Gjør du Guds vilje?

TO AV Jehovas vitner traff en prest i den episkopale kirke en gang de var ute i tjenesten fra hus til hus. Det var en mann i 60-årsalderen, og han hadde skjegg og hadde på seg en T-skjorte prydet med navnet på kirkesamfunnet hans. Han virket hyggelig. I ett åndedrag sa han: «Jeg skulle ønske at de som tilhører vår kirke, var like nidkjære som dere når det gjelder å utbre Ordet, men jeg må nok be dere om ikke å banke på hos meg mer.»

Ja, det er mange som beundrer Jehovas vitners arbeid og roser dem for deres nidkjærhet og begeistring. Likevel er de ikke det minste interessert i det vitnene gjør, og de kunne heller ikke tenke seg å utføre dette arbeidet selv. Dette tilsynelatende selvmotsigende forholdet er imidlertid ikke noe nytt. Jesus tok det opp på sin tid, og han fikk fram poenget sitt ved hjelp av en tankevekkende illustrasjon.

«Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk bort til den første og sa: ’Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.’ Som svar sa denne: ’Det vil jeg, herre’, men han gikk ikke av sted. Han gikk så til den andre og sa det samme. Denne svarte ved å si: ’Jeg vil ikke.’ Senere følte han anger og gikk av sted. Hvem av de to gjorde farens vilje?» — Matteus 21: 28—31.

Svaret er innlysende. Vi ville ha svart det samme som dem som hørte Jesus, nemlig: «Den siste.» Men la oss trenge inn under det som er innlysende. Ved hjelp av denne illustrasjonen henledet Jesus i tillegg vår oppmerksomhet på at det som var av betydning, var å gjøre det faren ønsket. Selv om den siste sønnen sa at han ikke ville gå, gjorde han det likevel, og han fikk ros for det. Det er like viktig å gjøre rett form for arbeid. Den siste sønnen gikk og arbeidet i farens vingård; han gikk ikke i sin egen vingård og arbeidet.

Hva har alt dette å si for oss? Hva krever Gud av sine tilbedere i vår tid? Hva kan vi lære av Jesu liv som vil hjelpe oss til å gjøre hans Fars vilje? Dette er viktige spørsmål, og det vil være til evig gagn for oss å finne de riktige svarene, for «den som gjør Guds vilje, blir for evig». — 1. Johannes 2: 17; Efeserne 5: 17.

Hva er «Guds vilje»?

Substantivet «vilje» forekommer 72 ganger i Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter. I vel 50 av disse tilfellene (cirka 70 prosent) dreier det seg om Guds vilje. Slike uttrykk som «Guds vilje» og «min Fars vilje» forekommer over 20 ganger. Av dette ser vi at det er Guds vilje som bør være av størst betydning for oss. Livet vårt bør først og fremst dreie seg om å gjøre Guds vilje.

På norsk betyr substantivet «vilje» «(herskers, høyere vesens) befaling; bud; krav; ønske». Så Jehova, det høyeste Vesen, den høyeste Hersker, har en vilje, et ønske, et fast forsett. Hva går hans vilje ut på? Bibelen sier at Guds vilje blant annet er «at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Timoteus 2: 4) Jesus Kristus og de første kristne la hele sin sjel i det arbeidet som bestod i å overbringe denne nøyaktige kunnskapen til andre. — Matteus 9: 35; Apostlenes gjerninger 5: 42; Filipperne 2: 19, 22.

Hvem gjør Guds vilje i vår tid? Hvor mange av de nesten to milliarder menneskene som utgir seg for å være etterfølgere av Jesus Kristus, etterligner den yngste sønnen i Jesu illustrasjon, han som gikk ut og gjorde sin fars vilje? Svaret er ikke vanskelig å finne. De som virkelig følger i Jesu Kristi fotspor, utfører det arbeidet som han sa at de skulle utføre: «Det gode budskap må først bli forkynt blant alle nasjonene.» (Markus 13: 10) Jehovas vitner, som er kommet opp i et antall av over fire og en halv million verden over, er opptatt med å forkynne det gode budskap om Guds rike og undervise andre mennesker. De henleder oppmerksomheten på Riket som menneskehetens eneste håp om fred og sikkerhet. Har du en full andel i å gjøre Guds vilje? Forkynner du det gode budskap, slik Jesus gjorde? — Apostlenes gjerninger 10: 42; Hebreerne 10: 7.

Finn glede i å gjøre Guds vilje

Det gir glede å lære hva Faderens vilje er, men det gir enda større glede å undervise andre i hva som er Guds vilje. Jesus fant glede i å lære folk om sin Far. Det var som mat for ham. (Johannes 4: 34) Vi vil også erfare sann lykke hvis vi gjør som Jesus, det vil si, hvis vi forkynner og underviser i hans lære, det han hadde lært av sin Far. (Matteus 28: 19, 20) Ja, Jesus lovte: «Når dere vet disse ting — lykkelige er dere hvis dere gjør dem.» — Johannes 13: 17.

