«Mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett»
«Ta mitt åk på dere og lær av meg.» — MATTEUS 11: 29.
1, 2. a) Hva har du erfart kan gi oss ny styrke? b) Hva må vi gjøre for å få den styrke som Jesus lovte oss?
EN SVALENDE dusj ved slutten av en varm dag eller en natt med god søvn etter en lang og trettende reise er virkelig noe som gir ny styrke. Det samme kan sies om det å bli befridd for en tung byrde eller det å få tilgivelse for synder og overtredelser. (Ordspråkene 25: 25; Apostlenes gjerninger 3: 19) Den nye styrken vi får gjennom slike opplivende erfaringer, virker foryngende på oss og gir oss kraft til å gå videre framover.
2 Alle som føler seg slitne og nedtynget av byrder, kan komme til Jesus, for han lovte dem nettopp dette — ny styrke. Men for å få denne nye styrken som er så ønskverdig, er det noe vi må være villige til å gjøre. «Ta mitt åk på dere og lær av meg,» sa Jesus, «og dere skal finne ny styrke for deres sjeler.» (Matteus 11: 29) Hva er dette åket? Hvordan kan vi få ny styrke ved å bære det?
Et skånsomt åk
3. a) Hva slags åk ble brukt i bibelsk tid? b) Hvordan blir ordet «åk» benyttet i billedlig betydning?
3 Jesus og hans tilhørere levde i et jordbrukssamfunn og visste derfor godt hva et åk er. Et åk er egentlig et langt trestykke med to fordypninger på undersiden, som er beregnet på å ligge over nakken på et par trekkdyr, vanligvis okser, så de kan gå i spann sammen og trekke en plog, en kjerre eller en last. (1. Samuelsbok 6: 7) Det fantes også åk for mennesker. De var enkle trefjøler eller stokker som ble båret over skuldrene med en bør festet til hver ende. Et åk gjorde det mulig for en arbeider å bære tunge bører. (Jeremia 27: 2; 28: 10, 13) Fordi et åk var forbundet med byrder og strev, blir uttrykket ofte brukt i billedlig betydning i Bibelen, som et symbol på myndighet og overmakt. — 5. Mosebok 28: 48; 1. Kongebok 12: 4; Apostlenes gjerninger 15: 10.
4. Hva symboliserer det åket som Jesus tilbyr dem som kommer til ham?
4 Hva er så det åket som Jesus oppfordret folk til å ta på seg når de kom til ham for å få ny styrke? Husk at han sa: «Ta mitt åk på dere og lær av meg.» (Matteus 11: 29) En som lærer, er en disippel. Det å ta på seg Jesu åk betyr derfor ganske enkelt å bli hans disippel. (Filipperne 4: 3) Men dette krever mer enn bare å godta hans lære rent forstandsmessig. Det krever at man handler i samsvar med den — at man gjør den gjerning han gjorde, og lever slik han levde. (1. Korinter 11: 1; 1. Peter 2: 21) Det krever at man er villig til å underordne seg under hans myndighet og under dem som han delegerer myndighet til. (Efeserne 5: 21; Hebreerne 13: 17) Det innebærer å bli en innviet, døpt kristen som godtar alle de privilegier og tar imot alle de forpliktelser som følger med en slik innvielse. Dette er det åket Jesus tilbyr alle som kommer til ham for å finne trøst og få ny styrke. Er du villig til å ta dette åket på deg? — Johannes 8: 31, 32.
5. Hvorfor vil det ikke være hardt å ta på seg Jesu åk?
5 Er det ikke selvmotsigende å si at en kan finne ny styrke ved å ta på seg et åk? Nei, det er det faktisk ikke, for Jesus sa at hans åk er «skånsomt». Det greske ordet som er gjengitt med «skånsomt», kan også bety noe som er godt, velgjørende og behagelig. (Matteus 11: 30; Lukas 5: 39; Romerne 2: 4; 1. Peter 2: 3) Ettersom Jesus var tømmermann av fag, hadde han sannsynligvis laget ploger og åk, og han visste sikkert hvordan han skulle forme og tilpasse åkene så det var mulig å utrette mest mulig så behagelig som mulig. Kanskje fôret han dem med stoff eller skinn. Mange åk blir laget på den måten, så de ikke skal irritere eller gnage mot nakken mer enn nødvendig. Det billedlige «åket» som Jesus tilbyr oss, er også «skånsomt». Selv om det følger visse forpliktelser med det å være en av hans disipler, er det ikke noe som er hardt eller undertrykkende, men forfriskende. De budene som blir gitt av hans himmelske Far, Jehova, er heller ikke byrdefulle. — 5. Mosebok 30: 11; 1. Johannes 5: 3.
