Gud gjør ikke forskjell på folk
«Gud [gjør] ikke . . . forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører.» — APOSTLENES GJERNINGER 10: 34, 35.
1. Hvilken viktig uttalelse angående forskjellige folkeslag kom Paulus med i en tale han holdt i Aten?
«GUD, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. . . . Han lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden.» (Apostlenes gjerninger 17: 24—26) Hvem var det som sa dette? Det var den kristne apostelen Paulus som sa det i den berømte talen han holdt på Mars-høyden, Areopagos, i Aten i Hellas.
2. Hva bidrar til å gjøre livet fargerikt og interessant, og hva gjorde inntrykk på en japaner som var på besøk i Sør-Afrika?
2 Det Paulus sa, får oss kanskje til å tenke på den store variasjonen i Jehova Guds skaperverk. Det finnes mennesker, dyr, fugler, insekter og planter av så mange forskjellige slag. Hvor kjedelig ville ikke livet ha vært hvis alle hadde vært like! Den store variasjonen bidrar til at livet blir fargerikt og interessant. Det gjorde for eksempel inntrykk på en japaner som overvar et stevne som Jehovas vitner holdt i Sør-Afrika, å se så mange forskjellige raser og hudfarger. Han bemerket hvor annerledes det er i Japan, hvor de aller fleste har de samme rasemessige trekk.
3. Hvordan ser noen på dem som har en annen hudfarge enn de selv har, og hva fremkaller dette?
3 Men det at rasene har forskjellig hudfarge, forårsaker ofte alvorlige problemer. Mange mener at de som har en annen hudfarge enn de selv har, er dem underlegne. Det fremkaller sterk uvilje, til og med hat og rasefordommer. Mente vår Skaper at det skulle være slik? Er noen raser andre raser overlegne i hans øyne? Gjør Jehova forskjell på folk? Er han partisk?
Gjør vår Skaper forskjell på folk?
4—6. a) Hva sa kong Josjafat om det å gjøre forskjell på folk? b) Hvordan viste både Moses og Paulus at det Josjafat sa, var riktig? c) Hvilke spørsmål reiser kanskje noen?
4 Vi kan lære litt om hvordan Skaperen betrakter hele menneskeheten, ved å gå tilbake i historien. Kong Josjafat, som hersket i Juda fra 936 til 911 f.Kr., gjorde mange forbedringer og sørget for at rettssystemet, som var basert på Guds lov, fungerte riktig. Han gav dommerne denne fine veiledningen: «Pass nøye på hva dere gjør! Det er ikke for mennesker dere feller dom, men for [Jehova]. . . . Vær varsomme i all deres ferd! For hos [Jehova] vår Gud er det ingen urett. Han gjør ikke forskjell på folk.» — 2. Krønikebok 19: 6, 7.
5 Flere hundre år tidligere hadde profeten Moses sagt til Israels stammer: «[Jehova] deres Gud er . . . den store, mektige og fryktinngytende Gud, som ikke gjør forskjell på folk [som ikke behandler noen med partiskhet, NW].» (5. Mosebok 10: 17) Og Paulus skrev i sitt brev til romerne: «Trengsel og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker. . . . For Gud gjør ikke forskjell på folk [har ingen favoritter, The New English Bible].» — Romerne 2: 9—11.
6 Men noen spør kanskje: ’Hva med israelittene? Var ikke de Guds utvalgte folk? Var han ikke da partisk? Sa ikke Moses til hele Israel: «Deg har [Jehova] din Gud valgt ut blant alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk»?’ — 5. Mosebok 7: 6.
7. a) Hva førte det til at jødene forkastet Messias? b) Hvem kan få del i enestående velsignelser fra Gud i vår tid, og hvordan?
7 Nei, Jehova Gud var ikke partisk da han brukte israelittene i en spesiell hensikt. Da han valgte ut et folk som Messias skulle frembringes gjennom, valgte han etterkommerne etter de trofaste hebraiske patriarkene. Men da jødene forkastet Messias, Jesus Kristus, og fikk ham drept, mistet de Guds gunst. I dag kan imidlertid alle som viser tro på Jesus, få del i enestående velsignelser og ha utsikt til å oppnå evig liv, uansett rase eller nasjonalitet. (Johannes 3: 16; 17: 3) Det viser tydelig at Gud ikke viser partiskhet. Dessuten gav han israelittene befaling om å «elske innflytterne» og «ikke undertrykke» dem, uten hensyn til deres rase eller nasjonalitet. (5. Mosebok 10: 19; 3. Mosebok 19: 33, 34) Vår kjærlige Far i himmelen er altså ikke partisk.
8. a) Hva er det som viser at Jehova ikke favoriserte Israel? b) Hvordan brukte Jehova Israel?
