Femtende kapittel

Vi må ære våre aldrende foreldre

1. Hvilken gjeld står vi i til våre foreldre, og hvordan bør vi derfor behandle dem?

«HØR på din far, som var årsak til at du ble født, og forakt ikke din mor bare fordi hun er blitt gammel,» sa vismannen for lang tid siden. (Ordspråkene 23: 22) «Jeg ville aldri forakte verken min mor eller min far!» sier du kanskje. De fleste av oss er inderlig glad i våre foreldre og ønsker ikke å forakte dem på noen måte. Vi erkjenner at vi står i stor gjeld til dem. Våre foreldre har for det første gitt oss livet. Selv om det er Jehova som er livets Kilde, ville vi ikke ha eksistert hvis det ikke hadde vært for våre foreldre. Ikke noe av det vi kan gi våre foreldre, er like dyrebart som livet. Tenk også på all den selvoppofrelse og kjærlige omsorg foreldre viser for å hjelpe barna fram til voksen alder, og på alle de bekymringene og utgiftene de har underveis. Hvor rimelig er det ikke derfor at Guds Ord gir dette rådet: «Ær din far og din mor . . . For at det kan gå deg godt og du kan leve i lang tid på jorden»! — Efeserne 6: 2, 3.

FØLELSESMESSIGE BEHOV

2. Hvordan kan voksne barn betale «et passende vederlag» til sine foreldre?

² Apostelen Paulus skrev til de kristne: «La [barn eller barnebarn] først lære å praktisere gudhengivenhet i sin egen husstand og fortsette å betale et passende vederlag til sine foreldre og besteforeldre, for dette er antagelig i Guds øyne.» (1. Timoteus 5: 4) Voksne barn betaler dette «passende vederlag» ved å vise at de setter pris på den kjærlighet og omsorg foreldrene og besteforeldrene har vist dem i en årrekke, og på alt det de har gjort for dem. Én måte barna kan vise det på, er å erkjenne at eldre mennesker i likhet med alle andre har behov — ofte et enormt behov — for kjærlighet. De trenger å bli forsikret om at noen er glad i dem. De trenger, slik vi alle gjør, å føle at de blir verdsatt. De trenger å føle at livet er verdt å leve.

3. Hvordan kan vi ære våre foreldre og våre besteforeldre?

³ Vi kan følgelig ære våre foreldre og våre besteforeldre ved å la dem få vite at vi er glad i dem. (1. Korinter 16: 14) Hvis foreldrene våre ikke bor sammen med oss, må vi huske at det kan bety mye for dem å høre fra oss. Et hyggelig brev, en telefonoppringning eller et besøk kan være svært oppmuntrende. Miyo, som bor i Japan, skrev da hun var 82 år gammel: «Datteren min [som er gift med en reisende tilsynsmann] sier til meg: ’Mor, vi vil at du skal «reise» sammen med oss.’ Hun sender meg reiseruten og telefonnummeret for hver uke. Jeg kan se på kartet og si: ’Nå er det her de er!’ Jeg takker alltid Jehova for den velsignelse det er å ha en slik datter.»

HJELP TIL MED Å DEKKE MATERIELLE BEHOV

4. Hvordan oppmuntret jødenes religiøse tradisjon folk til å opptre ubarmhjertig overfor sine aldrende foreldre?

⁴ Kan det at vi skal ære våre foreldre, også innebære å sørge for at de får dekket sine materielle behov? Ja. Det innebærer ofte det. På Jesu tid fulgte de jødiske religiøse lederne en tradisjon som gikk ut på at hvis en person erklærte at pengene hans eller noe han eide, var «en gave viet til Gud», var han fritatt for forpliktelsen til å bruke dette til å sørge for sine foreldre med. (Matteus 15: 3—6) Noe så ubarmhjertig! Disse religiøse lederne oppfordret i virkeligheten folk til ikke å hedre sine foreldre, men snarere til å være selviske og behandle foreldrene med forakt ved ikke å sørge for at de fikk det de trengte. Måtte vi aldri opptre slik! — 5. Mosebok 27: 16.

5. Hvorfor vil det å ære sine foreldre noen ganger innbefatte å yte dem økonomisk støtte, selv om det finnes trygdeordninger?

