Men vi lurer kanskje på hvordan noen som hungrer og tørster etter rettferdighet, eller som sørger, kan kalles lykkelige. Slike personer har et realistisk syn på forholdene i verden. De «sukker og stønner over alle de vederstyggeligheter som blir gjort» i vår tid. (Esekiel 9: 4) Dette i seg selv gjør dem ikke lykkelige. Men deres glede kjenner ingen grenser når de får vite at Gud har til hensikt å innføre rettferdige forhold på jorden og bringe rettferdighet til de undertrykte. — Jesaja 11: 4.

Mennesker som sørger, og som hungrer og tørster etter rettferdighet, og som er klar over sitt åndelige behov, vet hvor viktig det er å ha et godt forhold til Skaperen. Det at man har et godt forhold til andre mennesker, gjør en lykkelig, men å ha et godt forhold til Gud gjør en enda mer lykkelig. Ja, de som oppriktig elsker det som er rett, og som er villige til å ta imot veiledning fra Gud, kan virkelig kalles lykkelige.