8 Det er sant at israelittene hadde spesielle privilegier. Men de hadde også et tungt ansvar. De var forpliktet til å holde Jehovas lover, og de som ikke gjorde det, skulle være forbannet. (5. Mosebok 27: 26) Israelittene måtte faktisk straffes gjentatte ganger for at de ikke adlød Jehovas lov. Så Jehova favoriserte dem ikke. Nei, han brukte dem for å lage profetiske mønstre og skaffe til veie advarende eksempler. Det var gjennom Israel at Gud frembrakte Gjenløseren, Jesus Kristus, til velsignelse for hele menneskeheten. — Galaterne 3: 14; jevnfør 1. Mosebok 22: 15—18.
Gjorde Jesus forskjell på folk?
9. a) Hvordan er Jehova og Jesus like? b) Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til Jesus?
9 Kunne Jesus gjøre forskjell på folk, når Jehova ikke gjør det? Tenk over dette: Jesus sa en gang: «Det er ikke min egen vilje jeg vil fremme, men hans vilje som har sendt meg.» (Johannes 5: 30) Det hersker fullkommen enhet mellom Jehova og hans elskede Sønn, og Jesus gjør sin Fars vilje i enhver henseende. De er i virkeligheten så like når det gjelder synspunkt og hensikt, at Jesus kunne si: «Den som har sett meg, har sett Faderen.» (Johannes 14: 9) I over 33 år var Jesus et menneske på jorden, og Bibelen viser hvordan han behandlet sine medmennesker. Hvilken holdning hadde han til andre raser? Var han fordomsfull eller partisk? Var Jesus rasist?
10. a) Hva svarte Jesus da en kanaaneisk kvinne bad om hjelp? b) Viste Jesus at han var fordomsfull, da han omtalte hedninger som «små hunder»? c) Hvordan imøtegikk kvinnen innvendingen, og hva førte det til?
10 Det meste av sitt jordiske liv var Jesus sammen med jøder. Men en dag kom det en kanaaneisk kvinne, en hedning, til ham og bønnfalt ham om å helbrede datteren hennes. Jesus svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk.» Men kvinnen bad inntrengende: «Herre, hjelp meg!» Da svarte han: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna å gi det til hundene [de små hunder, EN].» Hunder var urene dyr for jødene. Viste så Jesus at han hadde fordommer, da han sammenlignet hedninger med «små hunder»? Nei, for han hadde nettopp nevnt at Gud hadde gitt ham det spesielle oppdrag å ta seg av ’de bortkomne sauene i Israel’. Og ved å omtale ikke-jøder som «små hunder», ikke villhunder, mildnet han sammenligningen. Det han sa, satte naturligvis kvinnen på prøve. Ydmykt, men bestemt på å imøtegå denne innvendingen, svarte hun taktfullt: «Det er sant, Herre, . . . men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres.» Kvinnens tro gjorde inntrykk på Jesus, og han helbredet datteren hennes med det samme. — Matteus 15: 22—28.
11. Hvilken holdning hadde jøder og samaritaner til hverandre, slik det fremgår av en hendelse Jesus var involvert i?
11 Tenk også på det Jesus opplevde i forbindelse med visse samaritaner. Jøder og samaritaner nærte sterk uvilje overfor hverandre. Ved en anledning sendte Jesus av sted noen som skulle skaffe ham husly i en samaritansk landsby. Men samaritanene der ville «ikke ta imot ham, fordi han var på vei til Jerusalem». Jakob og Johannes ble så opprørt over det at de ville by ild fare ned fra himmelen og tilintetgjøre dem. Men Jesus refset de to disiplene, og de gikk alle til en annen landsby. — Lukas 9: 51—56.
12. Hvorfor ble en samaritansk kvinne overrasket over det Jesus bad henne om?
12 Nærte Jesus uvilje overfor samaritanene, slik som andre jøder? Merk deg det som skjedde ved en annen anledning. Jesus og disiplene var på vei fra Judea til Galilea og måtte gå gjennom Samaria. Jesus var trett etter reisen, og han satte seg ned ved Jakobs brønn for å hvile mens disiplene drog til byen Sykar for å kjøpe mat. I mellomtiden kom det en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus hadde ved en annen anledning klassifisert samaritaner som mennesker «av en annen rase». (Lukas 17: 16—18, The Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures) Men han sa til denne kvinnen: «La meg få drikke.» Siden jødene ikke ville omgås samaritanene, spurte den overraskede kvinnen: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» — Johannes 4: 1—9.
13. a) Hva gjorde Jesus med den samaritanske kvinnens innvending, og hvordan reagerte hun? b) Hvordan gikk det til slutt?
