Våre problemer — hvem vil hjelpe oss med å løse dem?

Våre problemer — hvem vil hjelpe oss med å løse dem?

Det trakk opp til uvær da Ramu gikk bortover den humpete stien til naboens hus. Han var nervøs. Snart var det eksamen, og nå hadde han noen matematikklekser han ikke skjønte. Moren hadde insistert på at han skulle gå til naboen, som var matematikklærer på en skole i byen, for å få hjelp, men han hadde ennå ikke snakket med masterjia. Mamma hadde sagt at det var en vennlig familie som sikkert gjerne ville hjelpe. Masterjis kone hadde jo hjulpet mamma med å bære kornet hjem fra butikken da hun så hvilken tilstand hun var i.

Ramu tenkte på moren og hvor hardt hun arbeidet fra morgen til kveld. Og snart ville det komme et barn til i familien som skulle ha mat, klær og omsorg. Det var ikke noe rart at faren hele tiden maste på ham og sa han måtte være flink på skolen, så han kunne få seg en god jobb og hjelpe til med å forsørge familien.

Han hadde kommet fram til huset hvor masterji bodde. Han stod og nølte utenfor døren, men så hørte han en vennlig stemme som sa: «Hei, bare kom inn.» Og Ramu gikk inn.

En stund senere var Ramus far, Anand, på vei hjem fra arbeidet og fikk se at sønnen kom ut av huset til masterji. Ramu så glad ut, der han sprang lett av sted. Da Anand kom til masterjis hus, virket det som om himmelen åpnet seg, og regnet høljet ned i strie strømmer. Skolelæreren, som hadde stått og sett etter Ramu mens han løp hjem, ropte på Anand for at han skulle komme inn, og lukket raskt døren for pøsregnet.

Problemer vi alle står overfor

Anand var sliten etter en lang dag på sykkelverkstedet og tok med glede imot koppen med varm te som masterjis kone, Mariam, laget til ham. Han så seg rundt i det velstelte rommet mens Mariam satte seg ved symaskinen igjen og Paul og Rachel, barna til masterji, tok fatt på leksene. Plutselig ble Anand fylt av bitterhet og utbrøt: «Jeg kan se at dere ikke har de problemene som jeg må stri med hver dag. Dere er så rolige alle sammen og så tilfreds. Som jeg misunner dere!» Masterji smilte og sa: «Vi har nok våre problemer vi også, Anand. Men spesielt hva er det som plager deg?»

Masterjis vennlige interesse fikk Anand til å utøse sitt hjerte. Penger, det var det det dreide seg om. Det var aldri nok til å få endene til å møtes. Husverten forhøyet leien hele tiden; skoleutgiftene og prisen på bøker og skoleuniformer steg stadig. Hver gang hans kone, Nirmala, kom hjem fra torget, klaget hun over at selv de aller nødvendigste varene ble dyrere og dyrere. Nå var hun gravid igjen, og legen sa hun måtte ta et styrkende legemiddel fordi hun var svak og manglet jern. Hvor skulle de få pengene fra? Det var ennå noen år til sønnen Ramu var ferdig med skolen, og hvilken garanti hadde de for at han skulle få en bra jobb, enda de betalte så mye for at han skulle få gå på en bra skole? Til og med folk med universitetsutdannelse var jo uten arbeid. Hvilket håp var det vel om at sønnen til en sykkelreparatør skulle finne den slags jobb som kunne bedre deres lodd i livet? Hvordan kunne han håpe å finne ektemenn til døtrene sine uten å ha penger til medgift? Selv om det var ulovlig, krevde folk medgift fremdeles, i én eller annen form.

Anand betraktet seg selv som en hederlig mann. Foreldrene hadde lært ham at han ikke skulle lyve eller snyte. Men hva hjalp vel det? Han likte ikke korrupsjon, men han innså at han kanskje aldri ville komme seg fram her i verden ved ærlige midler. Andre sykkelreparatører drev handel med stjålne sykler og solgte brukte reservedeler som nye, og forretningen deres blomstret. Hvorfor skulle ikke han gjøre det samme? Litt mer penger ville lette så mange av byrdene.

Masterji hørte tålmodig og medfølende etter, helt til Anand var ferdig med sin bedrøvelige historie.

«Anand,» sa han, «tror du virkelig at penger vil løse problemene dine? Tror du alle rike er lykkelige og trygge og ikke har noen problemer? Blir de aldri syke? Hva med barna deres, som blir narkomane, umoralske eller opprørske? Hører vi ikke om korrupsjon, bestikkelser, arbeidsløshet og tiltagende vold i industrilandene, hvor de har mer penger? Nei, Anand, jeg kan ikke være enig i at penger alene vil løse dine eller mine problemer.»

«Dine problemer,» sa Anand. «Hva slags problemer er det du har?»

«Jeg har de samme problemene som deg, Anand. Jeg tror de fleste av oss har de samme problemene.»

«Men du er ikke bekymret, som jeg er. Jeg ser at familien din er rolig og lykkelig. Hva er hemmeligheten, masterji?»

«Du skjønner det, Anand, at familien vår er overbevist om at noen snart kommer til å løse alle problemene våre.»

«Hvordan det? Venter dere å arve en formue?»

«Nei, ikke det,» sa masterji og lo. «Nei, Anand, vi tror at Gud snart kommer til å gripe inn i det som skjer i verden, og få i stand en så stor forandring at skikkelige, fredselskende mennesker ikke lenger behøver å bekymre seg over høye priser, sykdom, kriminalitet, boligproblemer, arbeidsløshet, vold eller usikre forhold.»

Anand virket helt forbløffet. «Det er akkurat som å høre moren min: ’Overlat alt til Gud; din skjebne er i hans hånd.’ Jeg hadde ikke ventet å høre noe sånt fra en skolert mann som deg, masterji. Jeg vet at du er kristen, men andre kristne jeg kjenner, mener ikke det samme som deg. De er aktive innen politikk og er med på demonstrasjoner og prøver å forbedre forholdene ved egen innsats; de overlater det ikke bare til Gud å forandre på situasjonen.»

