«Aldri har noe menneske talt på denne måten»

1, 2. (a) Hva var grunnen til at de betjentene som skulle arrestere Jesus, kom tilbake uten ham? (b) Hva var det som gjorde at Jesus var en dyktig lærer?

FARISEERNE er rasende. Jesus er i tempelet og lærer folk om Jehova. Det er delte meninger blant mange av dem som hører på. Noen tror på Jesus, mens andre vil få ham arrestert. De religiøse lederne er så sinte at de sender noen betjenter for å arrestere Jesus. Men betjentene kommer tilbake uten ham. Overprestene og fariseerne vil ha en forklaring: «Hvorfor har dere ikke ført ham hit?» Betjentene svarer: «Aldri har noe menneske talt på denne måten.» De ble så imponert av det Jesus sa, at de ikke kunne få seg til å arrestere ham.a – Johannes 7:45, 46.

² Det var ikke bare disse betjentene som ble imponert over det Jesus sa. Mange kom til Jesus for å høre på undervisningen hans. (Markus 3:7, 9; 4:1; Lukas 5:1–3) Hva var det som gjorde at Jesus var en dyktig lærer? Som vi så i kapittel 8, elsket han de sannhetene han lærte andre, og han elsket de menneskene han underviste. Han visste også hvordan han skulle undervise på best mulig måte. Nå skal vi se på tre av de gode undervisningsmetodene han brukte, og hvordan vi kan prøve å etterligne dem.

Gjør det enkelt

3, 4. (a) Hvorfor brukte Jesus et enkelt språk når han underviste? (b) Hvorfor er Bergprekenen et godt eksempel på hvor enkelt Jesus snakket når han underviste?

³ Med all den kunnskapen Jesus hadde, kunne han ha brukt mange vanskelige ord. Likevel brukte han alltid enkle ord og uttrykk når han underviste. Mange av dem som hørte på ham, var «vanlige mennesker uten utdannelse». (Apostlenes gjerninger 4:13) Han brydde seg om dem han underviste, og han visste hvor mye de kunne klare å forstå, så han kom aldri med for mye informasjon. (Johannes 16:12) Han snakket på en enkel måte, men likevel var det dype sannheter han lærte andre.

⁴ Tenk for eksempel på Bergprekenen, som vi finner i Matteus 5:3 til 7:27. I denne talen snakket Jesus om dype ting. Men han forklarte dem på en tydelig og enkel måte. Selv et barn kunne forstå det han sa. Så vi er ikke overrasket over at folkemengden – som blant annet besto av mange bønder, gjetere og fiskere – var «svært forundret over den måten han underviste på». – Matteus 7:28.

5. Nevn eksempler på enkle og lærerike ting som Jesus sa.

⁵ Når Jesus underviste, brukte han alltid enkle, korte og lærerike setninger. Måten han underviste på, gjorde det lett for folk å huske det han sa. De hadde jo tross alt ikke trykte publikasjoner på den tiden. Her er noen eksempler på det han sa: «Slutt med å dømme, for at dere ikke skal bli dømt.» «De som er friske, trenger ikke lege, men det gjør de syke.» «Ånden er ivrig, men kroppen er svak.» «Gi keiseren det keiseren har krav på, men gi Gud det Gud har krav på.» «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.»b (Matteus 7:1; 9:12; 26:41; Markus 12:17; Apostlenes gjerninger 20:35) Mange steder er det Jesus sa for nesten 2000 år siden, fortsatt godt kjent.

6, 7. (a) Hvorfor er det viktig at vi bruker et enkelt språk for å gjøre undervisningen vår enkel? (b) Hvordan kan vi passe på at vi ikke kommer med altfor mye informasjon?

⁶ Hvordan kan vi undervise på en enkel og tydelig måte? Det er viktig å bruke ord og uttrykk som folk lett kan forstå. De viktigste sannhetene i Bibelen er ikke vanskelige å forstå. Jehova vil at de som er ydmyke og virkelig ønsker å bli kjent med ham, skal forstå hvem han er, og hva han skal gjøre i framtiden. (1. Korinter 1:26–28) Når vi tenker nøye over hvordan vi kan forklare noe fra Bibelen på en enkel måte, gjør vi det lettere for folk å forstå sannheten.