13 Men Jesus ignorerte kvinnens innvending. Isteden benyttet han anledningen til å forkynne for henne og fortalte til og med at han var Messias! (Johannes 4: 10—26) Den forbausede kvinnen lot vannkrukken stå igjen ved brønnen, løp tilbake til byen og begynte å fortelle andre om det som hadde skjedd. Selv om hun hadde levd et umoralsk liv, viste hun at hun var interessert i åndelige spørsmål, ved å si: «Han skulle vel ikke være Messias?» Hvordan gikk det til slutt? Mange av dem som bodde i byen, kom til tro på Jesus på grunn av det fine vitnesbyrd kvinnen hadde avlagt. (Johannes 4: 27—42) Det er interessant å merke seg at kongregasjonalisten og teologen Thomas O. Figart skrev: «Når vår Herre mente det var såpass viktig å avskaffe en villfaren rasemessig tradisjon med en nådig gest, bør vi passe på at vi ikke blir oppslukt i rasismens strøm i dag.» — A Biblical Perspective on the Race Problem.
14. Hvordan viste Jehova at han ikke gjør forskjell på folk, i løpet av evangelisten Filips tjeneste?
14 Siden Jehova Gud ikke gjør forskjell på folk, gav han mennesker av forskjellige raser mulighet til å bli jødiske proselytter. Tenk også på det som skjedde for 1900 år siden på den øde strekningen mellom Jerusalem og Gasa. En svart mann som var i tjeneste hos dronningen av Etiopia, satt i sin vogn og leste profeten Jesaja. Denne hoffmannen var en omskåren proselytt, for han «hadde vært i Jerusalem for å tilbe Gud». Jehovas engel sa til den jødiske evangelisten Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opp til den.» Sa Filip: «Å nei! Han er av en annen rase»? Langt ifra! Filip tok med glede imot etioperens innbydelse til å komme opp i vognen, sette seg ved siden av ham og forklare Jesajas profeti om Jesus Kristus. Da de kom til et sted hvor det var vann, spurte etioperen: «Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?» Siden det ikke var noe til hinder for det, døpte Filip ham med glede, og Jehova godtok denne lykkelige etioperen som en salvet etterfølger av hans upartiske Sønn, Jesus Kristus. (Apostlenes gjerninger 8: 26—39) Men det skulle snart bli vist på en enda tydeligere måte at Jehova ikke gjør forskjell på folk.
En stor forandring
15. Hvilken forandring fant sted etter Jesu død, og hvordan forklarte Paulus dette?
15 Kristi død fjernet ikke verdslige rasefordommer. Men på grunnlag av denne offerdøden forandret Gud forholdet mellom Jesu jødiske disipler og hans etterfølgere blant hedningene. Apostelen Paulus viste dette da han skrev til de hedningkristne i Efesos: «Dere som en gang var hedninger . . . Husk da at dere en gang var uten Kristus; dere var utestengt fra borgerretten i Israel og hadde ikke del i paktene og løftet og var derfor uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, ved Kristi blod kommet nær. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned det gjerde som skilte, fiendskapet.» ’Gjerdet’, symbolet på et skille, var lovpakten, som tjente som et skille mellom jødene og hedningene. Den ble avskaffet på grunnlag av Kristi død, slik at både jøder og hedninger kunne ha «adgang til Faderen» gjennom ham «i én Ånd». — Efeserne 2: 11—18.
16. a) Hvorfor fikk Peter himmelrikets nøkler? b) Hvor mange nøkler var det, og hva førte det til at de ble brukt?
16 Apostelen Peter fikk dessuten «himmelrikets nøkler» for at mennesker av enhver rase kunne få lære om Guds hensikter, bli «født på ny» av den hellige ånd og bli åndelige arvinger sammen med Kristus. (Matteus 16: 19; Johannes 3: 1—8) Peter brukte tre symbolske nøkler. Den første gjaldt jødene, den andre samaritanene og den tredje hedningene. (Apostlenes gjerninger 2: 14—42; 8: 14—17; 10: 24—28, 42—48) Jehova Gud, som ikke gjør forskjell på folk, åpnet dermed muligheten for utvalgte mennesker av alle raser å få det privilegium å bli Jesu åndelige brødre og medarvinger til Riket. — Romerne 8: 16, 17; 1. Peter 2: 9, 10.
17. a) Hvilket uvanlig syn fikk Peter, og hvorfor? b) Hvem ble Peter tatt med til, og hvem var det som ventet på ham der? c) Hva minnet Peter disse hedningene om, men hva hadde Gud tydelig lært ham?
