Hvorfor Jehovas vitner holder seg våkne

«Hold dere . . . våkne, for dere vet ikke på hvilken dag deres Herre kommer.» — MATTEUS 24: 42.

1. Hvem gjelder formaningen om å holde seg våken?

BIBELENS formaning lyder: ’Hold dere våkne!’ (Matteus 24: 42) Den gjelder alle Guds tjenere, enten vi er unge eller er kommet opp i årene, enten vi nettopp har innviet oss eller har et langt liv i tjenesten bak oss. Hvorfor er dette så viktig?

2, 3. a) Hvilket tegn beskrev Jesus tydelig, og hva har oppfyllelsen av profetien vist? b) Hvilken omstendighet som blir nevnt i Matteus 24: 42, utgjør en prøve på vår tro, og hvordan?

² Mot slutten av sin tjeneste på jorden forutsa Jesus hva som skulle være tegnet på at han var usynlig nærværende som konge i Riket. (Matteus, kapitlene 24 og 25) Han kom med en tydelig beskrivelse av den tiden han skulle være nærværende som konge — og det som har skjedd som en oppfyllelse av profetien, viser at han ble innsatt som konge i himmelen i 1914. Han pekte også på en omstendighet som skulle utgjøre en prøve på vår tros ekthet i denne tiden. Det var i forbindelse med tidspunktet for når han skulle gå til handling som Domsfullbyrder for å tilintetgjøre den nåværende, onde ordning i den store trengsel, at han sa: «Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen.» Det var med dette i tankene at han sa: «Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag deres Herre kommer.» — Matteus 24: 36, 42.

³ Det at dagen og timen for når den store trengsel begynner, ikke er kjent, krever av dem som hevder at de er kristne, at de lever som sanne kristne hver dag. Vil den måten du bruker livet ditt på, føre til at Herren godkjenner deg når den store trengsel kommer? Eller hvis du skulle dø før den tid, vil han da huske deg som en som lojalt tjente Jehova helt fram til slutten på ditt nåværende liv? — Matteus 24: 13; Åpenbaringen 2: 10.

De første disiplene bestrebet seg på å holde seg våkne

4. Hva kan vi lære av Jesu eksempel når det gjelder å holde seg åndelig våken?

⁴ Jesus Kristus er selv vårt beste eksempel når det gjelder å holde seg våken åndelig sett. Han bad ofte og inderlig til sin Far. (Lukas 6: 12; 22: 42—44) Når han møtte prøvelser og trengsler, stolte han fullt ut på den rettledning som Skriftene inneholdt. (Matteus 4: 3—10; 26: 52—54) Han tillot seg ikke å bli distrahert og tape av syne det arbeidet som Jehova hadde gitt ham i oppdrag å utføre. (Lukas 4: 40—44; Johannes 6: 15) Ville de som betraktet seg som Jesu etterfølgere, være like våkne?

5. a) Hvorfor hadde Jesu apostler problemer med å bevare den åndelige likevekt? b) Hva slags hjelp gav Jesus apostlene etter sin oppstandelse?

⁵ Det hendte at til og med Jesu apostler vaklet. Fordi de var for ivrige og hadde urette oppfatninger, måtte de tåle skuffelser. (Lukas 19: 11; Apostlenes gjerninger 1: 6) Før de lærte å stole fullt og helt på Jehova, ble de brakt ut av likevekt når de møtte plutselige prøvelser. Da Jesus ble arrestert, flyktet apostlene. Senere den natten benektet Peter flere ganger at han i det hele tatt kjente Kristus, fordi han var redd. Apostlene hadde ennå ikke lagt seg på sinne det rådet Jesus hadde kommet med: «Hold dere våkne og be stadig.» (Matteus 26: 41, 55, 56, 69—75) Etter sin oppstandelse brukte Jesus Skriftene for å styrke deres tro. (Lukas 24: 44—48) Og da det så ut til at noen av dem kanskje kom til å nedprioritere den tjenesten de var blitt betrodd, styrket han deres motivasjon for dette arbeidet, så de skulle konsentrere seg om det som var viktigst. — Johannes 21: 15—17.

6. Hvilke to snarer hadde Jesus tidligere advart disiplene mot?

⁶ Tidligere hadde Jesus advart disiplene mot å bli en del av verden. (Johannes 15: 19) Han hadde også sagt at de ikke skulle råde som herrer over hverandre, men at de skulle tjene sammen som brødre. (Matteus 20: 25—27; 23: 8—12) Fulgte de denne veiledningen? Satte de det arbeidet han hadde gitt dem, på førsteplassen?

7, 8. a) Hvordan viser historien at de første kristne la seg Jesu formaning på sinne? b) Hvorfor var det viktig å fortsette å holde seg åndelig våken?

