Resultater av forkynnelsen – «Markene . . . er hvite til innhøstning»

1, 2. (a) Hvorfor er disiplene forundret? (b) Hva slags innhøstning snakker Jesus om?

DISIPLENE er forundret. Jesus har akkurat sagt til dem: «Løft deres øyne og se på markene, at de er hvite til innhøstning.» De ser i den retningen Jesus peker, men de markene de ser, er ikke hvite, men grønne – byggen har nettopp begynt å spire. «Hvilken innhøstning?» tenker de sannsynligvis. Det er jo flere måneder igjen til innhøstningen. – Joh 4:35.

² Men Jesus snakker ikke om en bokstavelig innhøstning. Han benytter denne anledningen til å lære disiplene to viktige ting om en åndelig innhøstning – en innhøstning av mennesker. Hvilke to ting lærer han dem? La oss se nærmere på denne beretningen.

En oppfordring til handling og et løfte om glede

3. (a) Hva kan ha fått Jesus til å si at «markene... er hvite til innhøstning»? (Se også fotnoten.) (b) Hva sa Jesus for å vise hva han siktet til?

³ Jesu samtale med disiplene fant sted i slutten av år 30, i nærheten av den samaritanske byen Sykar. Mens disiplene gikk inn i byen, ble Jesus igjen ved en brønn, hvor han delte åndelige sannheter med en kvinne som raskt forstod viktigheten av det han lærte henne. Da disiplene kom tilbake til Jesus, skyndte kvinnen seg inn i byen for å fortelle naboene sine om de fantastiske tingene hun hadde hørt. Det hun sa, vakte stor interesse, og mange av naboene hennes kom strømmende ut til brønnen for å treffe Jesus. Det kan ha vært i det øyeblikket – da Jesus så forbi markene og la merke til at det kom en stor mengde samaritaner – at han sa: «Se på markene, at de er hvite til innhøstning.»a For å vise at han ikke siktet til en bokstavelig, men en åndelig innhøstning, tilføyde han: «Den som høster, . . . samler frukt til evig liv.» – Joh 4:5–30, 36.

4. (a) Hvilke to ting angående innhøstningen lærte Jesus disiplene? (b) Hvilke spørsmål skal vi se nærmere på?

⁴ Hvilke to viktige ting angående den åndelige innhøstningen lærte Jesus disiplene? For det første: Arbeidet er presserende. Det er viktig, og det haster. Ved å si at «markene . . . er hvite til innhøstning», oppfordret han sine etterfølgere til å gå til handling. For å understreke hvor presserende det var, sa Jesus videre: «Allerede nå får den som høster, lønn.» Ja, innhøstningen hadde allerede begynt – det var ingen tid å miste! For det andre: Arbeiderne er glade. De som sår, og de som høster, skal «glede seg sammen», sa Jesus. (Joh 4:35b, 36) Akkurat som Jesus selv må ha gledet seg over å se at ‘mange av samaritanene kom til tro på ham’, ville disiplene erfare dyp glede når de arbeidet helhjertet med innhøstningen. (Joh 4:39–42) Denne beretningen fra det første århundre har spesiell betydning for oss, for den kaster lys over det som skjer i dag under historiens største åndelige innhøstning. Når begynte den? Hvem deltar i denne innhøstningen? Hvilke resultater har arbeidet ført til?

Vår Konge leder historiens største innhøstning

5. Hvem tar ledelsen i den globale innhøstningen, og hvordan viser Johannes’ syn at arbeidet er presserende?

⁵ I et syn som apostelen Johannes fikk, åpenbarer Jehova at han har utnevnt Jesus til å ta ledelsen i en global innhøstning av mennesker. (Les Åpenbaringen 14:14–16.) I dette synet har Jesus en krone og en sigd. Det at han har en «gullkrone på sitt hode», bekrefter at han regjerer som Konge. Og det at han har «en skarp sigd i sin hånd», bekrefter at han holder på med innhøstning. Jehova forteller gjennom en engel at «jordens høst er fullmoden», og understreker dermed at arbeidet er presserende. Ja, «timen er kommet til å høste» – det er ingen tid å miste! Gud gir Jesus befalingen «sving din sigd», og Jesus bruker sigden for å høste jorden – mennesker på jorden blir altså høstet inn. Dette spennende synet minner oss om at markene igjen «er hvite til innhøstning». Hjelper dette synet oss til å finne ut når denne globale innhøstningen begynte? Ja!

6. (a) Når begynte «høsttiden»? (b) Når begynte selve innhøstningen av «jordens høst»? Forklar.