Vi kan illustrere det: En mor som nylig begynte i heltidstjenesten som pioner igjen etter et opphold, sa: «Det er så fantastisk å se ansiktet til en som man studerer Bibelen med, lyse opp når forskjellige bibelske sannheter når hjertet! Det gir meg så stor glede å se at en av dem jeg studerer med, skriver av alle skriftstedene for hånd før studiet og noterer under studiet for å kunne besvare repetisjonsspørsmålene etterpå.» En annen som hun studerer Bibelen med, var litt i kontakt med sannheten tidlig i tenårene. Senere ble hun gift og fikk personlige problemer som plaget henne, og hun lengtet etter å få kontakt med vitnene igjen. Så glad hun ble da pionersøsteren traff henne! Den unge kvinnen var overbegeistret for å kunne gjenoppta bibelstudiet.

Bevar gleden mens du gjør Guds vilje

Kong David i det gamle Israel var en som gikk inn for å gjøre Guds vilje hele sitt liv. Til tross for alle de vanskelighetene og det presset han ble utsatt for, sa han under inspirasjon: «Å gjøre din vilje, Gud, er min lyst, jeg har din lov i mitt hjerte.» (Salme 40: 9) David la hele sin sjel i å gjøre Guds vilje; han gjorde det til en del av seg selv. Det var hemmeligheten bak hans aldri sviktende glede i tjenesten for Jehova. Det var ikke byrdefullt for David å gjøre Guds vilje, nei, han gjorde det med glede; det kom fra hjertet. Det hendte riktignok at David syndet og kom til kort, men likevel kjempet han hele sitt liv for å gjøre sitt beste i tjenesten for sin Gud, Jehova.

Av og til kan vår glede avta. Vi kan bli utmattet eller nedtrykt. Kanskje vi blir innhentet av fortiden ved at samvittigheten plager oss for noe galt vi gjorde en gang for lenge siden. Ofte kan vi overvinne disse følelsene ved å studere Guds Ord grundigere. Vi kan sette oss som mål å skrive Guds lov ’i vårt hjerte’, slik David gjorde. Hvis vi legger hele vår sjel i å gjøre Guds vilje, ja, hvis vi gjør så godt vi kan, vil han lønne oss for det, for han er trofast. — Efeserne 6: 6; Hebreerne 6: 10—12; 1. Peter 4: 19.

I Hebreerne 10: 5—7 siterer apostelen Paulus Davids ord i Salme 40: 7—9 og anvender dem på Jesus Kristus. Ved å gjøre det peker Paulus på hvilket nært forhold Jesus hadde til sin Far. Det hebraiske ordet for «vilje» overbringer tanken om ’fryd, lyst, velvilje eller glede’. Salme 40: 9 kan derfor gjengis slik: «Å gjøre din glede, Gud, er min lyst.»a Ja, Jesus ønsket å gjøre det som gledet hans Far. Jesus gikk lenger enn til å gjøre det som ble krevd av ham; han gjorde det som lå hans Fars hjerte nær, og han fant glede i det.

Hele Jesu liv dreide seg om å lære andre hva som er Guds vilje, og hva de måtte gjøre for å bli velsignet av Gud. Han var forkynner og lærer på heltid og fant stor glede i å utføre dette arbeidet. Det er derfor logisk at jo mer vi gjør i tjenesten for Jehova, desto større glede vil vi få. Kan også du delta i forkynnelsesarbeidet på heltid, så også din glede kan øke?

En ytterligere hjelp til å bevare gleden ved å gjøre Guds vilje er å fokusere på det framtiden vil bringe. Det var det Jesus gjorde. «På grunn av den glede som var holdt fram for ham, utholdt han en torturpæl, idet han foraktet skammen.» For ham bestod gleden i å vise seg å være trofast mot Gud til enden og så oppnå den belønning å bli konge ved sin Fars høyre hånd. — Hebreerne 12: 2.

Forestill deg den glede de som fortsetter å gjøre Guds vilje, kommer til å få erfare. De vil få se at de som insisterer på å gjøre etter sin egen, selviske vilje til tross for at det medfører lidelser for dem som går inn for å gjøre Guds vilje, blir tilintetgjort. (2. Tessaloniker 1: 7, 8) Tenk på hvor glade våre døde kjære vil bli når de får en oppstandelse og får anledning til å lære Guds vilje å kjenne og gjøre den. Og tenk på at Guds vilje går ut på at hele jorden skal gjøres til et paradis. Og til slutt: Forestill deg den friheten vi vil få erfare når Satan, som hele tiden har motarbeidet Jehovas vilje, blir fullstendig tilintetgjort!

Ja, å gjøre Guds vilje kan gi oss stor glede allerede nå, og det kan gi oss uendelig lykke i framtiden. La oss derfor, uansett hvilken respons vi får i forkynnelsesarbeidet, følge Jesu eksempel og finne glede i å gjøre hans Fars vilje.

[Fotnote]