⁷ Så lenge apostlene levde, beskyttet de menigheten. Historien bekrefter at de første kristne ikke blandet seg opp i Romerrikets politikk, og at de ikke hadde noe presteskap som stod over de andre. De var derimot ivrige forkynnere av Guds rike. Innen utgangen av det første århundre hadde de forkynt over hele Romerriket og gjort disipler i Asia, Europa og Nord-Afrika. — Kolosserne 1: 23.

⁸ Men disse resultatene i forkynnelsen betydde ikke at det ikke lenger var nødvendig å holde seg åndelig våken. Jesu forutsagte komme hørte fortsatt en fjern framtid til. Og da menigheten gikk inn i det andre århundre, oppstod det situasjoner som satte de kristnes åndelighet i fare. Hvordan det?

De som sluttet å holde seg våkne

9, 10. a) Hvilken utvikling etter apostlenes død viste at mange som regnet seg for å være kristne, ikke holdt seg våkne? b) Hvilke skriftsteder som det er henvist til i dette avsnittet, kunne ha hjulpet dem som mente at de var kristne, til å holde seg åndelig sterke?

⁹ Noen av dem som kom inn i menigheten, begynte å uttrykke sin tro i vendinger fra gresk filosofi for at det skulle bli lettere for mennesker i verden å godta det de forkynte. Hedenske læresetninger, for eksempel treenighetslæren og læren om sjelens iboende udødelighet, satte gradvis sitt preg på en besmittet form for kristendom. Det førte til at man gikk bort fra håpet om tusenårsriket. Hvorfor? De som antok troen på sjelens udødelighet, mente at sjelen ville leve videre i åndeverdenen etter legemets død, og at den der ville få del i alle de velsignelser som Kristi styre ville bringe. De så derfor ikke noe behov for å holde seg våkne i påvente av Kristi nærvær som konge i Riket. — Jevnfør Galaterne 5: 7—9; Kolosserne 2: 8; 1. Tessaloniker 5: 21.

¹⁰ Det var også andre ting som hadde betydning for denne utviklingen. Noen av dem som hevdet at de var kristne tilsynsmenn, begynte å bruke sine menigheter som et middel til å framheve seg selv. De la like stor vekt på sine egne oppfatninger og lærdommer som på Skriftene, om ikke enda større. Når anledningen bød seg, stilte denne frafalne kirke seg til og med til den politiske stats disposisjon for å tjene dens interesser. — Apostlenes gjerninger 20: 30; 2. Peter 2: 1, 3.

Resultatene av økt årvåkenhet

11, 12. Hvorfor betydde ikke reformasjonen en gjenopptagelse av den sanne tilbedelse?

¹¹ Etter at den romersk-katolske kirke hadde handlet i strid med Bibelen i mange hundre år, tok noen reformatorer på 1500-tallet til motmæle. Men dette betydde ikke en gjenopptagelse av den sanne tilbedelse. Hvorfor ikke?

¹² Selv om forskjellige protestantiske grupper løsrev seg fra Romas makt, beholdt de mange av de grunnleggende lærdommene og skikkene som skrev seg fra frafallet — forestillingen om presteskap og lekfolk og troen på treenighetslæren, læren om sjelens udødelighet og læren om evig pine etter døden. Og i likhet med den romersk-katolske kirke fortsatte de å være en del av verden, for de var nær knyttet til de politiske elementer. De var derfor tilbøyelige til å avvise alle forventninger om at Kristus skulle komme som konge.

13. a) Hva er det som viser at noen virkelig satte Guds Ord høyt? b) Hvilken begivenhet kom til å være av spesiell interesse for noen av dem som kalte seg kristne i forrige århundre? c) Hvorfor ble mange skuffet?

¹³ Men Jesus hadde forutsagt at etter apostlenes død skulle de ekte arvingene til Riket (som han sammenlignet med hvete) fortsette å vokse sammen med de falske kristne (eller ugresset) til høsten kom. (Matteus 13: 29, 30) Vi kan ikke i dag si med sikkerhet hvem alle de som Herren betraktet som hvete, var. Men det er verdt å merke seg at det på 1300-, 1400- og 1500-tallet levde menn som satte livet og friheten på spill for å få Bibelen oversatt til vanlige folks språk. Andre ikke bare godtok Bibelen som Guds Ord, men forkastet også treenighetslæren som ubibelsk. Noen forkastet troen på sjelens udødelighet og helveteslæren, som de forstod var stikk i strid med Guds Ord. Som følge av økt bibelstudium var det også grupper i USA, Tyskland, England og Russland i forrige århundre som begynte å gi uttrykk for den overbevisning at Kristi gjenkomst var nær forestående. Men de fleste forventningene førte til skuffelse. Hvorfor? Det kom i første rekke av at de stolte for mye på mennesker og ikke nok på Bibelen.