«Kanskje jeg skulle forklare, Anand, at det er stor forskjell på det som min familie og jeg tror, og det som kirkene lærer og praktiserer. Du vet at det er mange forskjellige grupper her i byen som hevder at de er kristne; de sier at de følger Kristus og Bibelens lære. Men når du undersøker det de tror på, oppdager du at mye av det de lærer, ikke stemmer med Kristi lære. Kristus lærte for eksempel sine etterfølgere at de skulle være ikkevoldelige, og at de skulle elske sine fiender. Følger de såkalte kristne nasjonene denne læren? Har de ikke tatt ledelsen i to verdenskriger og i framstillingen av atomvåpen? Og historien viser at kirkene har støttet dem. Så når de sender misjonærer til ikke-kristne land, er det ikke alltid Kristi lære de kommer med.

Men det finnes mennesker over hele verden som akkurat som oss tror at Gud snart skal løse problemene våre. Vi baserer vårt håp på forutsigelser som er skrevet ned for lang tid siden i Bibelen. De overbeviser oss om at en stor forandring over hele verden er svært nær, og vi gjør alt vi kan, for å fortelle våre medmennesker dette gode budskapet. Siden Bibelens Gud, som lover denne forandringen, har navnet Jehova, er vi kjent som Jehovas vitner.»

«Jeg må si dette var nytt for meg, masterji. Du må fortelle meg mer om det en annen gang.»

Ønsket om å være lykkelig på jorden

«De tror faktisk på Gud,» sa Nirmala til sin svigerfar.

«Hva er det du snakker om, Nirmala?»

«Du mente at siden masterji og familien hans aldri går i templet eller moskeen eller en kirke og ikke har religiøse bilder eller statuer hjemme, så kan de ikke tro på Gud. Men det gjør de. Mariam fortalte meg det mens hun lærte meg å sy klær til den nye babyen. Hun sa at de tror på én Gud som har skapt alt, og som heter Jehova. Fordi han er usynlig og ingen har sett ham noen gang, lager de ikke noen bilder av ham. Hun fortalte at deres hellige bok, Bibelen, sier at ’Gud er en Ånd, og de som tilber ham, må tilbe med ånd og sannhet’. (Johannes 4: 24) Så de ber til Gud uten å bruke noe synlig å se på. De kaller seg Jehovas vitner.

Og hun sa noe interessant om det å tilbe Gud med sannhet. Hun sa at sannhet betyr ting som de egentlig er, ikke mytologi eller fantasi. Derfor tror de ikke på menneskers filosofier, som ikke stemmer med fakta. (Markus 7: 7, 8) Som et eksempel på det sa hun at de fleste religioner lærer at vårt endelige mål er å forlate jorden og bli forent med Gud eller å få en belønning i det hinsidige, men at det ikke stemmer med fakta, for det er ikke det vi mennesker har et naturlig ønske om. Hun la vekt på at det menneskene ønsker seg mest, er et godt hjem, god helse, en lykkelig familie og gode venner. Når folk er lykkelige, ønsker de ikke å dø og komme til himmelen eller å oppnå nirvana eller moksha; de ønsker ikke å miste sin personlighet og slutte å eksistere som individer. ’Hvem er det som må ha gitt menneskene dette ønsket om å leve et lykkelig liv på jorden?’ spurte hun. Det må ha vært Han som skapte oss. Så det virker som om Bibelen lærer at Jehova Gud skapte menneskene for at de skulle leve i lykke i all evighet her på jorden. Siden det er det menneskene har et naturlig ønske om, sa hun at denne bibelske læren beskriver tingene som de egentlig er, og derfor kan kalles sannhet.»

«Nå ja, Nirmala, hvis det var sant, så har Guds hensikt i hvert fall slått feil. Folk er ikke lykkelige på jorden. Livet på jorden betyr problemer og lidelser, og vi blir bare befridd for det hvis vi kommer oss bort fra jorden. Anand sier forresten at masterji og familien hans kommer og besøker oss i kveld. Da kan vi jo høre hva han sier om dette.»

Han som lover å løse alle problemene

Etter litt prating om været og barnas kommende eksamener kom dadajib med det argumentet han hadde nevnt for Nirmala tidligere på dagen. Masterji tenkte seg om litt, og så spurte han Anands mor: «Dadic, hva gjør du når en i familien får malaria?»

Overrasket over det spørsmålet svarte hun: «Jeg gir dem selvsagt medisiner. Det har da skjedd ofte nok, så jeg vet hva som skal til.»

Masterji vendte seg mot Anands far og sa: «Der ser du, dadaji, hva det er naturlig å gjøre når du lider; du tar medisiner for å bli bedre. Du sier ikke: ’La meg få dø og forlate jorden.’ Men sett at vi hadde den ’medisin’ som kunne fjerne alle lidelsene og løse alle de problemene vi har her på jorden. Ville vi ikke da ha foretrukket å bli her framfor å dø og forlate dem vi er glad i?

Det er tydelig at vi mennesker ikke klarer å løse alle problemene våre. Derfor har menneskene i lang tid lidd på jorden. Men sier ikke den lære dere selv tror på, at under kalyug må Gud foreta en nedstigning, avatara, til jorden for å innføre satyugd? Viser ikke det at de filosofene som utviklet denne læren i gammel tid, også trodde at Gud ville at menneskene skulle være lykkelige her på jorden?

Tenk på dette strøket som vi bor i, dadaji. Da vi kom hit, var det veldig fint her, ikke sant? Men se på hvordan det er i dag. Det har flyttet så mange hit som ikke bryr seg om andre. De har ødelagt trafikklysene, kastet søppel overalt, knust ruter og stjålet kraner, sånn at det blir sløst med vann og veiene blir gjørmete. Hva må gjøres med det? Hvis de dårlige leieboerne ble fjernet og skadene ble reparert, kunne vi ikke da glede oss over å bo her? Det er det Gud har lovt skal skje over hele jorden.

Ifølge Bibelen skapte Gud menneskene fullkomne, sunne og lykkelige. Men fordi de ikke har holdt Guds lover, har de handlet ødeleggende og er blitt fulle av feil og mangler. (5. Mosebok 32: 4, 5, New World Translation) Ikke nok med det; i dag er de til og med i ferd med å ødelegge jorden, som Gud har skapt. Bibelen sier derfor at Gud først skal fjerne de onde ’leieboerne’ fra jorden og så hjelpe de gode med å gjenopprette lykkelige forhold.» — Åpenbaringen 11: 18.

