen som på ny kan lære dere de første og grunnleggende ting i Guds ord.» — Hebreerne 5: 12.

Jesus sa dessuten: «Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!» (Matteus 7: 22, 23) Hvorfor vil mennesker som tror de tjener Jesus, bli avvist? Fordi deres «mektige gjerninger» ikke er basert på bibelske prinsipper. Det er som om de ville prøve å studere historie eller vitenskap uten først å lære å lese. Deres gjerninger er ikke basert på sannhet. De gjør derfor urett.

Blir din tilbedelse godkjent?

Kan vi være sikker på at Jesus ikke en dag vil si til oss: ’Bort fra meg, du som gjør urett’? Ja, det kan vi være hvis vår tilbedelse helt igjennom er basert på Bibelens prinsipper. Og det kan den være hvis vi grundig undersøker Bibelen, særlig det Jesus sa. Jesus gikk på den trange, smale veien som fører til livet. Han var i virkeligheten «veien, sannheten og livet». (Johannes 14: 6) Hvis vi gjør det han sier, og følger nøye i hans fotspor, vil vi gå på den samme veien. — Johannes 6: 68; 1. Peter 2: 21.

Jesu første etterfølgere gikk også på den trange, smale veien som fører til livet. Da Jesus døde, gav han dem derfor i oppdrag å lære andre å tilbe Gud. Han gjorde dem også oppmerksom på at han ville komme tilbake og kreve dem til regnskap for det de hadde gjort mens han var borte. — Matteus 24: 46; 25: 14—23; 28: 19, 20.

Med tiden økte tallet på dem som hevdet at de fulgte Kristus, til flere hundre millioner. Men i de fleste tilfelle var ikke alle disse menneskenes tilbedelse basert på bibelske prinsipper. Så da Jesus var blitt innsatt som konge i himmelen i 1914 og ’kom tilbake’ for å kreve dem som hevdet at de var hans etterfølgere, til regnskap, hva fant han da? Millioner av mennesker som gav seg ut for å være kristne, var engasjert i den frykteligste krigen i menneskenes historie inntil da.

Ja, det store flertall av såkalte kristne handlet stikk i strid med grunnleggende prinsipper i Bibelen. Det fantes imidlertid en gruppe virkelige kristne som bestrebet seg på å følge gudgitte prinsipper, og som også lærte andre i denne krigsgale verden som var villig til å høre om disse prinsippene. Disse menneskene ble samlet inn, og med tiden sluttet en stor skare likesinnete seg til dem. (Matteus 24: 31; Åpenbaringen 7: 4, 9, 10) De følger fortsatt livgivende prinsipper, forteller andre om Guds storslåtte hensikter, kommer sammen som én hjord og bestreber seg på å leve i samsvar med Guds vilje. — Romerne 12: 2.

Et livsviktig bibelsk prinsipp

Dette har ikke vært lett. For det første har disse sanne kristne måttet kjempe mot sin egen ufullkomne, syndige natur. Og de må leve i en verden som er fullstendig i opposisjon til de verdinormer og prinsipper som de prøver å leve etter. Det er som apostelen Johannes sa: «Hele verden er i den ondes vold.» (1. Johannes 5: 19, LB) Guds sanne tilbedere i dag må derfor ha klart for seg et livsviktig prinsipp som Jesus fastsatte: «De [kristne] er ikke av verden.» — Johannes 17: 16.

Jehova tvinger ingen til å tjene seg, men de som velger å gjøre det, må se nøkternt på sin beslutning. De må for eksempel være på det rene med at de aldri kan bli populære i denne verden. (Matteus 24: 9) Disippelen Jakob kom med denne advarselen: «Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.» (Jakob 4: 4) Og apostelen Paulus sa: «Hva har rettferd med urett å gjøre?» Han sa også: «Hva forener en troende og en vantro?» Deretter siterte han Jehovas egne ord: «Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke noe urent!» — 2. Korinter 6: 14—17; Efeserne 5: 11.

Hvordan kan vi ’skille oss fra dem’? Selvfølgelig ikke ved bokstavelig talt å isolere oss fra verden. Men vi kan unngå å ’trekke i ulikt spann, sammen med vantro’. Vi kan unngå ’dårlig selskap som ødelegger gode vaner’. (1. Korinter 15: 33) Og vi kan holde oss unna denne verdens ånd, den selviske, uærlige og materialistiske ånd og det hektiske jag etter fornøyelser. (2. Timoteus 3: 1—5) De som holder seg atskilt fra denne verdens lyster, får denne hjertevarmende forsikringen: «Den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — 1. Johannes 2: 15—17.