Hvordan de viste at de holdt seg våkne

14. Beskriv den måten som C. T. Russell og de som kom sammen med ham, studerte Bibelen på.

¹⁴ Så, i 1870, dannet Charles Taze Russell og noen andre en bibelstudiegruppe i Allegheny i Pennsylvania. De var ikke de første til å forstå mange av de bibelske sannhetene de tok imot, men når de studerte, gjorde de det til en vane å granske alle skriftstedene om et bestemt spørsmål.a Formålet var ikke å finne skriftsteder som støttet en oppfatning de hadde fra før, men å forvisse seg om at de trakk konklusjoner som var i samsvar med alt det Bibelen sier om spørsmålet.

15. a) Hva hadde andre utenom bror Russell forstått? b) På hvilken måte skilte bibelstudentene seg ut fra disse?

¹⁵ Det var noen få før dem som hadde forstått at Kristus skulle komme igjen usynlig som en ånd. Det var noen som hadde forstått at grunnen til at Kristus skulle komme igjen, ikke var at han skulle brenne opp jorden og utslette alt menneskeliv, men at han skulle velsigne alle jordens slekter. Det var til og med noen få som hadde skjønt at året 1914 skulle avmerke slutten på hedningenes tider. Men de bibelstudentene som kom sammen med bror Russell, betraktet dette som noe mer enn teologiske debattemner. De lot disse sannhetene få innvirkning på sitt liv og gav dem internasjonal omtale i et omfang som savnet sidestykke på den tiden.

16. Hvorfor skrev bror Russell i 1914: «Vi befinner oss i en prøveperiode»?

¹⁶ Likevel måtte de holde seg våkne. Hvorfor? Selv om de visste at 1914 var et merkeår ifølge bibelske profetier, visste de ikke sikkert hva som skulle skje det året. Det satte dem på en prøve. I Vagt-Taarnet for 1. januar 1915 skrev bror Russell: «La oss huske at vi befinner oss i en prøveperiode. . . . Hvis det finnes noen grunn som kunne få en til å slippe Herren og hans sannhet og høre opp med å ofre for Herrens sak, da er det ikke kjærlighet til Gud i hjertet som har gitt en slik interesse for Herren og hans sak, men noe annet, sannsynligvis håpet om at tiden kun var kort, at innvielsen kun skulle vare en viss tid.»

17. Hvordan bevarte A. H. Macmillan og andre sin åndelige likevekt?

¹⁷ Noen forlot tjenesten for Jehova den gangen. Men A. H. Macmillan var en som ikke gjorde det. Flere år senere innrømmet han åpent: «Noen ganger hadde vi større forventninger til et bestemt årstall enn Bibelen gav rom for.» Hva var det som hjalp ham til å bevare den åndelige likevekt? Som han sa, innså han at «da disse forventningene ikke ble innfridd, forandret ikke det Guds hensikter». Han tilføyde: «Jeg lærte at vi må innrømme våre feil og fortsette å granske Guds Ord for å bli mer opplyst.»b Disse bibelstudentene i den første tiden lot ydmykt Guds Ord korrigere deres syn. — 2. Timoteus 3: 16, 17.

18. Hvordan var kristen årvåkenhet til stadig større gagn når det gjaldt ikke å være en del av verden?

¹⁸ I årene som fulgte, ble det ikke mindre behov for å holde seg våken. De visste selvfølgelig at de kristne ikke skulle være en del av verden. (Johannes 17: 14; Jakob 4: 4) Derfor ville de ikke godkjenne Folkeforbundet som et politisk uttrykk for Guds rike, slik kristenheten gjorde. Men det var ikke før i 1939 at de fikk en klar forståelse av spørsmålet om kristen nøytralitet. — Se Vagttaarnet for 1. januar 1940.

19. Hvilke fordeler har det at organisasjonen har holdt seg våken, ført til når det gjelder tilsynet med menighetene?

¹⁹ De hadde aldri noen presteklasse, selv om det var enkelte valgte eldste som mente at det ikke var ventet mer av dem enn at de skulle forkynne i menigheten. Men organisasjonen hadde et sterkt ønske om å rette seg etter Bibelen, så den gjennomgikk de eldstes rolle i lys av Bibelen og redegjorde for den om og om igjen i Vakttårnet. Det ble foretatt organisasjonsmessige forandringer i samsvar med det som framgikk av Skriftene.

20—22. Hvordan har hele organisasjonen forberedt seg mer og mer på å fullføre det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet?