⁵ I mange land i vår tid finnes det trygdeordninger som skal sikre de eldre mat, klær og et sted å bo. Noen eldre har dessuten spart penger med tanke på alderdommen. Men hvis disse midlene tar slutt eller ikke strekker til, ærer barna sine foreldre ved å gjøre sitt beste for å dekke deres behov. Det at en har omsorg for sine aldrende foreldre, er i virkeligheten et tegn på gudhengivenhet, det vil si hengivenhet for Jehova Gud, han som har innstiftet familieordningen.

KJÆRLIGHET OG SELVOPPOFRELSE

6. Hva har noen gjort for å kunne ta seg bedre av sine foreldre?

⁶ Mange voksne barn har på en kjærlig og selvoppofrende måte tatt seg av sine hjelpetrengende foreldre. Noen har tatt foreldrene hjem til seg eller har flyttet for å være i nærheten av dem. Andre har flyttet hjem til foreldrene for å bo der. En slik ordning har i mange tilfeller vist seg å være til velsignelse for både foreldrene og barna.

7. Hvorfor er det ikke klokt å forhaste seg når en skal treffe avgjørelser som gjelder aldrende foreldre?

⁷ Men det er ikke alltid en slik ordning blir så vellykket. Hvorfor ikke? Grunnen kan være at man treffer forhastede avgjørelser, eller at avgjørelsene bare er basert på følelser. «Den kloke gir akt på sine skritt,» sier Bibelen. (Ordspråkene 14: 15) Sett for eksempel at det begynner å bli problematisk for din mor å bo alene, og at du tenker at det vil være fint for henne å flytte hjem til deg. For å være ’klok og akte på dine skritt’ bør du tenke over følgende: Hvilke behov har hun? Finnes det velferdstiltak i privat eller offentlig regi som kan tilby en akseptabel alternativ løsning? Har hun lyst til å flytte? På hvilke måter vil livet hennes bli berørt hvis hun flytter? Vil det innebære at hun blir boende langt borte fra gode venner? Hvordan vil det i så fall virke på henne følelsesmessig sett? Har du snakket med henne om disse tingene? Hvordan kan det at hun flytter hjem til dere, komme til å berøre deg, din ektefelle og barna deres? Hvis din mor er pleietrengende, hvem skal da pleie henne? Er det flere som kan dele på ansvaret? Har du drøftet saken med alle som er direkte berørt av den?

8. Hvem kan du rådføre deg med når du skal avgjøre hvordan du skal hjelpe dine foreldre?

⁸ Ettersom omsorgen for gamle foreldre er et ansvar som påhviler alle barna i familien, kan det være klokt å holde familieråd, så alle får anledning til å være med på avgjørelsene. Det kan også være nyttig å snakke med de eldste i den kristne menighet eller med venner som har vært oppe i lignende situasjoner. «Planer blir gjort til intet der hvor det ikke er fortrolig samtale,» sier Bibelen, «men når det er mange rådgivere, blir det resultater.» — Ordspråkene 15: 22.

VÆR FORSTÅELSESFULL OG VIS EMPATI

9, 10. a) Hvordan bør vi vise at vi tar hensyn til våre aldrende foreldre? b) Hva må voksne barn alltid vise sine foreldre, uansett hvilke beslutninger de må treffe på deres vegne?

⁹ Det at vi skal ære våre aldrende foreldre, krever at vi er forståelsesfulle og viser empati, at vi forsøker å sette oss i deres sted. Etter hvert som de trekker på årene, blir det kanskje stadig vanskeligere for dem å gå og å spise, og hukommelsen svikter. De trenger hjelp. Barna kan ha lett for å bli overdrevent bekymret for foreldrenes ve og vel og for å prøve å si hva de skal gjøre. Men de eldre er voksne mennesker som sitter inne med et langt livs visdom og erfaring. De har gjennom mange år tatt vare på seg selv og truffet egne avgjørelser. Deres identitet og selvrespekt dreier seg kanskje om deres rolle som foreldre og voksne. Foreldre som føler at de blir nødt til å overgi kontrollen over livet sitt til barna, kan bli deprimerte eller sinte. Noen føler seg krenket og motsetter seg det som de oppfatter som forsøk på å frata dem deres uavhengighet.

