Utholdenhet som gir seier

«Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovt.» — HEBREERNE 10: 36.

1. Hvorfor er alle som tjener Jehova Gud i vår tid, nødt til å være utholdende?

HELE denne verden ligger i en opprørsk guds makt. Dens usynlige hersker, Satan Djevelen, setter alt inn på å motarbeide Jehova og opphøyelsen av hans universelle overherredømme ved det messianske rike. Det er derfor ikke til å unngå at en som innvier seg til Gud og stiller seg på hans side i stridsspørsmålet om overherredømmet, hele tiden møter motstand fra denne verden. (Johannes 15: 18—20; 1. Johannes 5: 19, NW) Hver og en av oss må følgelig forberede seg på å holde ut helt til denne verden blir beseiret og går under i Harmageddon. For å være blant dem som seirer over verden ved sin tro og ulastelighet, må vi holde ut helt til slutt. (1. Johannes 5: 4) Hvordan kan vi gjøre det?

2, 3. Hvordan er Jehova Gud og Jesus Kristus de største eksempler når det gjelder utholdenhet?

² Vi kan for eksempel finne oppmuntring hos to som har vært enestående eksempler ved sin utholdenhet. Hvem er det? Den ene er Jesus Kristus, «all skapnings førstefødte», som trofast har holdt ut i tjenesten for Gud helt siden han ble til på et ukjent tidspunkt i fortiden. På grunn av sin trofasthet og utholdenhet i tjenesten for Gud ble han et eksempel for alle fornuftutstyrte skapninger som senere ble til i himmelen og på jorden. (Kolosserne 1: 15, 16, NW) Men vårt største eksempel er Jehova Gud, som lenge har funnet seg i opprøret mot hans universelle overherredømme og vil fortsette å vise utholdenhet til han går til handling for å avgjøre stridsspørsmålet om overherredømmet for godt.

³ Jehova har vist en eksemplarisk utholdenhet i spørsmål som har med hans opphøyde stilling og hans dype personlige følelser å gjøre. Han har behersket seg trass i sterk provokasjon og har avholdt seg fra å gå til handling mot dem som har hånt ham — deriblant Satan Djevelen. Vi er takknemlige for Guds utholdenhet og barmhjertighet. Hvis han ikke hadde hatt disse egenskapene, hadde ikke vi levd, ikke engang et øyeblikk. Ja, Jehova Gud har vist ved sin utholdenhet at han er helt uten like.

4, 5. a) Hvordan viser Paulus’ illustrasjon om en pottemaker at Gud er utholdende og barmhjertig? b) Hvordan vil det vise seg at Guds barmhjertighet ikke har vært forgjeves?

⁴ Apostelen Paulus kommer inn på både Guds utholdenhet og Guds barmhjertighet når han sier: «Er ikke pottemakeren herre over leiren, så han av det samme materiale kan lage både et fint og et simpelt kar? Og enda Gud ville vise sin vrede og kunngjøre sin makt, har han tålmodig båret over med de kar som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. Han gjorde det for å kunngjøre hvor rik hans herlighet er for de kar som han ville vise miskunn, og som var gjort ferdige for herligheten. Også oss har han kalt til å være slike kar, ikke bare blant jødene, men også blant de andre folk.» — Romerne 9: 21—24.

⁵ Som disse ordene viser, fortsetter Jehova i denne perioden da han viser utholdenhet, å fremme sin herlige hensikt og viser barmhjertighet mot visse menneskelige kar. Han gjør disse karene ferdige for evig herlighet og gjør dermed til skamme de onde hensikter som hans store motstander, Satan Djevelen, og alle Satans tilhengere har. Ikke hele menneskeheten har vist seg å være kar som er under vreden, og som fortjener å gå til grunne. Dette viser hvor takknemlige vi kan være for at den allmektige Gud har vært tålmodig og utholdende. Hans barmhjertighet vil ikke være forgjeves. Den vil føre til at det blir (1) en herlig Rikets familie i himlene under Jehovas elskede Sønn, Jesus Kristus, og (2) en gjenreist og fullkommengjort menneskeslekt på en paradisisk jord som arver evig liv.

Hold ut helt til slutt

6. a) Hvorfor kan ikke de kristne unngå en utholdenhetsprøve? b) Hva sikter vanligvis det greske ordet for «utholdenhet» til?