⁷ Hvis vi skal gjøre det enkelt når vi underviser, må vi passe på at vi ikke kommer med altfor mye informasjon. Når vi leder et bibelkurs, trenger vi ikke å forklare hver eneste detalj. Vi må heller ikke prøve å få eleven vår til å gå igjennom stoffet for fort. Det er viktig å tenke på hva eleven trenger, og hvor mye han eller hun forstår, før vi bestemmer hvor mye stoff vi skal gjennomgå. Målet vårt er at eleven skal begynne å følge Jesus og tilbe Jehova. Derfor må vi gi eleven nok tid, sånn at han eller hun får en god forståelse av sannhetene i Bibelen. Da kommer eleven til å elske det han eller hun lærer, og bruke det i livet sitt. – Romerne 12:2.

Still gode spørsmål

8, 9. (a) Hva var grunnen til at Jesus stilte spørsmål? (b) Hvordan brukte Jesus spørsmål for å hjelpe Peter til å komme fram til den riktige konklusjonen når det gjaldt tempelskatten?

⁸ Jesus brukte ofte spørsmål i undervisningen sin, selv om det mange ganger sikkert ville ha vært raskere for ham å forklare ting selv. Så hva var grunnen til at han stilte spørsmål? Noen ganger stilte han motstanderne sine spørsmål for å avsløre at de var onde, og det førte til at de sluttet å diskutere med ham. (Matteus 21:23–27; 22:41–46) Men mange ganger brukte han spørsmål for å få disiplene til å si hva de mente, og for å få dem til å tenke nøye over ting. Han stilte derfor spørsmål som: «Hva mener dere?», og: «Tror du dette?» (Matteus 18:12; Johannes 11:26) Ved å stille spørsmål hjalp Jesus dem til å forstå og bli glad i det han lærte dem. Vi skal se på et eksempel.

⁹ En gang spurte noen skatteoppkrevere Peter: «Betaler ikke læreren deres tempelskatten?»c Peter svarte med en gang: «Jo.» Etterpå ble Peter hjulpet til å tenke over det han hadde svart. Jesus spurte ham: «Hva mener du, Simon? Hvem får kongene på jorden avgifter eller skatt fra? Fra sønnene sine eller fra andre?» Peter svarte: «Fra andre.» Jesus sa: «Altså er sønnene fritatt for skatt.» (Matteus 17:24–27) Peter visste svaret på disse spørsmålene. Han visste at kongenes sønner ikke måtte betale skatt. Så fordi Jehova er den Kongen som ble tilbedt i tempelet, og fordi Jesus er hans Sønn, trengte ikke Jesus å betale skatt. Jesus brukte gode spørsmål i stedet for å bare fortelle Peter hvordan det var. Det gjorde at Peter selv kom fram til den riktige konklusjonen, og at han sannsynligvis tenkte seg bedre om neste gang han fikk et spørsmål.

10. Hvordan kan vi bruke spørsmål på en god måte når vi forkynner fra hus til hus?

¹⁰ Hvordan kan vi bruke gode spørsmål når vi forkynner? Når vi går fra hus til hus, kan vi stille spørsmål for å starte en samtale, sånn at vi kan få en mulighet til å komme inn på det gode budskap. Hvis det for eksempel er en eldre person som åpner, kan vi spørre på en respektfull måte: «Hvordan har verden forandret seg i den tiden du har levd?» Etter at beboeren har svart, kan vi spørre: «Hva mener du må til for at denne verden skal bli et bedre sted å bo?» (Matteus 6:9, 10) Hvis en person med små barn lukker opp, kan vi spørre: «Har du noen gang lurt på hvordan verden kommer til å være når barna dine har blitt store?» (Salme 37:10, 11) Hvis vi er observante når vi nærmer oss et hus, vil vi kanskje kunne velge et spørsmål som beboeren er interessert i.