«Men masterji, situasjonen ville bare forverre seg igjen etter en tid. Etter at Gud har renset jorden og innført satyug, kommer de dårlige forholdene tilbake og fører til kalyug igjen. Så det er bare ved å komme oss bort fra jorden vi kan få varig fred. Når jeg for eksempel har løst noen av de problemene familien vår har hatt, har de bare dukket opp igjen senere, eller så er det kommet andre problemer isteden.»

«Ja, det skjer med oss alle sammen. Men det skjer ikke med Gud. Han har ikke bare den makt som skal til for å løse problemene, men også den makt som trengs for å sørge for at de ikke kommer igjen, og dessuten har han et ønske om å gjøre det. Han er i stand til å opprettholde varig fred og sikkerhet jorden over.» — Nahum 1: 9.

Anand, som bare hadde sittet og hørt på samtalen, brøt nå inn: «Jeg er absolutt ikke enig med deg, masterji. Vi har hatt disse problemene i lang tid. Har vel Gud gjort noe med det? Nei! Jeg mener at det bare er vi mennesker som kan få i stand en forandring. Vi må forandre hele systemet, gjøre opprør mot de rike og de korrupte og fjerne dem fra makten. Hvis de undertrykte over hele verden reiste seg mot undertrykkelsen, da kunne vi få en forandring. Da kunne jeg kanskje få Ramu og Priya inn på en bedre skole uten å måtte gi en stor pengegave eller øve press på folk som har innflytelse.»

«Jeg skjønner hvordan du føler det, Anand. Bibelen snakker faktisk om denne situasjonen, for den sier at i flere hundre år har ’mennesker hatt makt over andre og voldt dem skade’.» — Forkynneren 8: 9.

«Men er det ikke det Gud hadde tenkt?» spurte Anand. «Selv innen religionen er det slik at de rike har fortrinn framfor de fattige og har makt over dem.»

«Nei, det var ikke det Gud hadde tenkt, Anand. Den bibelske beretning sier at Gud skapte menneskene til å råde over de lavere livsformene — bare dyrene, fiskene og fuglene — ikke over andre mennesker.» — 1. Mosebok 1: 28.

«Ja vel. Men hvis det å herske på den måten er i strid med Guds ønsker, da ville vel de revolusjonære gjøre Guds vilje hvis de gjorde det av med korrupte, herskesyke mennesker?»

«Hva ville så skje etter at de revolusjonære hadde fjernet slike mennesker? De ville overta kontrollen og selv begynne å undertrykke andre, og da ville vi være tilbake der vi begynte. Nei, det er bare Gud som kan fjerne alt ondt herredømme og innføre varig fred ved å innføre sitt styre. Det er det Bibelen sier Jehova Gud skal gjøre om svært kort tid. Det er dette min familie og mange tusen Jehovas vitner er fast overbevist om, og det gir oss et strålende håp for framtiden.»

Når vil problemene bli løst?

«Det høres vel og bra ut,» sa Anand, «men jeg kan ikke se noe tegn på noen forandring eller forbedring på jorden. Hvordan kan jeg tro at Gud kommer til å sørge for at det skjer en forandring i min levetid?»

«Sett at jeg fortalte deg at mens du var ute, hadde jeg sådd et mangofrø i hagen din. Du går for å se, men du kan ikke se noe, ikke engang at noen har vært og rotet i jorden. Jeg er fremmed for deg. Du tenker kanskje: ’Hvorfor skulle denne fremmede gjøre seg den umake å komme hit til min hage for å så et mangofrø?’ Ville du ha trodd at jeg faktisk hadde gjort det jeg påstod at jeg hadde gjort?»

«Nei, jeg hadde nok ikke det. Jeg ville vel i hvert fall ha tvilt på at du hadde gjort det.»

«Ja, det skjønner jeg godt. Men sett nå at du etter en tid får se at det begynner å vokse fram en plante. Du skjønner at noen kommer og vanner planten når du ikke er hjemme. Tiden går; det går flere år. Du begynner å innse at det faktisk er et mangotre. Et år får du se at treet har massevis av blomster. Hvordan ville du føle det da?»

«Da ville jeg vite at det du hadde sagt, var sant. Jeg ville vite at du var et godt menneske og brydde deg om meg. Og jeg ville fortsette å holde øye med treet og spent vente på frukten.»

«Nettopp. En sånn reaksjon er akkurat det en kunne vente. Dette er en illustrasjon som viser hvorfor Jehovas vitner venter en omfattende verdensforandring om svært kort tid. Jeg vil gjerne forklare hva jeg mener.

Det tok omkring 1600 år å skrive Bibelen. Over 40 forskjellige skribenter skrev den i form av 66 små bøker, som senere ble samlet i én stor bok. Ingen av skribentene hevdet at det var sine egne tanker de gav uttrykk for. De sa at det var Gud som fortalte dem hva de skulle skrive, og at opplysningene kom fra ham. En av dem, en konge som hersket i Midtøsten, sa: ’Gjennom meg taler [Jehovas] Ånd, hans ord er på min tunge.’ — 2. Samuelsbok 23: 2.

Den aller første boken beskriver skapelsen; den sier at Jehova Gud skapte menneskene fullkomne og gav dem lover som de skulle ha som rettesnor. Men han gav dem også en fri vilje, så de kunne velge om de ville følge hans lover eller ikke. Hvis de fulgte disse lovene, ville de bli lykkelige; hvis de brøt dem, ville de bli straffet. Menneskene valgte å bryte Guds lover og brakte dermed lidelse og død over seg selv og sine etterkommere. Men nå sådde Gud et ’frø’. Ja, han sådde et håp om at han en dag skulle løse alle problemene våre og gjeninnføre fred og lykke for menneskeslekten.

Dette ’frøet’ var i form av et løfte om at Gud skulle innføre en forandring. For de fleste mennesker opp gjennom historien har Gud vært en ’fremmed’. Verken du eller jeg eller noen andre som lever i dag, levde da Jehova kom med dette løftet eller sådde dette ’frøet’. Vi levde heller ikke da han stadig ’vannet’ frøet ved å gjenta sitt løfte og fikk det til å vokse ved å tilføye flere detaljer i århundrenes løp. Men vi finner en beretning om dette i Bibelen, i de forskjellige bøkene i den. Da Bibelen var fullført, hadde den fullt ut forklart hvordan Gud skulle løse menneskenes problemer.