⁶ Ettersom Johannes’ syn i Åpenbaringen, kapittel 14, framstiller Jesus, Høstmannen, med en krone (vers 14), må synet beskrive noe som skjer etter at han ble utnevnt til Konge i 1914. (Dan 7:13, 14) En tid etter dette får Jesus befaling om å begynne innhøstningen (vers 15). I Jesu lignelse om innhøstningen av hveten foregår begivenhetene i samme rekkefølge. Jesus sier: «Høsten er en avslutning på en tingenes ordning.» Høsttiden og avslutningen på denne tingenes ordning begynte altså samtidig – i 1914. Senere, «i høsttiden», begynte selve innhøstningen. (Matt 13:30, 39) Når vi nå ser tilbake på den tiden, forstår vi at innhøstningen startet noen år etter at Jesus begynte å herske som Konge. Først, fra 1914 til den første delen av 1919, utførte Jesus et renselsesarbeid blant sine salvede etterfølgere. (Mal 3:1–3; 1. Pet 4:17) Så, i 1919, begynte innhøstningen av «jordens høst». Jesus brukte straks den nylig utnevnte tro og kloke slave til å hjelpe våre brødre til å forstå hvor presserende forkynnelsesarbeidet var. Tenk over hva som skjedde.

7. (a) Hva hjalp brødrene til å forstå hvor presserende forkynnelsesarbeidet var? (b) Hva ble brødrene oppfordret til å gjøre?

⁷ I juli 1920 stod det i The Watch Tower: «Det synes å framgå klart av en undersøkelse av Bibelen at det er gitt menigheten et stort privilegium – det å forkynne et budskap om riket.» (Vagt-Taarnet for oktober 1920) Jesajas profetiske ord, for eksempel, hjalp brødrene til å forstå at budskapet om Riket måtte forkynnes over hele verden. (Jes 49:6; 52:7; 61:1–3) De visste ikke hvordan de skulle kunne utføre et slikt arbeid, men de stolte på at Jehova ville gjøre det mulig for dem. (Les Jesaja 59:1.) Fordi man fikk en klarere forståelse av hvor presserende forkynnelsesarbeidet var, ble brødrene oppfordret til å øke virksomheten. Hvordan reagerte de?

8. Hvilke to viktige poenger i forbindelse med forkynnelsesarbeidet ble understreket i 1921?

⁸ I desember 1921 opplyste The Watch Tower: «Det har vært det beste år noensinne; flere mennesker har hørt sannhetens budskap i 1921 enn i noe tidligere år.» (Vagt-Taarnet for februar 1922) Bladet sa videre: «Det er fremdeles mye som skal utrettes. . . . La oss gjøre det med glede i hjertet.» Legg merke til at brødrene forstod de samme to viktige poengene som Jesus hadde understreket for apostlene: Forkynnelsesarbeidet er presserende, og arbeiderne er glade.

9. (a) Hva sa Vakttårnet i 1955 om høstarbeidet, og hvorfor? (b) Nevn eksempler på økningen i tallet på forkynnere verden over de siste 50 årene. (Se oversikten «Økning verden over».)

⁹ I 1930-årene, etter at brødrene hadde forstått at en stor skare av andre sauer ville ta imot budskapet om Riket, ble forkynnelsesarbeidet enda mer intensivert. (Jes 55:5; Joh 10:16; Åp 7:9) Hva førte det til? Tallet på forkynnere av budskapet om Riket økte fra 41 000 i 1934 til 500 000 i 1953! Vakttårnet for 1. mai 1955 konkluderte med rette: «Det er Jehovas ånd og hans Ords kraft som har brakt denne store verdensomfattende høst.»b – Sak 4:6.

Resultatet av innhøstningen – forutsagt ved hjelp av levende illustrasjoner

10, 11. Hvilke trekk ved frøets vekst blir framhevet i lignelsen om sennepsfrøet?

¹⁰ I sine lignelser om Riket forutsa Jesus på en levende måte hva innhøstningsarbeidet ville føre til. La oss se på lignelsen om sennepsfrøet og lignelsen om surdeigen. Vi skal først og fremst fokusere på hvordan de er blitt oppfylt i endens tid.

¹¹ Lignelsen om sennepsfrøet. En mann sår et sennepsfrø. Det vokser opp og blir til et tre der fugler finner ly. (Les Matteus 13:31, 32.) Hvilke trekk ved frøets vekst blir framhevet i denne lignelsen? (1) Omfanget av veksten er imponerende. «Det minste av alle frø» blir til et tre med «store grener». (Mark 4:31, 32) (2) Veksten er helt sikker. Jesus sier at «når [frøet] er sådd, kommer det opp [vokser det opp, NO 2011]». Han sier ganske enkelt at det vokser opp, ikke at det kanskje kommer til å gjøre det. Denne veksten kan ikke stanses. (3) Det voksende treet tiltrekker seg noen som tar «bolig» der. «Himmelens fugler kommer» og tar «bolig under dets skygge». Hvordan får disse tre trekkene ved lignelsen en anvendelse på den åndelige innhøstningen i nyere tid?