11. Hvordan kan vi bruke spørsmål på en god måte når vi leder et bibelkurs?

¹¹ Hvordan kan vi bruke spørsmål på en god måte når vi leder et bibelkurs? Gjennomtenkte spørsmål kan hjelpe oss til å finne ut hva eleven vår tenker og føler. (Ordspråkene 20:5) Se for deg at du studerer leksjon 43 «Hva sier Bibelen om alkohol?» i boken Et håp om en lys framtid?d med en elev. Denne leksjonen handler om å drikke for mye og bli full. De svarene eleven kommer med, kan vise at han eller hun forstår hva Bibelen lærer, men er eleven enig i det? Du kan spørre: Synes du at Guds syn på dette virker fornuftig? Du kan også spørre: Hvordan kan du bruke dette i livet ditt? Husk at det er viktig å være vennlig og respektfull. Vi må aldri stille spørsmål som kan få folk til å bli flaue eller føle seg ukomfortable. – Ordspråkene 12:18.

Vær logisk når du underviser

12–14. (a) Hvordan hjalp Jesus folk til å komme fram til en riktig konklusjon? (b) Hvilken god logikk brukte Jesus da fariseerne påsto at han fikk kraft fra Satan?

¹² Jesus var fullkommen, så han var dyktig til å hjelpe andre til å forstå sannheten. Han var også veldig flink til å bevise at motstanderne hans tok feil. I tillegg hjalp han etterfølgerne sine til å lære viktige sannheter. La oss se på noen eksempler.

¹³ Etter at Jesus hadde helbredet en demonbesatt mann som var blind og stum, kom fariseerne med denne anklagen: «Denne mannen driver demonene ut ved hjelp av Beelsebub [Satan], demonenes hersker.» De forsto altså at man måtte ha overmenneskelig kraft for å kunne drive ut demoner. Men de påsto at Jesus hadde fått kraften sin fra Satan. Anklagen var ikke bare falsk, men også ulogisk. For å vise hvor feil de tok, sa Jesus: «Hvert rike som er i strid med seg selv, kommer til å bli ødelagt, og en by eller en husstand som er i strid med seg selv, vil ikke bestå. Hvis nå Satan driver Satan ut, har han kommet i strid med seg selv. Hvordan skal hans rike da kunne bestå?» (Matteus 12:22–26) Det Jesus i virkeligheten sa, var dette: «Hvis kraften min kommer fra Satan og jeg bruker denne kraften mot ham, betyr ikke det da at Satan motarbeider seg selv? Hvorfor skulle han gjøre det?» Hvordan kunne de si imot dette logiske argumentet?

¹⁴ Men Jesus hadde mer å si som viste hvor feil de tok. Han visste at noen av fariseernes egne disipler hadde drevet ut demoner, så han stilte et enkelt, men virkningsfullt spørsmål: «Hvis jeg driver demonene ut ved hjelp av Beelsebub, hvem er det da som gir deres egne tilhengere kraft til å drive dem ut?» (Matteus 12:27) Jesu argument var dette: «Hvis jeg driver ut demoner ved hjelp av kraft fra Satan, da må tilhengerne deres bruke den samme kraften.» Hva kunne fariseerne si til det? De ville aldri innrømme at disiplene deres fikk kraft fra Satan. Ved å stille dette spørsmålet fikk Jesus dem til å komme fram til en konklusjon som de ikke likte, og som viste hvor feil de tok. Det er virkelig interessant å lese om denne samtalen! Men tenk også på alle de menneskene som var der den dagen. De hørte ikke bare hva Jesus sa, men også hvordan han sa det. Dette må ha gjort det han sa, enda mer overbevisende.

15–17. Nevn et eksempel på hvordan Jesus brukte kontraster for å lære folk om Jehova.

¹⁵ Jesus forklarte også på en logisk måte hvorfor folk kan stole på Jehova og ha ham som venn. For å gjøre det tok han ofte utgangspunkt i noe som folk visste var sant, og så sammenlignet han det med noe annet. Det ga dem enda større grunn til å stole på at det han lærte dem, var sant. Jesus brukte også kontraster for å nå folks hjerte. Nå skal vi se på to eksempler.

¹⁶ En gang spurte disiplene Jesus om hvordan de skulle be. Jesus begynte med å si at selv ufullkomne foreldre gir barna sin «gode gaver». Så konkluderte han: «Når altså dere, enda dere er onde, gir barna deres gode gaver, hvor mye mer vil ikke da deres Far i himmelen gi hellig ånd til dem som ber ham!» (Lukas 11:1–13) Jesus brukte en kontrast for å få fram poenget. Når ufullkomne foreldre gir barna sine det de trenger, kan vi være sikre på at vår Far i himmelen, som er fullkommen og rettferdig, vil gi oss hellig ånd når vi ydmykt ber ham om det.