Så dette er poenget med den illustrasjonen jeg fortalte, Anand. Selv om vi ikke så at ’frøet’ — Guds opprinnelige løfte — ble sådd, eller at Gud vannet det ved hjelp av alle de ytterligere opplysningene han kom med, kan vi i dag se det fullvoksne treet med blomster på. Derfor kan vi være sikker på at frukten kommer også.»

«Jeg skjønner ikke hva du mener. Som sagt kan jeg ikke se noe som viser at det kommer en forandring.»

«Jo, det kan du. Men du er ikke klar over det, for ingen har fortalt deg hva du skal se etter. Bibelen gir oss en detaljert beskrivelse av hvordan forholdene skulle være på jorden på den tiden Gud skulle gripe inn. Den nevner klart og tydelig en rekke spesielle ting som én generasjon skulle se, og sier at nettopp den generasjonen som så dette ’tegnet’, også skulle få se slutten på det onde og begynnelsen på en fredelig, ny verden. (Matteus 24: 3) Kunne du ikke ha lyst til å få vite hva Bibelen sier, så du kan dømme selv og se om ikke du også kan se at disse tingene skjer?»

«Jo, det har jeg lyst til.»

«Tegnet»

«Husker dere at vi her en kveld snakket om hvor mye vold det er blitt her omkring, og at vi var enige om at kvinnene og barna ikke bør gå ut alene etter at det er blitt mørkt? Det er så mange som er blitt overfalt og ranet i dette strøket, som før var en så fredelig del av byen. Akkurat dette er en del av tegnet. Bibelen sier at det skulle bli en ’tiltagende lovløshet’, og at folk skulle være ’pengekjære, . . . uten selvkontroll, voldsomme’. Vi snakket også om razziaene hos dem som framstilte uekte legemidler — husker dere det? Så grusomt det er å sette andres liv i fare for å skaffe seg penger! Normalt synes folk synd på dem som er syke, men Bibelen sier at i de siste dager for denne onde verden skulle det bli svært kritiske tider, for folk skulle være ’egenkjærlige, . . . uten naturlig hengivenhet, . . . uten kjærlighet til godhet’.» — Matteus 24: 12; 2. Timoteus 3: 1—3.

Ramu grep ordet. «Det er nettopp det dadi forteller oss er et tegn på kalyug; hun sier at folk blir veldig egoistiske og griske under kalyug. Men hun sier det fortsatt er lenge til satyug kommer, at det ikke kommer i hennes levetid.»

«Ja, Ramu, det er mange som mener det samme som dadi. De er klar over at forholdene er ille, og de venter en forandring, men det er mange forskjellige oppfatninger av når den kommer. Det er her Bibelen hjelper oss. Den viser klart og tydelig at forandringen vil komme i vår levetid. Tegnet omfatter nemlig mye mer enn bare det at folk utvikler en dårlig personlighet.

I den bibelske boken Matteus, kapittel 24, vers 7, står det: ’For nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike, og det skal bli matmangel og jordskjelv på det ene stedet etter det andre.’ Dette er en del av det tegnet som Jesus Kristus gav for å vise når de siste dager for alt det onde var kommet, og når ødeleggelsen fra Gud var nær. Sammenlign dette med den beskrivelsen den siste boken i Bibelen, Åpenbaringen, gir av den samme perioden. I kapittel 6, versene 4 til 8, finner vi at forholdene skulle være slik over hele verden. Her beskrives krig, for det står at ’freden skulle bli tatt bort fra jorden’. Du har sikkert lært i historietimene, Ramu, at 1914 var det året da den første verdenskrig brøt ut. Historikerne forteller oss at det var et vendepunkt i historien, for siden den gang har vi sett den ene krigen etter den andre, og freden er blitt tatt fullstendig bort fra hele jorden.

Det samme kapitlet kommer med flere detaljer om den matmangelen Jesus snakket om. Det står at en bare skulle få en liten mengde hvete for en hel daglønn. Er det ikke det Nirmala klager over, Anand, når hun går på torget? At prisen på selv helt nødvendige varer stiger hele tiden? Se på den forferdelige matmangelen som kommer av tørke i mange deler av Afrika og Asia. Hundretusener av mennesker går sultne til sengs om kvelden. Barn dør på grunn av sykdommer som skyldes underernæring og feilernæring. Ja, matmangel er en verdensomfattende trussel i vår tid.

En annen del av det samme tegnet er pest, sykdom. Til tross for alle de medisinske framskritt menneskene har gjort, kan de ennå ikke befri oss for de myggene som hjemsøker oss med malaria og andre sykdommer. De er fremdeles ikke i stand til å gi alle rent drikkevann, så vi ikke får tyfoidfeber, kolera, gulsott, dysenteri eller ormesykdommer. Og i industrilandene, hvor disse sykdommene er sjeldne, er det stadig flere tilfelle av kreft, hjertesykdommer, seksuelt overførte sykdommer og mange andre pestlignende sykdommer.

Her er det Bibelen nøyaktig viser hvilken tidsperiode enden egentlig kommer i. Priya, kan ikke du lese for oss fra Matteus, kapittel 24, versene 32 til 34?»

«Lær nå dette av fikentreet som en illustrasjon: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær ved dørene. Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer.»

«Takk skal du ha, Priya. Forstår dere hva dette betyr? Treet blomstrer, og dere vet at sommeren er nær. Dere ser tegnet — at alle de forskjellige tingene som utgjør tegnet, finner sted — og dere vet at den tid da Gud skal overta verdensherredømmet, er nær. Hvor nær? Jesus sier at ’denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer’. Hvilken generasjon? Den generasjonen som ser hele tegnet! Hva skulle ellers være poenget med tegnet? Dette er en advarsel til dem som lever i den tiden. Det skal fortelle dem at de må ta bestemte skritt for å redde livet. Når klokken ringer på togperrongen, betyr da det at toget kommer i morgen? Tar vi det med ro og døser av litt? Nei. Vi tar opp bagasjen og står klar, for vi vet at toget straks kommer inn på perrongen. Jesus sa altså at den generasjonen som så det advarende tegnet, skulle være den samme generasjonen som den som skulle se den fullstendige slutten på denne onde verden. Med andre ord: Noen av dem som levde og var klar over det som skjedde da den første delen av tegnet viste seg i 1914, skulle fortsatt være i live da enden kom.»