¹⁰ Det finnes ikke noen enkel løsning på slike problemer, men det vil være et uttrykk for godhet å la aldrende foreldre få stelle seg selv og treffe egne avgjørelser så langt det er mulig. Det er ikke forstandig av deg å treffe avgjørelser med hensyn til hva som er det beste for dine foreldre, uten å snakke med dem først. De har kanskje mistet mye. La dem få beholde det de fremdeles har. Det kan være at du oppdager at i jo mindre grad du prøver å overta kontrollen over dine foreldres liv, jo bedre vil forholdet mellom deg og dem være. De vil være mer fornøyd, og det vil du også. Selv om det skulle være nødvendig å insistere på visse ting til dine foreldres eget beste, krever det at du ærer dem, at du viser dem den respekt de har krav på, og at du lar dem få beholde sin verdighet. Guds Ord sier: «For grått hår skal du reise deg, og du skal ta hensyn til en person som er gammel.» — 3. Mosebok 19: 32.

BEVAR DEN RETTE HOLDNING

11-13. Hvordan kan et voksent barn ta seg av sine aldrende foreldre selv om forholdet mellom dem ikke har vært så godt?

¹¹ Noen ganger synes voksne barn at det er vanskelig å ære sine aldrende foreldre på grunn av ting som har skjedd mellom dem tidligere. Din far var kanskje kald og ukjærlig. Din mor var kanskje dominerende og streng. Du er fortsatt frustrert, sint eller såret fordi de ikke var slike foreldre som du skulle ønske at de hadde vært. Kan du overvinne slike følelser?a

¹² Basse, som vokste opp i Finland, forteller: «Stefaren min hadde vært SS-offiser i Nazi-Tyskland. Han ble fort sint, og da var han farlig. Mange ganger dengte han mor mens jeg så på. En gang da han var sint på meg, svingte han med beltet og traff meg i ansiktet med beltespennen. Den traff meg så hardt at jeg tumlet over ende på sengen.»

¹³ Men saken hadde også en annen side. Basse forteller videre: «Han arbeidet hardt og sparte seg ikke når det gjaldt å forsørge familien. Han viste meg aldri faderlig hengivenhet, men jeg visste at han hadde arr i sinnet. Moren hans hadde kastet ham ut da han var ganske ung. Han lærte seg å bruke knyttnevene og gikk ut i krigen som ung mann. Jeg kunne til en viss grad forstå ham, og jeg bebreidet ham ikke. Da jeg ble eldre, ønsket jeg å hjelpe ham så mye jeg kunne, før han døde. Det var ikke så lett, men jeg gjorde det jeg kunne. Jeg forsøkte å være en god sønn så lenge han levde, og jeg tror at han betraktet meg som det.»

14. Hvilket skriftsted får sin anvendelse i alle forhold, også i situasjoner som oppstår når en skal ta seg av sine gamle foreldre?

¹⁴ Både i forholdet til familien og i andre sammenhenger gjelder følgende råd fra Bibelen: «Ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet. Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig hvis noen har en grunn til å komme med klagemål mot en annen. Liksom Jehova villig har tilgitt dere, slik skal også dere gjøre.» — Kolosserne 3: 12, 13.

OMSORGSPERSONENE TRENGER OGSÅ OMSORG

15. Hvorfor er det noen ganger nedslående å ta seg av sine foreldre?

¹⁵ Å skulle ta seg av en pleietrengende far eller mor er et hardt og tidkrevende arbeid og et stort ansvar. Men det vanskeligste er ofte den følelsesmessige siden av saken. Det er nedslående å se sine foreldre bli gamle og skrøpelige, glemsomme og hjelpeløse. Sandy, som kommer fra Puerto Rico, forteller: «Mor var den viktigste personen i vår familie. Det var leit å måtte stelle henne. Først begynte hun å halte; så måtte hun gå med stokk, deretter med gåstol, og til slutt havnet hun i rullestol. Deretter gikk det bare nedover med henne. Hun fikk benkreft og måtte ha konstant tilsyn — dag og natt. Vi badet henne og matet henne og leste for henne. Det var veldig vanskelig — særlig følelsesmessig. Da det gikk opp for meg at mor kom til å dø, gråt jeg, for jeg var så glad i henne.»

16, 17. Hvilke råd kan hjelpe en til å ha et likevektig syn på tingene?

¹⁶ Hva kan du gjøre hvis du befinner deg i en lignende situasjon? Det vil være til stor hjelp for deg å lytte til Jehova ved å lese i Bibelen og vende deg til ham i bønn. (Filipperne 4: 6, 7) Når det gjelder det rent praktiske, må du passe på at du spiser ordentlig, og prøve å få nok søvn. Dermed vil du være bedre rustet både fysisk og psykisk til å ta deg av den som trenger pleie. Kanskje du av og til kan få et avbrekk fra den daglige rutinen. Selv om det skulle være umulig for deg å ta ferie, vil det være klokt å sette av litt tid til avkobling. Kanskje du kan ordne det slik at en annen er hos din far eller mor mens du får kommet deg litt vekk.