6. Hva kan Jesus ha ment da han sa: «Ta mitt åk på dere»?
6 Det er også noe annet som gjør Jesu åk «skånsomt» eller lett å bære. Da han sa: «Ta mitt åk på dere», kan han ha ment én av to ting. Hvis han tenkte på et dobbelt åk, det vil si, den typen som forbinder to trekkdyr så de drar lasset sammen, da innbød han oss til å komme under samme åk som han selv var under. For en velsignelse det ville være å ha Jesus ved vår side til å trekke lasset sammen med oss! Hvis Jesus derimot tenkte på det slags åk som vanlige arbeidere bar, tilbød han oss den hjelp vi trenger for at enhver byrde som vi blir nødt til å bære, skal bli lettere å klare. I begge tilfellene er hans åk virkelig en kilde til ny styrke, for han gir oss denne forsikring: «For jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte.»
7, 8. Hvilken feil begår noen når de føler seg stresset?
7 Hva bør vi så gjøre hvis vi føler at livets problemer holder på å bli så byrdefulle at de ikke er til å bære, og at vi er presset til bristepunktet? Noen har kanskje den feilaktige oppfatningen at det åket som følger med å være en Jesu Kristi disippel, er for tungt eller krevende. I virkeligheten kan det være dagliglivets bekymringer som hviler så tungt på dem. Noen som er i en slik situasjon, slutter å gå på kristne møter eller unnlater å delta i tjenesten fordi de kanskje føler at de da vil få det noe lettere. Men dette er en alvorlig feiltagelse.
8 Vi er klar over at det åket Jesus tilbyr oss, er «skånsomt». Hvis vi ikke setter det riktig på oss, kan det kanskje gnage. I så fall bør vi se nærmere på det åket som hviler på våre skuldrer. Hvis åket av en eller annen grunn er i ustand eller ikke er riktig tilpasset, vil det ikke bare være mer anstrengende å bære det, men det kan også gjøre vondt. Med andre ord, hvis vi begynner å oppfatte teokratiske gjøremål som en byrde, må vi undersøke om vi utfører dem på den rette måten. Hva er vårt motiv for å gjøre det vi gjør? Er vi tilstrekkelig forberedt når vi går på møtene? Er vi fysisk og mentalt forberedt når vi deltar i felttjenesten? Har vi et nært og godt forhold til andre i menigheten? Og framfor alt, hvordan er vårt personlige forhold til Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus?
9. Hvorfor bør det kristne åk aldri være en uutholdelig byrde?
9 Når vi helhjertet tar på oss det åk Jesus tilbyr oss, og lærer å bære det på den rette måten, er det ingen grunn til at det noen gang skulle virke som en uutholdelig byrde for oss. Hvis vi kan se for oss at Jesus befinner seg sammen med oss under det samme åket, vil det ikke være vanskelig for oss å se hvem som egentlig bærer hovedbyrden. Det er omtrent som når en liten gutt går og holder i håndtaket på vognen sin og tror at han skyver den framover, mens det i virkeligheten er moren eller faren som gjør det. Som en kjærlig Far er Jehova Gud fullstendig klar over våre begrensninger og skrøpeligheter, og han dekker våre behov gjennom Jesus Kristus. «Gud skal på sin side fullt ut gi dere alt dere trenger, etter omfanget av hans rikdom i herlighet ved Kristus Jesus,» sa Paulus. — Filipperne 4: 19; jevnfør Jesaja 65: 24.
10. Hvilken erfaring har en kvinne gjort ved å ta sin stilling som en disippel alvorlig?
10 Mange innviede kristne har lært å forstå dette av egen erfaring. Vi kan for eksempel nevne Jenny, som synes det er ganske anstrengende å tjene som hjelpepioner hver måned samtidig med at hun har en krevende verdslig heltidsstilling. Men hun føler at pionergjerningen faktisk hjelper henne til å bevare likevekten. Det å hjelpe folk til å lære Bibelens sannhet å kjenne og se at de forandrer livet sitt så de kan oppnå Guds godkjennelse, er det som gir henne størst glede i hennes travle tilværelse. Av hele sitt hjerte slutter hun seg til det som står i følgende ordspråk: «Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.» — Ordspråkene 10: 22, NW.
En lett byrde
11, 12. Hva mente Jesus da han sa: «Min byrde er lett»?