«Dadaji, levde du i 1914?»

«Nei, Ramu, jeg er ikke så gammel som det. Men jeg ble født ikke så lenge etterpå, og jeg husker at mor fortalte meg da jeg var liten, at vi var fattige fordi far og mange i hans familie hadde dødd av en forferdelig sykdom som kom etter den første verdenskrig. Den ble kalt spanskesyken, og millioner av mennesker over hele verden døde av den.»

«Det er også en del av tegnet, skjønner du, dadaji. Den epidemien var så alvorlig at du vet om den og husker virkningene av den, selv om det er over 70 år siden den herjet.

Men selv om Gud i sin godhet gir oss en så tydelig advarsel og forteller hva han skal gjøre, sier Bibelen at de fleste vil ignorere advarselen. Den sier at de fleste vil passe sine daglige gjøremål og være opptatt av hva de skal spise og drikke, hvem barna deres skal gifte seg med, og andre slike normale ting, og de vil ikke gi akt før ødeleggelsen plutselig kommer over dem. Bibelen forutsier at mange til og med vil håne og spotte når de får høre at denne onde verden skal bli tilintetgjort. Den advarer derfor de ydmyke og oppriktige mot å være som flertallet og sier at de heller bør ta denne advarselen alvorlig. — Matteus 24: 38, 39; Lukas 21: 34—36; 2. Peter 3: 3, 4.

Det er dette over fire millioner mennesker i 211 land og øysamfunn har gjort. De tar denne advarselen alvorlig og gjør alt de kan for å vise at de er verdige til å få overleve denne store ødeleggelsen og bli værende på jorden som gode ’leieboere’ i dette vakre hjemmet som Gud har gitt menneskene. Dere vil finne at uansett hvor Jehovas vitner bor, gjør de ikke forskjell på folk på grunn av rase, kaste eller hudfarge; de er én stor, internasjonal familie. I lydighet mot Guds lover deltar de ikke i krig, vold, revolusjoner eller politiske bevegelser i et forsøk på å forandre verden. Isteden viser de alle mennesker kjærlighet. Det største utslag av denne kjærligheten er den tid, de anstrengelser og de penger de alle ofrer for å oppsøke folk fra hus til hus og oppmuntre dem til å merke seg Guds advarsler, så de også kan få leve i Guds fredelige, nye verden.»

Hvor annerledes vil den nye verden være?

«Masterji, du snakker så mye om en ny verden og om at Gud skal gjennomføre forandringer,» sa Ramu. «Hva slags forandringer er det Gud skal gjøre? Jeg mener, hva er det som kommer til å være annerledes i denne nye verden?»

«Vi kan jo spørre Rachel om hun vil fortelle oss det. Hva er noe av det du har lest i Bibelen, Rachel, om hvordan det blir på jorden når Gud har grepet inn? Fortell oss om det du synes er finest.»

«Her er et av de skriftstedene jeg liker å lese, for jeg er så glad i å leke med dyr,» sa Rachel. «Får jeg lese det for dere? Det står i Jesajas bok, kapittel 11, versene 6 til 8: ’Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve beiter sammen, mens en smågutt gjeter dem. Ku og bjørn går og beiter, deres unger roer seg i lag, og løven eter halm som oksen. Spedbarnet leker ved hoggormens hule, og veslebarnet rekker hånden ut mot hulen der giftslangen holder til.’ Det blir skjønt når vi kan gå inn i jungelen uten å være redd for å bli angrepet av løver eller bitt av slanger. Da kan vi leke med alle dyrene.

Når jeg får influensa, malariaanfall eller bare en kraftig forkjølelse, tenker jeg på det stedet hvor det står: ’Ingen borger skal si: «Jeg er syk.»’ (Jesaja 33: 24) På skolen er det en jente som er lam fordi hun fikk poliomyelitt da hun var liten. Hun har det så vondt og kan ikke leke med oss. Jeg tok med meg Bibelen på skolen en dag og leste dette for henne fra Jesaja 35: 5 og 6: ’Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge.’ Hun ble så glad for å høre det.

Onkelen min, som er bonde, ble også glad da jeg leste det neste verset for ham: ’Den glødende sand blir til sivgrodd sjø, det tørstende land til vannrike kilder.’ (Jesaja 35: 7) Han har så store vanskeligheter når monsunregnet uteblir og avlingen blir liten. Men Bibelen sier at det skal bli massevis av mat til alle i Guds nye verden — da er det ingen avlinger som slår feil! Den sier at Jehova Gud skal ’gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud . . . med fete, margfulle retter’, og at det skal ’være rikelig med korn på jorden’. (Jesaja 25: 6; Salme 72: 16, New World Translation) Og i Esekiel 34: 27 står det: ’Trærne på marken skal bære frukt; jorden skal gi sin grøde, og folk skal bo trygt i landet.’ Er ikke det fantastisk?»

«Det hadde i hvert fall vært herlig å få leke med en løve,» sa Asha, den yngste datteren til Anand. «Jeg har sett dem i dyreparken, og de ser så farlige ut.»

«Det hadde du helt sikkert likt, Asha,» sa masterji. «Ser du nå, Anand, hvordan Bibelen viser at Jehova Gud er klar over akkurat hvilke problemer vi har, og at han lover å fjerne dem? Sykdom, mangel på mat på grunn av lite regn og feilslåtte avlinger — dette er ting som berører oss alle sammen. Dårlige boligforhold er også et stort problem. Høye husleier og overbefolkning er noe som ikke vil eksistere i Guds nye verden. I Jesaja 65: 21 og 22 står det om boligforholdene: ’De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv. De skal ikke bygge så andre får bo, og ikke plante så andre får spise.’ Gud lover altså at alle som bor på jorden, skal få ha sitt eget hjem og sin egen hage.

Men vi ville ikke kunne glede oss over disse fine forholdene hvis vi følte oss utrygge fordi det fantes onde mennesker som kriget og øvde vold. Det er disse menneskene Gud vil tilintetgjøre. Salme 37: 10 sier: ’Om en liten stund er den ugudelige borte; ser du etter på hans sted, så er han der ikke.’ Fordi de ugudelige blir tilintetgjort, kan vi stole på løftet: ’Han gjør ende på krig over hele jorden.’ — Salme 46: 10.