⁶ Når vi har et slikt enestående håp, bør Jesu styrkende ord hele tiden ringe i ørene på oss: «Den som holder ut helt til slutt, han skal bli frelst.» (Matteus 24: 13) Det er viktig å få en god start i det kristne løp som en Kristi disippel. Men det som til syvende og sist teller, er hvor utholdende vi er, hvor godt vi avslutter løpet. Apostelen Paulus understreket det da han sa: «Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovt.» (Hebreerne 10: 36) Det greske ordet som her er oversatt med «utholdenhet», er hy·po·mo·neʹ. Det sikter vanligvis til modig, standhaftig eller tålmodig utholdenhet som gjør at en ikke mister håpet til tross for hindringer, forfølgelse, prøvelser og fristelser. Hvis vi håper å vinne frelse til slutt, må vi gjennomgå en utholdenhetsprøve som en del av de nødvendige forberedelsene til denne frelsen.

7. Hvilket bedrag må vi unngå, og hvilke eksempler vil hjelpe oss til å holde ut?

⁷ Vi bør ikke narre oss selv med den behagelige tanke at prøven kan bli raskt overstått. For at stridsspørsmålene om det universelle overherredømme og om menneskenes ulastelighet skal kunne bli endelig avgjort, har Jehova ikke spart seg. Han har utholdt ubehagelige ting, selv om han kunne ha fjernet dem på et øyeblikk. Jesus Kristus var også et eksempel når det gjelder utholdenhet. (1. Peter 2: 21; jevnfør Romerne 15: 3—5, NW.) Når vi har disse strålende eksemplene, er det klart at vi også er villige til å holde ut helt til slutt. — Hebreerne 12: 2, 3.

En nødvendig egenskap

8. Hvilken egenskap som vi alle trenger, viste apostelen Paulus at han hadde?

⁸ Ingen tjener for Gud, ikke engang fra de tidligste tider, har sluppet å bevise sin ulastelighet ved å være utholdende. Framstående personer i Bibelen som var trofaste til døden og kvalifiserte seg til å oppnå evig liv i himmelen, måtte bevise sin standhaftighet. Saulus fra Tarsus, som en gang hadde vært fariseer, sa for eksempel til korinterne: «Jeg står ikke på noen måte tilbake for disse overapostlene, selv om jeg ingenting er. En apostels tegn har jeg gjort blant dere med stor tålmodighet [all utholdenhet, EN]: tegn, under og mektige gjerninger.» (2. Korinter 12: 11, 12) Til tross for de byrder arbeidet påla ham, satte han tjenesten så høyt at han utholdt mye og gjorde sitt ytterste for ikke å bringe vanære over den. — 2. Korinter 6: 3, 4, 9, vers 4 fra NW.

9. a) Hvordan har den salvede rest vist utholdenhet, og hva har det ført til? b) Hva ansporer oss til trofast å fortsette i tjenesten for Gud?

⁹ I nyere tid visste salvede kristne som tjente Gud før den første verdenskrig, at 1914 skulle avmerke slutten på hedningenes tider, og mange av dem regnet med at de skulle få sin himmelske belønning i dette minneverdige året. Men det skjedde ikke. Som kjensgjerningene nå viser, skulle det gå flere tiår til. I løpet av denne uventede forlengelsen av sitt jordiske livsløp ble de lutret av Jehova Gud. (Sakarja 13: 9; Malaki 3: 2, 3) Det at de fortsatte å holde ut, var til gagn for dem. Som tjenere for Jehova frydet de seg over å være folket for hans navn. (Jesaja 43: 10—12; Apostlenes gjerninger 15: 14) Nå som de er blitt ført gjennom to verdenskriger og utallige mindre konflikter, gleder de seg over å få hjelp til å utbre det gode budskap. En voksende stor skare av andre sauer, som nå teller over fire millioner, hjelper dem i dette arbeidet. Det åndelige paradis de befinner seg i, har bredt seg ut over hele jorden, helt til de fjerneste øyer i havet. Alt dette, som vi setter større og større pris på jo lenger vi lever, har ansporet oss til trofast å fortsette i tjenesten for Jehova, til hans vilje og hensikt er fullstendig gjennomført.

10. Hva trenger vi regelmessig for ikke å bli svake?

¹⁰ Siden vi må være standhaftige for å få lønnen, trenger vi hele tiden formaninger om å stå fast. (1. Korinter 15: 58; Kolosserne 1: 23) For ikke å bli svekket trenger Jehovas folk regelmessig oppmuntring til å holde fast ved sannheten og det dyrebare privilegium det er å utbre den. De nyopprettede menighetene i det første århundre ble også oppmuntret til det når de på ny fikk besøk av Paulus og Barnabas. (Apostlenes gjerninger 14: 21, 22) La oss, som apostelen Johannes uttrykte det, være fast bestemt på at sannheten skal bo i oss og «være med oss til evig tid». — 2. Johannes 2.