¹⁷ Det er ikke uvanlig at voksne omsorgspersoner stiller urimelig strenge krav til seg selv. Men ikke plag deg selv med skyldfølelse på grunn av det du ikke kan gjøre. I visse situasjoner kan det bli nødvendig å betro omsorgen for den pleietrengende til et sykehjem. Hvis du tar deg av foreldrene dine, må du stille rimelige krav til deg selv. Du må finne likevekten mellom hensynet til dem og hensynet til barna dine, ektefellen din og deg selv.

KRAFT OVER DET NORMALE

18, 19. Hvilket løfte om støtte har Jehova gitt, og hvilket eksempel viser at han holder sitt løfte?

¹⁸ Gjennom sitt Ord, Bibelen, gir Jehova kjærlig veiledning som kan være til stor nytte for en som tar seg av sine aldrende foreldre, men det er ikke den eneste hjelpen han gir. «Jehova er nær hos alle som påkaller ham,» skrev salmisten under inspirasjon. «Deres rop om hjelp skal han høre, og han skal frelse dem.» Jehova vil frelse, bevare, sine trofaste tjenere gjennom selv de vanskeligste situasjoner. — Salme 145: 18, 19.

¹⁹ Myrna, som bor på Filippinene, erfarte det da hun tok seg av sin mor, som var blitt helt hjelpeløs etter et slag. «Det er ikke noe som er mer deprimerende enn å se at en du er glad i, lider og ikke kan fortelle deg hvor det gjør vondt,» skriver Myrna. «Det var som å se henne lide en langsom drukningsdød uten at jeg kunne gjøre noe. Mange ganger falt jeg på kne og fortalte Jehova hvor sliten jeg var. Jeg ropte høyt i likhet med David, som bønnfalt Jehova om å samle tårene hans i en flaske og huske ham. [Salme 56: 8] Og som Jehova har lovt, gav han meg den kraft og styrke jeg trengte. ’Jehova ble som en støtte for meg.’» — Salme 18: 18.

20. Hvilke bibelske løfter gir dem som tar seg av aldrende foreldre, grunn til å være optimistiske, selv om foreldrene skulle dø?

²⁰ Det er blitt sagt at det å ta seg av sine aldrende foreldre er som en «historie uten en lykkelig slutt». Uansett hvor godt stell de gamle får, ender det ofte med at de dør. Det gjorde Myrnas mor. Men de som stoler på Jehova, vet at døden ikke betyr slutten på alt. Apostelen Paulus sa: «Jeg har det håp til Gud . . . at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» (Apostlenes gjerninger 24: 15) De som har mistet sine gamle foreldre, finner trøst i oppstandelseshåpet og i løftet om en herlig, ny verden som Gud skal skape, og hvor ’døden ikke skal være mer’. — Åpenbaringen 21: 4.

21. Hva vil en oppnå ved å ære sine aldrende foreldre?

²¹ De som tjener Gud, har stor aktelse for sine foreldre, selv om de kanskje er blitt gamle. (Ordspråkene 23: 22—24) De ærer dem. Når de gjør det, erfarer de det som et inspirert ordspråk sier: «Din far og din mor skal fryde seg, og hun som fødte deg, skal glede seg.» (Ordspråkene 23: 25) Og de som ærer sine aldrende foreldre, gleder framfor alt Jehova Gud og bringer ære til ham.

[Fotnote]

HVORDAN KAN DISSE BIBELSKE PRINSIPPENE HJELPE . . . OSS TIL Å ÆRE VÅRE ALDRENDE FORELDRE?

Vi bør gi våre foreldre og våre besteforeldre et passende vederlag. — 1. Timoteus 5: 4.

Alt hos oss må skje med kjærlighet. — 1. Korinter 16: 14.

Vi må aldri forhaste oss når vi skal treffe viktige avgjørelser. — Ordspråkene 14: 15.

Vi må vise respekt for våre aldrende foreldre, selv om de er syke og skrøpelige. — 3. Mosebok 19: 32.

Vi vil ikke alltid måtte regne med aldring og død. — Åpenbaringen 21: 4.

[Bilde på side 179]

Det er uklokt å treffe avgjørelser for en forelder uten å snakke med ham eller henne først