Jehova Gud lover å gjennomføre dette ved hjelp av en regjering som Bibelen kaller Guds rike. Denne regjeringen vil på mange måter være annerledes enn alle menneskelige regjeringer. For det første vil den være en himmelsk regjering, så det vil være umulig for den å bli korrupt. For det andre vil den garantere rettferdighet for alle, ikke bare for de rike og mektige. Jeg vil gjerne vise dere en vakker beskrivelse Bibelen gir av denne regjeringen i virksomhet: ’Han dømmer småkårsfolk med rettferd, lar de vergeløse i landet få rett dom. . . . Rettferd er beltet han har om livet, troskap er beltet om hoftene.’ — Jesaja 11: 4, 5.

Endelig vil Guds rike erstatte alle andre regjeringer, så det blir en verdensregjering. Det viser en slående profeti i Daniels bok: ’På den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.’ (Daniel 2: 44) Ja, forholdene vil bli mye bedre når Guds rike har den fulle kontrollen. Det er ikke noe rart at Jesus lærte sine etterfølgere å se fram til at det skulle komme. Han sa også at de skulle be til Gud: ’La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.’ — Matteus 6: 10.

Dere ser altså at den allmektige Gud, Jehova, fullt ut er klar over hvilke vanskeligheter vi har, og at han viser oss medfølelse. Han forsikrer oss om at han snart skal gå til handling for å løse problemene våre.»

Veiledning som er til gagn for oss nå

«Alt dette høres vel og bra ut, masterji, men barna mine får ikke mat og klær til dagen i dag ved at jeg bare sitter og venter på at Gud skal sørge for en forandring. Vi må arbeide. Vi må gjøre noe selv for å bedre vår lodd i livet.»

«Ja, vi må arbeide, Anand. Bibelen sier at vi skal arbeide hardt, også når vi møter vanskeligheter når vi forsørger dem som er avhengige av oss. (1. Timoteus 5: 8) Den sier faktisk: ’Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke spise.’ (2. Tessaloniker 3: 10) Den gir oss også lover, prinsipper og råd som er gagnlige for helsen og gjør oss lykkelige hvis vi følger dem. Bibelen viser for eksempel at Gud fordømmer det å spise for mye og det å misbruke alkohol. Vi vet at begge disse tingene kan skade helsen alvorlig og sløse bort penger vi har strevd hardt for å tjene.

Bibelens prinsipper lærer oss også at vi ikke skal bruke tobakk og betelnøtter, som svekker helsen betraktelig, noe også leger bekrefter. Det sluker dessuten penger som heller burde ha gått til betaling av gjeld eller til mat til familien. (2. Korinter 7: 1) Bibelens høye moralnormer og fornuftige veiledning om hygiene er også til gagn for oss følelsesmessig og hjelper oss til å unngå mange sykdommer. Det er grunnen til at Jehova Gud sier i Bibelen at han ’lærer deg det som gagner’, og han sier videre: ’Å, ville du høre på mine bud! Da skulle din fred bli som elven, din rettferd som havets bølger.’ — Jesaja 48: 17, 18.

Men vi må innrømme at selv om vi i høy grad kan forbedre kvaliteten av livet vårt nå ved å følge fornuftig veiledning, kan vi likevel ikke løse de store problemene som har å gjøre med urettferdighet, korrupsjon, fordommer på grunn av rase og kaste, partiskhet, alvorlige sykdommer og døden. For at disse problemene skal bli fjernet for godt, må Gud selv gripe inn.»

«Jeg tror vi kan få i stand store forandringer ved hjelp av gode gjerninger vi selv gjør,» skjøt dadi inn. «Våre gode karmaere berører andre også, og ved daglig meditasjon kan vi oppnå indre fred, og uansett hvilke problemer vi står overfor, går ikke problemene inn på oss.»

«Det er mange som mener det samme som deg, dadi, men én ting er sikkert. Uansett hvor gode gjerninger vi gjør, kan vi ikke fjerne det onde fra jorden. Våre gode gjerninger kan nok påvirke andre til å gjøre godt, men likevel er det noen som ikke vil forandre seg. Noen vil i virkeligheten utnytte vår godhet og gjøre mer skade.

Som dere vet, tror de fleste hinduer at satyug bare kommer ved Guds avatara. De mener at det er helt nødvendig at Gud griper inn når de fleste gjør dårlige karmaer. Og bare tenk på dette, dadi: Hvis du har indre fred på grunn av meditasjon, vil da det i seg selv garantere at Anand tjener nok penger til at barna får mat, klær og utdannelse? Det vil ikke det, vil det vel?

Det du sier om meditasjon, er svært interessant. Men først må vi lære å meditere riktig. Vi må for eksempel først ha opplysninger å meditere over. Det er grunnen til at vi sender barna våre på skole; de trenger noen som har mer informasjon, til å undervise dem. Da kan barna meditere over det de lærer. Vi sier ikke til barna at de bare skal sitte hjemme og meditere og la kunnskapen komme innenfra. Vi skjønner at de trenger en lærer, en guru, en som vet mer enn oss. Hvem vet så mer om menneskene og våre problemer enn Han som har skapt oss? Det er klart at vi kan regne med at vår Skaper også fungerer som vår Lærer og viser oss løsningen på problemene våre. Vi utdanner barna våre fordi vi er glad i dem. Ville ikke en kjærlig, allmektig, himmelsk Far gjøre det samme?»

«Jeg må si det høres overbevisende ut, masterji,» sa dadaji, «men den måten du forklarer tingene på, er altfor enkel. Vår religion består av mye dypere filosofi. Våre helgener og vismenn brukte mange år på å meditere over meningen med livet. Selv har jeg lest de hellige bøkene hele mitt liv, men fremdeles fatter jeg ikke hva alle mysteriene i forbindelse med universet og livet betyr, og heller ikke hva som er meningen med livet.»

«Det er sant at Guds visdom er vår visdom langt overlegen, dadaji. Bibelen snakker om en mann som het Job, som etter å ha tenkt dypt på Gud og hans skaperverk gjennom en lang og vanskelig tid, innrømmet: ’Se, dette er bare randen av hans verk; det er som å høre et hviskende ord.’ (Job 26: 14) Men kan ikke Gud i hvert fall lære oss det vi trenger å vite, hvis han ønsker det, selv om vårt sinn ikke kan måle seg med hans og vi ikke kan forstå alt som er å vite om ham?