De som følger grunnleggende prinsipper

Er det mulig i dag å følge Bibelens prinsipper og gå på den smale vei som fører til livet? Ja, til og med barn kan gjøre det. To barn i Brasil oppførte seg så pent på skolen at læreren deres spurte om moren ville komme og snakke om hva som var grunnen til det. Moren fortalte at det var fordi de fulgte Bibelens prinsipper med hensyn til det å være lydige mot foreldrene og andre som hadde myndighet. (Efeserne 6: 1—3) Ved slutten av skoleåret fikk de anledning til å fortelle hele klassen om de godene en oppnår ved å følge Guds vei.

Jesus uttalte følgende prinsipp: «Det er ikke det en eier, som gir livet, selv om en har overflod.» (Lukas 12: 15) En fremgangsrik lege i Japan lærte dette, og til stor overraskelse for kollegene omsatte han prinsippet i praksis. Han forlot den innbringende stillingen og drog til en liten by hvor han kunne være til åndelig hjelp for dem som bodde der. Det at han ofret materielle goder, berøvet ham ikke lykken. Derimot finner både han og hans kone nå større glede i å bringe livets ord ut til andre.

Bibelen sier: «Drankeren og fråtseren blir fattig.» (Ordspråkene 23: 21, EN) Dette er en tydelig advarsel mot å bli avhengig av noe som er vanedannende. Vi blir også advart mot misbruk av narkotiske stoffer: «Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: . . . avgudsdyrkelse og trolldom [gresk: pharmakía, ’bruk av legemidler, gift’].» (Galaterne 5: 19, 20) Apostelen Paulus sier også: «La oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel.» — 2. Korinter 7: 1.

Det å røyke tobakk og å bruke andre vanedannende stoffer er klart i strid med disse bibelske prinsippene og er derfor «urett». (Matteus 7: 23) Alle tjenere for Gud som forurenser seg selv med slike stoffer, vil oppdage at Gud ikke godtar deres tilbedelse. Hundretusener har derfor tatt det skritt å slutte å bruke vanedannende stoffer, og som følge av dette har de oppnådd både åndelige og fysiske goder. Det er selvfølgelig ikke alltid lett å avlegge slike urene vaner.

En ung mann i Michigan i USA lærte om Gud og hans prinsipper av noen Ordets tjenere som kom til døren hans. Han likte det han hørte, og forstod at det ikke var forenelig med tilbedelsen av Jehova å røyke marihuana og tobakk. Han sier: «Jeg hadde ingen problemer med å slutte med narkotika, som jeg hadde nytt. Men det tok meg i hvert fall seks måneder å slutte å røyke sigaretter.» Han fikk hjelp fra medkristne og gjennom bønn. Nå lever han et rent liv i samsvar med Bibelens prinsipper. Han kan glede seg over å ha ren samvittighet, et godt forhold til Gud og oppbyggende kristent fellesskap. Han sier at han egentlig ikke visste hva en venn var, før han ble en kristen.

Å følge rettferdige prinsipper er virkelig å gå på visdommens vei. Og visdom er mer verdifullt enn det fineste gull. Gå selv på den veien. Det vil bringe pris til Jehova og gi deg evige velsignelser. — Salme 19: 8, 11; Ordspråkene 16: 16.

[Ramme på side 27]

Prinsipper er grunnleggende sannheter eller fundamentale lover som andre sannheter eller lover kan bli utledet av. Her følger noen eksempler:

□ «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.» — Matteus 22: 37.

□ «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» — Matteus 7: 12.

□ «Vennskap med verden er fiendskap mot Gud.» — Jakob 4: 4.

□ «Enten dere nå spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære!» — 1. Korinter 10: 31.

□ «Vi som er sterke, må bære svakhetene hos dem som er svake, og ikke bare tenke på oss selv.» — Romerne 15: 1.

□ «La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vårt lovprisningsoffer, det vil si frukt av lepper som priser hans navn.» — Hebreerne 13: 15.

□ «La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles.» — Hebreerne 10: 24, 25.

□ «Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» — Matteus 4: 4.