Å vente med urokkelig utholdenhet

11. Hva ser ut til å være den regel Gud har for sine tjenere, og hvordan ble det illustrert i Josefs tilfelle?

¹¹ Det tar tid før prøven vår er over. (Jakob 1: 2—4) Det ser ut til at Guds regel for hans tjenere i gammel tid var «Vent! Vent! Vent!» når deres besluttsomhet ble prøvd og de måtte vise om de ville fortsette å vandre i troen. Men til slutt viste det seg alltid at ventetiden var til disse trofaste tjenernes beste. Josef måtte for eksempel vente i 13 år som trell og fange, men denne erfaringen lutret hans personlighet. — Salme 105: 17—19, vers 19 fra NW.

12, 13. a) Hvordan var Abraham et godt eksempel ved sin trofasthet og utholdenhet? b) Hvordan blir Abrahams tro og utholdenhet holdt fram som et mønster for oss?

¹² Abraham var allerede 75 år gammel da Gud kalte ham ut av Ur i Kaldea og sa at han skulle dra til det lovte land. Han var rundt 125 år da Gud bekreftet sitt løfte med en ed — noe som skjedde like etter at Abraham hadde bevist hvor sterk tro han hadde, ved å være villig til å ofre sønnen Isak, som han var så glad i. Han skulle akkurat til å ofre ham da Jehovas engel stanset ham. (1. Mosebok 22: 1—18) Femti år var en lang ventetid for Abraham i et fremmed land, men han holdt ut i enda 50 år, til han døde i en alder av 175 år. I hele den tiden var Abraham et trofast vitne og en trofast profet for Jehova Gud. — Salme 105: 9—15.

¹³ Abrahams tro og utholdenhet blir holdt fram som et mønster for alle tjenere for Gud som ønsker å oppnå de lovte velsignelser gjennom Jesus Kristus, Abrahams Ætt. (Hebreerne 11: 8—10, 17—19) Vi leser om ham i Hebreerne 6: 11—15: «Vi ønsker bare at hver og en av dere må være like ivrig etter å bevare håpets fulle visshet helt til slutt. Da må dere ikke være sløve, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet får del i løftene. Da Gud gav Abraham løftet, sverget han ved seg selv; han hadde jo ingen større å sverge ved. Han sa: ’Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt tallrik.’ Og så fikk Abraham løftet oppfylt, fordi han ventet tålmodig.»

14. Hvorfor bør vi ikke tenke at utholdenhetsprøven er uendelig lang, og at lønnen er illusorisk?

¹⁴ Den salvede rest har allerede sett 77 år gå siden hedningenes tider endte i 1914, da noen av dem ventet at den sanne kristne menighet skulle bli herliggjort og komme til himmelen. Hvor mye lenger den salvede rest må vente, vet vi ikke. Skulle vi da vakle og tenke som så at ventetiden er uendelig lang, og at lønnen er et fåfengt mål? Nei! Det ville aldri være til opphøyelse av Guds overherredømme eller til ære for hans navn. Gud ville ikke bli rettferdiggjort overfor verden når han gir oss seieren og seiersprisen, evig liv. Uansett hvor lang tid det går, er den salvede rest og deres trofaste medarbeidere, de andre sauer, bestemt på å vente på at Jehova skal gå til handling på det tidspunkt han selv har bestemt. Når de viser en slik eksemplarisk utholdenhet, følger de i Abrahams spor. — Romerne 8: 23—25.

15. a) Hva er vårt motto, og hva har Gud ført oss seirende gjennom? b) Hvilken formaning som Paulus kom med, passer godt også i vår tid?

¹⁵ Mottoet er derfor: Fortsett å gjøre Guds vilje med urokkelig utholdenhet. (Romerne 2: 6, 7) Gud har tidligere holdt oss oppe gjennom alvorlige lidelser, deriblant lidelser i fengsler og konsentrasjonsleirer, og han har ført oss seirende gjennom det. Det har brakt ære til hans navn og hensikt.a I den tiden som fremdeles er igjen før prøven vår er over, vil Jehova fortsette å gjøre dette. Paulus’ formaning passer også for vår tid: «Dere trenger utholdenhet [standhaftig tålmodighet og utholdenhet, The Amplified Bible], så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovt.» — Hebreerne 10: 36; Romerne 8: 37.