Hvis for eksempel en professor i matematikk, en svært lærd mann som går for å være en fremragende matematiker, tilbød seg å undervise Ramu uten å ta betaling for det, ville du da avslå tilbudet og si: ’Hans kunnskapsnivå ligger altfor høyt; Ramu vil aldri kunne forstå alt det han vet’? Selvsagt ville du ikke det! Du ville være klar over at uansett hvor lærd og dyktig han er, kan han, hvis han er en god lærer, undervise selv førskolebarn slik at de kan fatte og forstå. Tror du ikke da at en allvis Gud kan lære oss, sine barn, det vi trenger å vite, i et enkelt språk som vi kan forstå? Bibelen sier at han gjør det. Den sier: ’Alle dine barn skal bli opplært av [Jehova].’ (Jesaja 54: 13) Det er derfor du synes at Bibelens lære er enkel og forståelig for oss mennesker. Den er full av illustrasjoner, forteller om vanlige mennesker og inneholder beretninger om dagliglivet skrevet i et enkelt språk som vi alle kan forstå. For en som har en så overlegen intelligens, er dette en ypperlig måte å vise oss løsningen på problemene våre på.

Men nå må vi gå. Det var ordentlig hyggelig å være sammen med dere, og vi setter pris på gjestfriheten.»

En «bruksanvisning»

Noen dager senere rådførte Nirmala og Mariam seg med bruksanvisningen til Mariams symaskin, som ikke virket som den skulle. Da de hadde fått løst problemet, spurte Mariam Nirmala: «Tror du ikke at den Gud som har skapt oss, ville gi oss en slags bruksanvisning som vi kan rådføre oss med når vi får problemer?»

«Hvordan da, mener du?» spurte Nirmala forundret.

«Da vi kjøpte denne symaskinen, fulgte det med en bruksanvisning fra produsenten. Ville det ikke også være rimelig at Gud, som har skapt menneskene, kom med veiledning som ville hjelpe oss hvis vi fulgte den?»

«Jeg går ut fra at du mener at Bibelen er som en sånn bruksanvisning.»

«Ja, det gjør jeg, Nirmala. Det er mange bøker som kalles hellige bøker. Noen av dem blir godtatt som myter, andre som filosofi som skriver seg fra mennesker fra en bestemt tid i historien, og som ble utformet i deres eget hode. Andre igjen inneholder morallover og sosiale lover som passet til et bestemt sted i en bestemt tid. Alle disse bøkene lærer forskjellige ting, og folk velger å følge det som appellerer til dem, akkurat som en kvinne velger hva slags farge det skal være på den sarien hun skal ha på seg.

Men Bibelen er annerledes. Som vi har snakket om før, var det ingen av bibelskribentene som påstod at dette var deres egen tenkning. Som en av dem forklarte, var budskapet i Bibelen ’aldri . . . blitt frambrakt ved et menneskes vilje, men mennesker talte ord fra Gud’. (2. Peter 1: 21) Bibelens veiledning hadde praktisk verdi den gangen den ble skrevet, og det har den også nå i vårt århundre, for Guds veiledning er til evig gagn, og hans normer forandrer seg ikke. Den har alltid vært en god drivkraft i livet til dem som har fulgt den, og har hjulpet dem til å gjøre store forandringer i sitt liv. Det er grunnen til at en jurist som levde for nesten 2000 år siden, sa: ’For Guds ord er levende og utfolder kraft.’ — Hebreerne 4: 12.

Men det som i første rekke gjør Bibelen verdifull for oss i vår tid, Nirmala, er kanskje det at den tydelig viser at vår generasjon er den som skal få se den forandring Gud har lovt. Den gir oss det ’tegnet’ vi snakket om for noen dager siden. Bibelskribentene så fram til denne tiden, men mange av dem forstod ikke hva de profetiene de skrev, betydde, selv om de var svært interessert i hvordan Gud skulle løse menneskenes problemer. Én av dem, Daniel, bad for eksempel om å få forklaring på det han hadde fått beskjed om å skrive ned. Men se på det svaret han fikk: ’Du, Daniel, må gjemme disse ordene og forsegle boken inntil endetiden. . . . de forstandige skal forstå.’ Det ble også sagt om endetiden: ’Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal øke.’ — Daniel 12: 4, 8—10.

Dette skjer i virkeligheten i dag. I mange hundre år forelå Bibelen bare på originalspråkene, og deretter på bare ett eller to andre språk. I dag har vi hele Bibelen eller deler av den på over 1900 språk, og det er blitt distribuert over to milliarder eksemplarer av den verden over. Dessuten går over fire millioner Jehovas vitner fra hus til hus og hjelper folk til å forstå Bibelen. Så du kan se hvordan denne profetien blir oppfylt. De ’gjemte ordene’ blir forstått nå som ’kunnskapen øker’ i ’endetiden’. Det er helt nødvendig for at folk skal bli oppmerksom på den ’bruksanvisning’ Gud har gitt oss, der han forteller hvordan vi kan få overleve enden for denne onde verden. Ved å studere Bibelen kan folk se at det som Gud forutsa for lenge siden, faktisk fant sted, så de kan tro på hans løfte om en ny verden som vil føre til at problemene våre blir løst.»

Hva vi må gjøre for å få overleve

Mariam fulgte Nirmala hjem. Dadi hadde nettopp bedt aftenbønnene, og etter at hun hadde beundret de nydelige klærne til den nye babyen som skulle komme, skiftet hun plutselig samtaleemne.

«Hvis masterji har rett og Gud snart skal ødelegge de onde, kan vi føle oss trygge. Vi snyter ikke og lyver ikke, vi går i templet og ber, og vi lever et moralsk liv. Det kan ikke skje familien vår noe.»