²⁰ Hele organisasjonen forberedte seg mer og mer på å fullføre det arbeid som Guds Ord hadde sagt skulle utføres i vår tid. (Jesaja 61: 1, 2) I hvilket omfang skulle det gode budskap bli forkynt i vår tid? Jesus sa: «Det gode budskap må først bli forkynt blant alle nasjonene.» (Markus 13: 10) Fra et menneskelig synspunkt har dette oppdraget ofte virket umulig å gjennomføre.

²¹ Men i tillit til Kristus som menighetens Hode har den tro og kloke slave stått på. (Matteus 24: 45) Trofast og bestemt har den gjort Jehovas folk oppmerksom på det arbeidet som må gjøres. Fra 1919 av ble det lagt større vekt på felttjenesten. For mange var det vanskelig å gå fra hus til hus og snakke med fremmede mennesker. (Apostlenes gjerninger 20: 20) Men slike studieartikler som «Salige er de som ikke frykter» (i 1919) og «Vær frimodig» (i 1921) hjalp noen til å komme i gang i arbeidet, i tillit til Jehova.

²² I 1922 kom oppfordringen: «Forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike.» Den var en fin spore til å gi dette arbeidet den fremtredende plass det fortjente. Fra 1927 av ble eldste som ikke påtok seg dette bibelske ansvaret, avsatt. På den tiden ble Selskapets reisende representanter, pilegrimene, utnevnt til såkalte kretsdirektører. De gav forkynnerne personlig opplæring i felttjenesten. Det var ikke alle som kunne være pionerer, men i helgene var det mange som brukte hele dagen i tjenesten. De startet tidlig om morgenen, tok bare en liten pause for å ta seg et smørbrød og fortsatte så i tjenesten til sent på ettermiddagen. Dette var en viktig tid for den teokratiske utvikling, og vi har stort gagn av å tenke over hvordan Jehova ledet sitt folk. Han fortsetter å lede dem, og med hans velsignelse vil forkynnelsen av det gode budskap om det opprettede rike bli fullført på en vellykket måte.

Holder du deg våken?

23. Hvordan kan hver enkelt av oss vise at vi holder oss våkne, når det gjelder det å vise kristen kjærlighet og holde seg atskilt fra verden?

²³ Jehovas organisasjon lar seg lede av ham og fortsetter å gjøre oss oppmerksom på skikker og holdninger som vil gjøre oss til en del av verden og dermed bringe oss i fare for å forsvinne sammen med den. (1. Johannes 2: 17) Hver enkelt av oss må holde seg våken ved å rette seg etter Jehovas ledelse. Jehova gir oss også rettledning for hvordan vi skal leve og arbeide sammen. Hans organisasjon har hjulpet oss til å forstå bedre og bedre hva kristen kjærlighet egentlig innebærer. (1. Peter 4: 7, 8) For å holde oss våkne må vi oppriktig bestrebe oss på å følge denne veiledningen, trass i våre ufullkommenheter.

24, 25. I hvilke viktige henseender må vi holde oss våkne, og hva kan vi da se fram imot?

²⁴ Den tro og kloke slave har om og om igjen gitt oss disse påminnelsene: «Stol på [Jehova] av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett!» (Ordspråkene 3: 5) «Be uopphørlig.» (1. Tessaloniker 5: 17) Vi er blitt rådet til å lære oss å basere våre avgjørelser på Guds Ord, å la hans ord være ’en lykt for vår fot og et lys på vår sti’. (Salme 119: 105) Vi er i kjærlighet blitt oppmuntret til å prioritere forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike, det arbeidet som Jesus forutsa skulle utføres i vår tid. — Matteus 24: 14.

²⁵ Ja, den tro og kloke slave holder seg så avgjort våken. Hver enkelt av oss må også holde seg våken. Måtte det føre til at vi er å finne blant dem som står godkjent framfor Menneskesønnen når han kommer for å fullbyrde dommen. — Matteus 24: 30; Lukas 21: 34—36.

[Fotnote]

Repetisjon

◻ Hvorfor må vi holde oss våkne, som det står i Matteus 24: 42?

◻ Hvordan fortsatte Jesus og hans etterfølgere i det første århundre å holde seg våkne åndelig sett?

◻ Hvilken utvikling har funnet sted siden 1870 fordi Jehovas tjenere har holdt seg våkne?

◻ Hvordan kan hver enkelt av oss vise at vi holder oss våkne?

[Bilde på side 23]

Jesus var travelt opptatt i det arbeidet som hans Far hadde gitt ham. Han bad også inderlige bønner

[Bilde på side 24]

Charles Taze Russell i sine senere år

[Bilde på side 25]

Over 4,7 millioner Rikets forkynnere er aktive over hele jorden