12. Hvordan får lignelsen om sennepsfrøet en anvendelse på innhøstningen i vår tid? (Se også oversikten «Stadig flere bibelstudier».)

¹² (1) Omfanget av veksten: Lignelsen belyser den veksten som har funnet sted i forbindelse med Rikets budskap og den kristne menighet. Siden 1919 er ivrige høstarbeidere blitt samlet inn i den gjenopprettede kristne menighet. Den gangen var det få arbeidere, men antallet vokste raskt. Ja, veksten fra tidlig på 1900-tallet til i dag har vært fenomenal. (Jes 60:22) (2) Det at veksten er helt sikker: Det har ikke vært mulig å stanse den kristne menighets vekst. Uansett hvor massiv motstand Guds fiender har utsatt det lille frøet for, har det fortsatt å vokse – det er som om det har trengt opp gjennom steinhard grunn. (Jes 54:17) (3) «Bolig»: «Himmelens fugler» som tar bolig i treet, står for mange millioner rettsindige mennesker – fra omkring 240 land og områder – som har reagert positivt på budskapet om Riket ved å bli en del av den kristne menighet. (Esek 17:23) Der får de åndelig mat, oppmuntring og beskyttelse. – Jes 32:1, 2; 54:13.

13. Hvilke trekk ved vekst blir framhevet i lignelsen om surdeigen?

¹³ Lignelsen om surdeigen. En kvinne blander litt surdeig i en deig, og hele deigen blir syret. (Les Matteus 13:33.) Hvilke trekk ved vekst blir framhevet i denne lignelsen? La oss se på to av dem. (1) Veksten fører til forvandling. Surdeigen virker på deigen ‘inntil det hele er syret’. (2) Veksten brer seg overalt. Surdeigen syrer alle de ‘tre store målene med mel’ – hele deigen. Hvordan får disse to trekkene ved lignelsen en anvendelse på den åndelige innhøstningen i nyere tid?

14. Hvordan får lignelsen om surdeigen en anvendelse på innhøstningen i vår tid?

¹⁴ (1) Forvandling: Surdeigen står for budskapet om Riket, og deigen står for menneskene. Akkurat som surdeig forandrer den deigen den blir blandet inn i, fører budskapet om Riket til en forvandling i hjertet til enkeltpersoner når de tar imot budskapet. (Rom 12:2) (2) Veksten brer seg overalt: Det at surdeigen brer seg, står for utbredelsen av budskapet om Riket. Surdeigen påvirker deigen til den er helt gjennomsyret. På lignende måte har budskapet om Riket spredt seg «til den fjerneste del av jorden». (Apg 1:8) Dette trekket ved lignelsen tyder dessuten på at det gode budskap om Riket vil bli utbredt også i land der vår virksomhet er forbudt, selv om forkynnelsesarbeidet i de delene av verden kanskje ikke blir lagt så mye merke til.

15. Hvordan har ordene i Jesaja 60:5, 22 gått i oppfyllelse? (Se også rammene «Jehova har gjort det mulig» og «Hvordan ‘den lille’ er blitt til ‘en mektig nasjon’».)

¹⁵ Omkring 800 år før Jesus fortalte disse lignelsene, forutsa Jehova gjennom Jesaja på en levende måte omfanget av vår tids åndelige innhøstning og den gleden denne innhøstningen ville gi.c Jehova beskriver mennesker «fra det fjerne» som strømmer til hans organisasjon. Han henvender seg til en «kvinne», som i dag blir representert ved den salvede rest på jorden, og sier: «Da skal du se det og visselig stråle, og ditt hjerte skal i sannhet skjelve og utvide seg, for til deg skal havets velstand vende seg; nasjonenes rikdommer skal komme til deg.» (Jes 60:1, 4, 5, 9) Så sanne disse ordene er! De som har tjent Jehova i mange år, stråler av glede når de ser hvordan antall forkynnere av Riket i deres hjemland har økt fra bare noen få til mange tusen.

Hvorfor alle Jehovas tjenere har grunn til å glede seg

16, 17. Nevn én grunn til at ‘den som sår, og den som høster, gleder seg sammen’. (Se også rammen «Hvordan to traktater rørte ved to hjerter i Amazonas».)