«Ja, det er helt nødvendig å leve et moralsk liv for å overleve når Gud tilintetgjør de onde, dadi,» sa Mariam. «Han vil ikke ha noen i sin nye verden som lyver, snyter og dreper. Ellers ville jo ikke den nye verden bli noe bedre enn den vi har nå, ville den vel? Men tenk på dette, dadi: Når det skjer en katastrofe, for eksempel flom, kommer myndighetene med bestemte retningslinjer vi må følge for å overleve. Disse retningslinjene er basert på den kunnskap myndighetene har om nøyaktig hvordan situasjonen er, og det de vet kommer til å skje. Vi ville ikke sitte hjemme og si: ’Jeg er et godt menneske, så jeg kommer ikke til å drukne’, ville vi vel? Gud kommer til å forårsake en mye større katastrofe enn en flom. Han forårsaker en krig, som Bibelen kaller Harmageddon, og som vil berøre hvert eneste menneske på jorden. (Åpenbaringen 16: 14—16) Bibelen sier at det å være moralsk rettskaffen er ett helt nødvendig krav vi må oppfylle for å få overleve. Men Gud har også kommet med andre spesifikke retningslinjer, basert på sin kunnskap om situasjonen. Vi må også følge dem for å overleve. De som følger Guds retningslinjer, vil bli regnet som de ’rettferdige’, ’rettsindige’ og ’hederlige’ som Bibelen sier vil få være igjen på jorden når Gud utrydder de onde.» — Ordspråkene 2: 20—22.

«Men hvordan kan vi bli regnet som rettferdige nok til å overleve i den tilstand vi befinner oss i nå?» spurte dadaji.

Mariam svarte: «Jehova Gud har truffet et enestående juridisk tiltak for å hjelpe menneskene. Jeg kan forklare det ved hjelp av en illustrasjon. Sett at du, Nirmala, gir Ramu ti rupier og sender ham av gårde for å kjøpe et kilo sukker. På veien til butikken stopper han og leker og mister pengene. Vil kjøpmannen gi ham sukkeret når han kommer til butikken?»

«Nei, det er klart han ikke gjør det,» sa Nirmala.

«Ramu står der og gråter. Han vet at det går ut over hele familien at han har mistet pengene. En snill mann som står ved siden av ham, synes synd på ham og gir ham ti rupier. Kjøpmannen får pengene, og familien får sukker som den kan bruke.

Bibelen forteller at problemene våre begynte da det første menneskepar som Gud skapte, misbrukte sin frie vilje og valgte å la være å adlyde Guds fornuftige retningslinjer. Gud hadde advart dem og sagt hva straffen for det var — de kom til å bli ufullkomne, miste sitt paradisiske hjem og miste retten til å fortsette å leve evig på jorden. Gud var rettferdig og håndhevet sine lover. Det fikk barna deres til å gråte, for å si det slik, på grunn av alt det de hadde mistet. Men fordi Gud mildner sin rettferdighet med kjærlighet, sørget han for at menneskene fikk anledning til å få tilbake det som det første paret hadde mistet. Akkurat som den snille mannen i illustrasjonen skaffet Gud til veie den nøyaktige prisen for det som hadde gått tapt. Det gjorde han ved å sende sin egen åndesønn fra himmelen for at han skulle bli født på jorden som et menneske, kjent som Jesus Kristus. Da Jesus villig ofret sitt fullkomne menneskeliv, som tilsvarte det livet som det første mennesket, Adam, hadde forspilt, og presenterte verdien for Gud, da kunne denne prisen bli brukt for å kjøpe tilbake til menneskeheten det som var gått tapt, nemlig fullkomment, evig liv på en paradisisk jord.»

På dette punkt blandet masterji seg inn i samtalen. Han hadde nettopp kommet inn sammen med Anand. «Så ut fra det Mariam sier, kan du se at Jesus ikke var en avatara av Gud, men en åndesønn av Gud, at han ble født som et menneske for å ofre sitt fullkomne liv for menneskene og på den måten åpne muligheten for dem til å gjenvinne det som var tapt på grunn av det første menneskepars ulydighet. Når vi godtar dette tiltaket Gud har truffet, da er vi kommet et godt stykke på veien til å overleve enden for denne onde verden og oppnå evig liv på en fredelig, problemfri jord. Dette håpet er så strålende at Jehovas vitner over hele verden gjør sitt ytterste for å hjelpe mennesker av alle nasjoner til å lære om det. Det krever riktignok anstrengelser å bevise for oss selv at dette håpet er pålitelig, men den lønnen vi kan få for det, gjør at det så avgjort er anstrengelsene vel verdt.»

En lys framtid

Solen skinte på en klar, blå himmel da Anand tok med Nirmala og den nye babyen hjem fra sykehuset. Det så ut som om regntiden nesten var over. Gleden var stor i familien, og naboene kom for å se den nyfødte. Anand trakk seg forsiktig tilbake og gikk ut. Han satte seg ned og betraktet en spurv som samlet strå for å bygge reir. ’Den vil at familien skal ha en trygg framtid, akkurat som jeg,’ tenkte han.

Tenk om alt det masterji hadde sagt, var sant. Da ville dette nye barnet ha en strålende framtid foran seg. Anand husket det siste masterji sa da de snakket sammen noen dager tidligere. Han sa: «Sett at Ramu er ferdig med utdannelsen, og at du ser en annonse i avisen hvor det averteres en ledig jobb. Den tilbys en som har de kvalifikasjoner som Ramu har. Lønnen er god, arbeidsplassen er på det stedet hvor han kunne tenke seg å bo, bomulighetene er gode, og arbeidet er av det slaget han ville like godt. Hva ville du gjøre? Bare ignorere annonsen? Eller ville du gjøre det du kunne, for at han skulle få den jobben?» ’Svaret på det spørsmålet var jo innlysende,’ tenkte Anand.

Hva så med det som Bibelen sier Gud tilbyr oss som lever i dag? En paradisisk jord, et godt hjem, nok å spise, tilfredsstillende arbeid, fullkommen helse og fullstendig trygghet. Sett at det var sant. Anand tenkte lenge og grundig.

Idet solen gikk ned i en strålende fargeprakt, bestemte han seg. ’Ja,’ sa han til seg selv. ’Jeg skylder meg selv og familien min å undersøke bevisene grundig, så jeg kan finne ut om denne forandringen virkelig kommer. Og hvis jeg blir overbevist om det, må vi gjøre alt vi kan for å vise oss verdige til å få overleve enden for alt det onde og få en lykkelig framtid, da alle problemene våre er blitt løst.’

[Fotnoter]

a Respektfull betegnelse på en skolelærer.

b Bestefar.

c Bestemor.

d Kalyug er den «svarte tidsalder», en periode med ondskap. «Avatara» betyr «inkarnasjon». Satyug er en tidsalder med sannhet, fred og lykke.