¹⁷ Jesus brukte også en kontrast en gang han underviste om hvordan man kan takle bekymringer. Han sa: «Tenk på ravnene: De verken sår eller høster, og de har verken låve eller lagerhus, men Gud gir dem mat likevel. Er ikke dere mye mer verdt enn fugler? Tenk på hvordan liljene vokser: De sliter ikke og spinner ingen tråd ... Når Gud på denne måten kler plantene på marken, som er her i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer vil han ikke da kle dere, dere med lite tro!» (Lukas 12:24, 27, 28) Når Jehova bryr seg om fugler og blomster, hvor mye mer bryr han seg ikke da om mennesker som elsker og tilber ham! Det at Jesus underviste på denne måten, må ha gjort stort inntrykk på dem som hørte på ham.

18, 19. Hva kan vi si til en som sier at han eller hun ikke tror på en Gud som man ikke kan se?

¹⁸ Når vi forkynner, ønsker vi å bruke logiske argumenter for å hjelpe folk til å forstå at noe av det de tror på, ikke stemmer. Vi ønsker også å få folk til å forstå at Jehova er kjærlig og bryr seg om dem. (Apostlenes gjerninger 19:8; 28:23, 24) Betyr det at vi må bruke kompliserte forklaringer og argumenter? Absolutt ikke. Jesus lærer oss at den beste måten å hjelpe folk til å forstå sannheten på, er å bruke enkle og logiske argumenter.

¹⁹ Hva kan vi si når vi treffer en som sier at han eller hun ikke tror på en Gud som man ikke kan se? Vi kan få personen til å tenke på en ting han eller hun ser hver dag, og så kan vi hjelpe ham eller henne til å tenke over hvordan denne tingen har kommet dit. Vi kan si: «Hvis du var i et øde område og kom til et vakkert hus der det var mye mat i skapene, ville du helt sikkert ha tenkt at det var noen som hadde bygd huset og fylt skapene. Og når vi ser på den vakre jordkloden vår og all den gode maten som vokser her, er det naturlig å tenke at noen må ha laget alt dette. Bibelen sier det på denne måten: ‘Hvert hus er jo bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.’» (Hebreerne 3:4) Vi vet selvfølgelig at uansett hvor gode og logiske argumenter vi kommer med, er det ikke alle som blir overbevist. – 2. Tessaloniker 3:2.

20, 21. (a) Hvordan kan vi bruke kontraster og sammenligninger for å lære andre om de egenskapene Jehova har, og om det han gjør? (b) Hva skal vi se på i det neste kapittelet?

²⁰ Når vi underviser, enten i felttjenesten eller i menigheten, kan vi også bruke kontraster og sammenligninger for å lære andre om de egenskapene Jehova har, og om det han gjør. Hvis vi for eksempel ønsker å vise at læren om evig pine i et brennende helvete er falsk og lærer folk løgner om Jehova, kan vi kanskje si: «Ville en kjærlig far straffe barnet sitt ved å holde hånden til barnet over en flamme? Absolutt ikke! Så vi kan være helt sikre på at vår kjærlige himmelske Far avskyr selve tanken på at noen skulle bli pint i et helvete.» (Jeremia 7:31) For at en bror eller søster skal forstå at Jehova elsker ham eller henne, kan vi si: «Når selv en liten spurv er veldig verdifull for Jehova, kan du være helt sikker på at Jehova bryr seg om og elsker deg som tilber ham!» (Matteus 10:29–31) Når vi bruker kontraster og sammenligninger, kan vi nå folks hjerte.

²¹ Etter at vi nå har sett på bare tre av de undervisningsmetodene Jesus brukte, kan vi lett forstå at de betjentene som lot være å arrestere ham, ikke overdrev da de sa: «Aldri har noe menneske talt på denne måten.» I det neste kapittelet skal vi se på den undervisningsmetoden som Jesus kanskje er mest kjent for, nemlig bruken av illustrasjoner.