¹⁶ Du husker sikkert at Jesus sa til apostlene: «Den som høster, . . . samler frukt til evig liv, så den som sår, og den som høster, kan glede seg sammen.» (Joh 4:36) Hvorfor ‘gleder vi oss sammen’ i den globale innhøstningen? Av mange grunner. La oss se på tre av dem.

¹⁷ For det første: Vi gleder oss over å se Jehovas rolle i dette arbeidet. Når vi forkynner budskapet om Riket, sår vi korn. (Matt 13:18, 19) Når vi hjelper noen til å bli en etterfølger av Kristus, høster vi frukt. Og vi føler alle dyp glede og ærefrykt når vi ser hvordan Jehova sørger for at Rikets såkorn «spirer og vokser seg høyt». (Mark 4:27, 28) Noen av de kornene vi sår, spirer senere og blir høstet inn av andre. Du har kanskje hatt en lignende opplevelse som Joan, en søster i Storbritannia som ble døpt for 60 år siden. Hun sa: «Jeg har truffet personer som har fortalt meg at jeg sådde et frø i hjertet deres da jeg forkynte for dem for mange år siden. Uten at jeg visste det, hadde andre vitner senere studert Bibelen med dem og hjulpet dem til å bli tjenere for Jehova. Jeg gleder meg over at det jeg sådde, vokste opp og ble høstet inn.» – Les 1. Korinter 3:6, 7.

18. Hvilken grunn til glede blir nevnt i 1. Korinter 3:8?

¹⁸ For det andre: Vi fortsetter å være glade arbeidere når vi husker på at Paulus sa: «Hver skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid.» (1. Kor 3:8) Lønnen blir gitt i forhold til arbeidet, ikke i forhold til resultatet av arbeidet. Så oppmuntrende denne forsikringen er for dem som forkynner i distrikter der det er liten interesse! Hver enkelt forkynner som helhjertet deltar i arbeidet med å så, ‘bærer mye frukt’ i Guds øyne og har derfor grunn til å glede seg. – Joh 15:8; Matt 13:23.

19. (a) Hvorfor gir Jesu profeti i Matteus 24:14 oss grunn til glede? (b) Hva bør vi huske hvis vi personlig ikke lykkes i å hjelpe noen til å bli en disippel?

¹⁹ For det tredje: Vi gleder oss over at arbeidet vårt er en oppfyllelse av en profeti. Tenk på det Jesus svarte da apostlene spurte: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» Han fortalte dem at ett trekk ved dette tegnet skulle være et globalt forkynnelsesarbeid. Siktet han til arbeidet med å gjøre disipler? Nei. Han sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd.» (Matt 24:3, 14) Forkynnelsen om Riket – arbeidet med å så korn – er altså et trekk ved tegnet. Når vi forkynner det gode budskap om Riket, bør vi derfor huske at selv om vi ikke lykkes i å hjelpe noen til å bli en disippel, lykkes vi i å avlegge «et vitnesbyrd».d Ja, uansett hvordan folk reagerer på budskapet, er vi med på å oppfylle Jesu profeti, og vi har den ære å tjene som «Guds medarbeidere». (1. Kor 3:9) For en god grunn til å glede seg!

«Fra solens oppgang like til dens nedgang»

20, 21. (a) Hvordan går ordene i Malaki 1:11 i oppfyllelse? (b) Hva er du fast bestemt på å gjøre når det gjelder høstarbeidet, og hvorfor?

²⁰ I det første århundre hjalp Jesus apostlene til å forstå at høstarbeidet var presserende. Fra 1919 av har Jesus hjulpet sine tjenere i nyere tid til å forstå den samme sannheten. Som følge av det har Guds folk intensivert sin virksomhet. Det har vist seg å være umulig å stanse innhøstningsarbeidet. Som profeten Malaki forutsa, foregår forkynnelsesarbeidet i dag «fra solens oppgang like til dens nedgang». (Mal 1:11) Ja, fra soloppgang til solnedgang – fra øst til vest, hvor som helst på jorden – kan de som sår, og de som høster, arbeide og glede seg sammen. Og fra soloppgang til solnedgang – fra morgen til kveld, hele dagen – arbeider vi med en følelse av at det haster.

²¹ Når vi i dag ser omkring 100 år tilbake og ser hvordan en liten gruppe tjenere for Gud har vokst til «en mektig nasjon», er det virkelig slik at vårt hjerte ‘skjelver og utvider seg’ – det banker og svulmer av glede. (Jes 60:5, 22) Måtte vår glede og vår kjærlighet til Jehova, «høstens Herre», motivere hver og én av oss til å fortsette å gjøre vårt beste for at historiens største innhøstningsarbeid skal bli fullført! – Luk 10:2.