16. Hvorfor bør vi ikke betrakte vår innvielse til Jehova som noe vi har foretatt med forbehold?

¹⁶ Så lenge Jehova har arbeid til oss i denne onde verden, ønsker vi å følge Jesu eksempel ved å være opptatt i dette arbeidet til det er fullført. (Johannes 17: 4) Vi innviet oss ikke til Jehova på den betingelse at vi skulle tjene ham bare en kort tid, og at Harmageddon så skulle komme. Vår innvielse gjaldt evigheten. Det arbeid Gud har gitt oss, vil ikke slutte når Harmageddon-slaget kommer. Men det er først etter at vi har utført det arbeid som må gjøres før Harmageddon, at vi vil få se de storslagne ting som kommer etter denne store krigen. Da vil vi i tillegg til å ha det gledebringende privilegium det er å fortsette å utføre hans arbeid, bli belønnet med de lovte velsignelser som vi lenge har håpet på. — Romerne 8: 32.

Kjærligheten til Gud hjelper oss til å holde ut

17, 18. a) Hva vil hjelpe oss til å holde ut i vanskelige tider? b) Hva vil hjelpe oss til å seire, og hva sier vi ikke om den tiden som er igjen?

¹⁷ I vanskelige tider kan det være at vi spør: ’Hvordan kan vi holde ut stort lenger?’ Hva er svaret? Ved å elske Gud av hele vårt hjerte, all vår forstand, hele vår sjel og all vår kraft. «Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort.» (1. Korinter 13: 4, 7, 8) Hvis det ikke er kjærlighet til Gud som får oss til å holde ut, har ikke vår utholdenhet noen verdi. Men hvis vi holder motet oppe under byrder på grunn av vår hengivenhet for Jehova, da fører vår utholdenhet til at kjærligheten til ham blir dypere. Det at Jesus hadde kjærlighet til Gud, sin Far, gjorde at han klarte å holde ut. (Johannes 14: 30, 31; Hebreerne 12: 2) Hvis vårt motiv virkelig er kjærlighet til Gud, vår Far, hva er det da vi ikke kan utholde?

¹⁸ Det er vår urokkelige kjærlighet til Jehova Gud som har gjort det mulig for oss å fortsette å seire over verden i denne høyst avgjørende prøvens tid. Og Jehova vil gjennom Jesus Kristus fortsette å gi oss den hjelp vi trenger, uansett hvor mye lenger han tillater denne gamle tingenes ordning å eksistere. (1. Peter 5: 10) Vi forutsier selvfølgelig ikke noe om hvor lang tid som er igjen, og vi fastsetter ikke noen bestemt dato. Vi overlater det til Jehova Gud, han som alltid passer tiden til fullkommenhet. — Salme 31: 15.

19, 20. a) Hvordan bør vi betrakte hver dag vi har klart å holde ut? b) Hva vil vi ikke gjøre, og hvorfor ikke?

¹⁹ Den generasjon som det var forutsagt skulle være vitne til og oppleve «avslutningen på tingenes ordning», er nå imidlertid langt oppe i årene. (Matteus 24: 3, 32—35, NW) La oss derfor aldri glemme at for hver dag vi har klart å holde ut, har Satan og hans demoner en dag mindre igjen da de kan forurense universet med sin eksistens, og vi er en dag nærmere den tid da Jehova ikke lenger vil finne seg i at ’de kar som er under vreden’, eksisterer. (Romerne 9: 22) Om kort tid, når det er slutt på Jehovas langmodighet, vil hans vrede ramme ugudelige menn og kvinner. På den måten vil han vise at han ikke godkjenner deres handlemåte, selv om han har latt dem holde det gående i hele denne tiden.

²⁰ Det ville være svært tåpelig av oss å avbryte våre kjærlige bestrebelser på å oppnå den herlige belønning som blir holdt fram for oss gjennom Jesus Kristus. Vi er isteden fast bestemt på at vi trofast skal fortsette å være vitner for Jehova i denne høyst viktige tiden rett før han skal hevde sitt universelle overherredømme.

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hvorfor kan vi ikke unngå at vår utholdenhet blir satt på prøve?

◻ Hvilket bedrag ønsker vi å unngå?

◻ Hva må vi gjøre for at vi ikke skal bli svake?

◻ Hva er vårt motto?

◻ Hva vil hjelpe oss til å holde ut i vanskelige tider?

[Bilde på side 11]

Guds folk, som disse vitnene i Port of Spain på Trinidad, har alltid vært villig til å vente på Jehova