11 Jesus lover oss ikke bare et «skånsomt» åk, men han forsikrer oss også: «Min byrde er lett.» Et «skånsomt» åk gjør i seg selv arbeidet lettere, og hvis byrden også blir gjort lettere, blir arbeidet virkelig en fornøyelse. Men hva mente Jesus da han sa dette?
12 Tenk på hva en bonde ville gjøre når han ønsket å bruke dyrene sine til et annet arbeid enn før, at han for eksempel ville bruke dem til å trekke en kjerre i stedet for til å pløye en åker. Da ville han først fjerne plogen og så spenne dyrene for kjerren. Det ville være meningsløst om han festet både plogen og kjerren bak dyrene. Likeledes oppfordret Jesus heller ikke folk til å legge hans byrde på toppen av de byrdene de allerede bar. Han sa til sine disipler: «Ingen hustjener kan være slave for to herrer.» (Lukas 16: 13) Jesus tilbød altså folk et valg. Ville de heller fortsette å bære den tunge byrden de hadde, eller ville de legge den av seg og ta imot det han tilbød dem? Jesus oppmuntret dem på en kjærlig måte ved å si: «Min byrde er lett.»
13. Hvilken byrde måtte folk på Jesu tid bære, og hva førte det til?
13 På Jesu tid strevde folk under en tung byrde som var lagt på dem av de undertrykkende romerske herskerne og de formalistiske, hyklerske religiøse lederne. (Matteus 23: 23) Noen forsøkte å kaste av seg det romerske åket ved å ta saken i sine egne hender. De engasjerte seg i politiske stridigheter, men det fikk katastrofale følger. (Apostlenes gjerninger 5: 36, 37) Andre var innstilt på å forbedre sin situasjon ved å gå sterkt inn for materialistiske prosjekter. (Matteus 19: 21, 22; Lukas 14: 18—20) Da Jesus tilbød seg å komme dem til unnsetning ved å innby dem til å bli hans disipler, var ikke alle parat til å ta imot innbydelsen. De nølte med å legge fra seg den byrden de bar, selv om den var tung, og påta seg Jesu byrde. (Lukas 9: 59—62) For en tragisk feiltagelse!
14. Hvordan kan livets bekymringer og materielle ønsker tynge oss ned?
14 Hvis vi ikke passer på, kan vi komme til å begå den samme feilen i vår tid. Når vi blir Jesu disipler, blir vi befridd for å arbeide for de samme mål og verdier som verdens mennesker er opptatt av. Selv om vi likevel må arbeide hardt for å tjene til det nødvendigste til livets opphold, gjør vi ikke dette til det sentrale i vårt liv. Livets bekymringer og forlokkelsen ved materielle bekvemmeligheter kan likevel ha et kraftig grep på oss. Hvis vi tillater det, kan slike ønsker til og med fortrenge den sannheten vi så ivrig har tatt imot. (Matteus 13: 22) Vi kan bli så opptatt av å oppfylle slike ønsker at våre kristne forpliktelser blir trettende oppgaver som vi bare vil se å få gjort og bli ferdig med så fort som mulig. Vi kan selvfølgelig ikke vente å få nye krefter av vår tjeneste for Gud hvis vi utfører den i en slik ånd.
15. Hvilken advarsel kom Jesus med angående materielle ønsker?
15 Jesus pekte på at et liv i tilfredshet ikke er noe vi oppnår ved å få oppfylt alle våre ønsker, men ved å passe på de viktigere ting i livet. «Slutt med å være bekymret for deres sjel, med hensyn til hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, eller for kroppen, med hensyn til hva dere skal ha på dere,» formante Jesus. Han fortsatte: «Betyr ikke sjelen mer enn maten og kroppen mer enn klærne?» Så viste han til himmelens fugler og sa: «De sår ikke og høster ikke og samler ikke i forrådshus; deres himmelske Far før dem likevel.» Om liljene på marken sa han: «De sliter ikke, og de spinner heller ikke; men jeg sier dere at ikke engang Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem.» — Matteus 6: 25—29.
