Jesu liv og tjeneste

Forberedt på forfølgelse

ETTER at Jesus har fortalt sine apostler hvordan de skal utføre forkynnelsesarbeidet, advarer han dem mot forfølgere. Han sier: «Jeg sender dere som sauer blant ulver. . . . ta dere i vare for menneskene! For de skal overgi dere til domstolene og piske dere i synagogene, og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld.»

Etter at Jesus har advart sine etterfølgere om denne voldsomme forfølgelsen, kommer han med dette oppmuntrende løftet: «Når de overgir dere til myndighetene, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. Det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler gjennom dere.»

Jesus fortsetter: «Bror skal angi bror og sende ham i døden, og en far sitt barn; og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død.» Han tilføyer: «Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut helt til slutt, skal bli frelst.»

Forkynnelsen er av aller største betydning, og Jesus understreker derfor nødvendigheten av at hans disipler må være kloke eller forsiktige (NW), så de kan bevare sin frihet til å fortsette arbeidet. «Men når de forfølger dere i den ene byen, så flykt til den neste!» sier han. «Sannelig, jeg sier dere: Dere skal ikke bli ferdig med byene i Israel før Menneskesønnen kommer.»

Jesus gav riktignok disse instruksene, advarslene og oppmuntringene til sine 12 apostler, men de gjaldt også dem som skulle ta del i det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet etter hans død og oppstandelse. Han viste det da han sa at disiplene skulle «hates av alle», ikke bare av israelittene som apostlene skulle forkynne for. Apostlene ble dessuten ikke ført fram for landshøvdinger og konger da Jesus sendte dem ut på deres korte forkynnelseskampanje. De troende ble heller ikke angitt av sin familie og sendt i døden på den tiden.

Da Jesus gjorde det klart at disiplene hans ikke ville bli ferdig med forkynnelsesarbeidet «før Menneskesønnen kommer», sa han derfor profetisk at de ikke ville fullføre forkynnelsen av Guds rike over hele den bebodde jord før den herliggjorte Kongen, Jesus Kristus, kom som Jehovas domsfullbyrder i Harmageddon.

Jesus fortsetter ved å si: «En disippel står ikke over sin mester, en tjener ikke over sin herre.» Jesu etterfølgere måtte derfor vente å bli dårlig behandlet og forfulgt, akkurat som han var blitt, når de forkynte Guds rike. Likevel sier han: «Vær ikke redde for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete.»

Jesus ble et eksempel med hensyn til dette. I stedet for å inngå kompromiss og bryte sin lojalitet overfor den allmektige, Jehova Gud, led han fryktløst døden. Ja, Jehova kan ikke bare ødelegge «sjelen» (som i dette tilfellet betyr ens framtidige mulighet som en levende sjel), men han kan også oppreise et menneske til evig liv. For en kjærlig og barmhjertig himmelsk Far Jehova er!

Jesus oppmuntrer deretter sine disipler ved å fortelle en lignelse som viser hvilken kjærlig omsorg Jehova har for dem. «Selges ikke to spurver for en mynt av liten verdi?» spør han. «Likevel faller ikke én av dem til marken uten at deres Far vet det. Ja, hvert hår dere har på hodet, er telt. Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver.»

Budskapet om Riket, som Jesus gir sine disipler i oppdrag å kunngjøre, vil splitte familier, fordi noen familiemedlemmer godtar budskapet mens andre forkaster det. «Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden,» sier han. «Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.» Et familiemedlem som vil ta imot de bibelske sannheter, må derfor være modig. «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd,» sier Jesus. «Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd.»

Jesus avslutter sin undervisning ved å si at de som tar imot hans disipler, også tar imot ham. «Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er disippel — sannelig, jeg sier dere: Han skal ikke miste sin lønn.» Matteus 10: 16—42, vers 29 fra NW.

◆ Hvilke advarsler gav Jesus sine disipler?

◆ Hvilken oppmuntring og trøst gav han dem?

◆ Hvorfor gjelder de instrukser Jesus gav, også de kristne i dag?

◆ På hvilken måte er en disippel av Jesus ikke større enn sin mester?