17 For at Peter skulle bli forberedt på å bruke den tredje nøkkelen — til gagn for hedningene — fikk han et uvanlig syn av urene dyr, og en røst talte til ham: «Peter, ta for deg, slakt og spis.» Det han skulle lære av dette, var: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.» (Apostlenes gjerninger 10: 9—16) Peter var svært usikker på hva synet skulle bety. Men snart kom det tre menn som tok ham med hjem til Kornelius, en romersk offiser som var stasjonert i Cæsarea. Ettersom denne byen var hovedkvarteret for romerske tropper i Judea, var det naturlig at det var der Kornelius bodde. Det var i disse hedenske omgivelsene Kornelius og hans slektninger og nærmeste venner ventet på apostelen Peter. Peter sa til dem: «Dere vet at det er forbudt for en jøde å være sammen med eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke har lov å si at noe menneske er vanhellig eller urent. Da jeg ble budsendt, kom jeg derfor uten å gjøre innvendinger.» — Apostlenes gjerninger 10: 17—29.
18. a) Hvilken viktig opplysning gav Peter Kornelius og gjestene hans? b) Hvilken dramatisk begivenhet fant sted etter at Peter hadde forkynt om Jesus? c) Hvilket skritt ble så tatt med hensyn til disse troende hedningene?
18 Etter at Kornelius hadde forklart hvordan Gud hadde ledet det hele, sa Peter: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører.» (Apostlenes gjerninger 10: 30—35) Mens han så forkynte om Jesus Kristus, skjedde det noe dramatisk! «Mens Peter fremdeles talte, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte Ordet.» De jødene som hadde kommet sammen med Peter, «var forferdet over at Den Hellige Ånds gave ble utøst også over hedningene. For de hørte dem tale i tunger og prise Gud». Da sa Peter: «Disse har fått Den Hellige Ånd like så vel som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?» Hvem kunne komme med innvendinger når den himmelske Gud, som ikke gjør forskjell på folk, hadde utøst den hellige ånd over disse troende hedningene? Peter bød derfor at de skulle «døpes i Jesu Kristi navn». — Apostlenes gjerninger 10: 36—48.
«Av alle nasjoner»
19. Hvorfor blir det stadig mer fiendskap på grunn av rase, og i hvilken grad?
19 Vi lever nå i «de siste dager», og «vanskelige tider» hører med til livets realiteter. Om menneskene i vår tid kan vi blant annet si at de er egoistiske, farer med skryt, er overmodige, ukjærlige og uforsonlige, mangler selvbeherskelse, er rå, oppfarende og innbilske. (2. Timoteus 3: 1—5) Når det er slike sosiale forhold, er det ikke overraskende at det verden over blir stadig mer fiendskap og flere konflikter på grunn av rase. I mange land er det forakt eller til og med hat mellom mennesker som tilhører forskjellige raser eller har forskjellig hudfarge. Det har ført til stridigheter og til forferdelige grusomheter i noen land. Også i såkalte opplyste samfunn er det mange som har vanskelig for å overvinne rasefordommer. Og det ser ut til at denne «sykdommen» sprer seg til områder hvor en minst skulle vente det, for eksempel til øysamfunn som en gang var fredelige og idylliske.
20. a) Hvilket syn fikk Johannes under inspirasjon? b) I hvilken grad blir dette profetiske synet oppfylt nå? c) Hva har noen fortsatt vanskelig for å overvinne fullt ut, og hvor bør de søke hjelp?
20 Til tross for mangelen på rasemessig harmoni i forskjellige deler av verden forutsa Jehova Gud, som ikke gjør forskjell på folk, at oppriktige mennesker av alle raser og nasjoner skulle nyte en bemerkelsesverdig, internasjonal enhet. Under guddommelig inspirasjon fikk apostelen Johannes se «en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. De stod foran tronen og Lammet» og priste Jehova. (Åpenbaringen 7: 9) Denne profetien er allerede i ferd med å gå i oppfyllelse. Over 3,3 millioner Jehovas vitner av alle nasjoner og raser nyter nå enhet og rasemessig harmoni i 210 land. Men de er fortsatt ufullkomne. Også noen av disse har vanskelig for fullt ut å overvinne rasefordommer, selv om de kanskje ikke er klar over det. Hvordan kan dette problemet overvinnes? Vi skal drøfte dette i den neste artikkelen, som er basert på nyttig veiledning som Jehova Gud, som ikke gjør forskjell på folk, gir i sitt inspirerte Ord.
Hva svarer du?
◻ Hvorfor var ikke Jehova partisk da han brukte israelittene?
◻ Hva er det som viser at Jesus Kristus ikke hadde rasefordommer eller gjorde forskjell på folk?
◻ Hvordan ble Peter hjulpet til å forstå at «Gud ikke gjør forskjell på folk»?
◻ Hvilken profeti om enhet er nå i ferd med å gå i oppfyllelse, til tross for mangelen på rasemessig harmoni i denne verden?
[Bilde på side 10]
Apostelen Paulus sa til atenerne at Gud «lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden»
[Bilde på side 12]
Fordi Jesus ikke gjorde forskjell på folk, forkynte han for den samaritanske kvinnen ved Jakobs brønn i nærheten av Sykar