16. Hva har erfaringen lært oss om hva det kan føre til å jage etter materiell vinning?
16 Kan vi lære noe av denne enkle anskuelsesundervisningen? Det er en vanlig erfaring at jo mer et menneske strever for å forbedre sine økonomiske forhold, desto sterkere blir vedkommende innviklet i verdslige gjøremål, og desto tyngre blir den byrden han bærer på sine skuldrer. Verden er full av driftige mennesker som har måttet betale for sine materielle bragder med oppløste familier, havarerte ekteskap, ødelagt helse og annet. (Lukas 9: 25; 1. Timoteus 6: 9, 10) Nobelprisvinneren Albert Einstein sa en gang: «Eiendeler, suksess utad, offentlig oppmerksomhet, luksus — jeg har alltid foraktet alt dette. Jeg tror at en enkel og beskjeden livsstil er det beste for alle.» Denne uttalelsen lyder nesten som en gjentagelse av apostelen Paulus’ enkle veiledning: «Den er virkelig et middel til stor vinning, denne gudhengivenheten sammen med viljen til å klare seg med det en har.» — 1. Timoteus 6: 6.
17. Hvilken livsstil anbefaler Bibelen?
17 Det er et viktig moment vi ikke må glemme. Selv om «en enkel og beskjeden livsstil» har mange fordeler, er det ikke den i seg selv som gir tilfredshet. Det er mange som er tvunget av omstendighetene til å ha en enkel livsstil, men som på ingen måte er tilfredse eller lykkelige. Bibelen oppfordrer oss ikke til å oppgi alle materielle gleder og leve som eremitter. Den legger vekt på gudhengivenhet, ikke på det å klare seg med det en har. Det er kombinasjonen av gudhengivenhet og det å klare seg med det en har, som er «et middel til stor vinning». Hva slags vinning? Senere i det samme brevet peker Paulus på at de som ikke setter «sitt håp til usikker rikdom, men til Gud, . . . i sikkerhet legger seg opp som en skatt en god grunnvoll for framtiden, for at de skal få et fast grep om det virkelige liv». — 1. Timoteus 6: 17—19.
18. a) Hvordan kan en finne sann styrke? b) Hvordan bør vi se på de forandringene som det kan være nødvendig for oss å foreta?
18 Vi vil få ny styrke hvis vi lærer å legge fra oss den personlige tunge byrden som vi kanskje bærer, og tar på oss den lette byrden som Jesus tilbyr oss. Mange som har foretatt forandringer i sitt liv for å kunne delta mer fullstendig i Rikets tjeneste, har funnet veien til et liv i lykke og tilfredshet. Det krever selvfølgelig tro og mot å gå til et slikt skritt, og det kan være hindringer på veien. Men Bibelen gir oss følgende påminnelse: «Den som akter på vinden, får ikke så, den som kikker på skyene, får ikke høste.» (Forkynneren 11: 4) Det er mye som egentlig ikke er så vanskelig når vi først har besluttet oss for å gjøre det. Det later til at det vanskeligste er det å treffe en beslutning. Vi kan slite oss ut med å vegre oss for å påta oss en vanskelig oppgave. Men hvis vi anstrenger oss og tar imot utfordringen, vil det kanskje overraske oss å se hvilken velsignelse som kommer ut av det. Salmisten kom med følgende oppfordring: «Smak og se at [Jehova] er god.» — Salme 34: 9; 1. Peter 1: 13.
«Dere skal finne ny styrke for deres sjeler»
19. a) Hva kan vi vente etter hvert som verdensforholdene blir stadig verre? b) Hva kan vi være forvisset om når vi tar på oss Jesu åk?
19 Apostelen Paulus sa til de kristne i det første århundre: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.» (Apostlenes gjerninger 14: 22) Dette gjelder i vår tid også. Etter hvert som verdensforholdene blir stadig verre, øker påkjenningene på alle som er besluttet på å leve et liv i rettferdighet og gudhengivenhet. (2. Timoteus 3: 12; Åpenbaringen 13: 16, 17) Men vi føler det likevel på samme måte som Paulus da han sa: «Vi er presset på alle måter, men ikke så trengt at vi ikke kan røre oss; vi er rådville, men ikke helt uten utvei; vi blir forfulgt, men ikke latt i stikken; vi blir kastet over ende, men ikke tilintetgjort.» Grunnen til dette er at vi kan stole på at Jesus Kristus vil gi oss den styrke som er over det normale. (2. Korinter 4: 7—9) Hvis vi helhjertet tar på oss det åk å være disipler, vil vi få erfare oppfyllelsen av Jesu løfte: «Dere skal finne ny styrke for deres sjeler.» — Matteus 11: 29.
Kan du forklare dette?
◻ Hva er det skånsomme åket som Jesus tilbød oss?
◻ Hva bør vi gjøre hvis vi føler at vårt åk blir en byrde for oss?
◻ Hva mente Jesus da han sa: «Min byrde er lett»?
◻ Hvordan kan vi sørge for at vår byrde fortsetter å være lett?