Liv blir reddet under hungersnød
1. Hvilken vis handlemåte fulgte Josef i årene med overflod, og hva førte det til?
ETTER at Josef var blitt utnevnt til matvareforvalter i Egypt, reiste han straks gjennom hele landet. Da årene med overflod kom, hadde han alt godt organisert. Nå bar landet grøde så det bugnet! Josef samlet inn grøden fra markene rundt byene og lagret den i byene. Han fortsatte ’å samle korn i haugevis, i mengder som havets sand, helt til han gav opp å holde tall på det, for det var ikke til å telle’. — 1. Mosebok 41: 46—49.
2. Hvilke personlige offer måtte folk bringe for å opprettholde livet?
2 De sju årene med overflod ble avløst av hungersnød, slik Jehova hadde forutsagt — en hungersnød som ikke bare gjorde seg gjeldende i Egypt, men «over hele jorden». Da de sultne egypterne begynte å rope til farao om brød, sa farao til dem: «Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre.» Josef solgte korn til egypterne helt til de ikke hadde mer penger. Da tok Josef imot buskapen deres som betaling. Til slutt kom folket til Josef og sa: «Kjøp oss og jordveien vår for brød, så skal vi med vår jord være treller under farao!» Da kjøpte Josef opp all jorden i Egypt for farao. — 1. Mosebok 41: 53—57; 47: 13—20.
Åndelig føde blir skaffet til veie
3. Hvem skulle sørge for mat i rette tid ifølge det Jesus forutsa?
3 Akkurat som det kornet Josef delte ut, betydde liv for egypterne, er sann åndelig føde av livsviktig betydning for de kristne, som blir Jehovas slaver når de innvier seg til ham gjennom den større Josef, Jesus Kristus. Da Jesus utførte sin tjeneste på jorden, forutsa han at hans salvede etterfølgere skulle ha ansvaret for å dele ut åndelig føde. Han stilte spørsmålet: «Hvem er en tro og klok tjener, en som herren har betrodd oppsynet med de andre tjenerne, så han skal gi dem mat i rette tid? Det er den tjeneren som herren finner i ferd med dette når han kommer tilbake. Lykkelig er han!» — Matteus 24: 45, 46.
4. Hvordan svarer de foranstaltninger som «tjener»-klassen treffer i dag, til de foranstaltninger som ble truffet på Josefs tid?
4 Den trofaste rest av denne ’kloke tjener’-klasse i dag strekker seg så langt det er forsvarlig ifølge Bibelen, for at Jehovas innviede vitner og interesserte mennesker i verden skal få denne livsoppholdende åndelige føde. De betrakter den betrodde stilling de har fått, som en hellig plikt, og de utfører den som en hellig tjeneste for Jehova. Denne «tjeneren» har dessuten organisert menigheter og forsynt dem med bibelsk litteratur i slike mengder at de har rikelig med Rikets «såkorn» som de kan spre offentlig i sitt tildelte distrikt. Dette svarer til det som fant sted på Josefs tid da han samlet folket i byer og gav dem korn, ikke bare for at de skulle kunne opprettholde livet, men også for at de skulle ha noe de kunne så og senere høste. — 1. Mosebok 47: 21—25, vers 21 fra NW; Markus 4: 14, 20; Matteus 28: 19, 20.
5. a) Hvilken spesiell oppmerksomhet vier «tjeneren» dem som blir rammet av katastrofer? b) Hvilke likheter er det mellom den åndelige føde som ble skaffet til veie i 1986, og den føden som ble skaffet til veie på Josefs tid?
5 Selv når det offentlige forkynnelsesarbeidet blir forbudt og Jehovas vitner blir utsatt for forfølgelse, betrakter den ’tro tjener’ denne utdelingen av åndelig føde som en hellig plikt. (Apostlenes gjerninger 5: 29, 41, 42; 14: 19—22) Når det inntreffer katastrofer, for eksempel ødeleggende stormer, flommer eller jordskjelv, sørger «tjeneren» for at både de fysiske og åndelige behov til de katastroferammede som tilhører Guds hus, blir dekket. Det trykte ord har til og med regelmessig nådd dem som har sittet i konsentrasjonsleirer. «Tjeneren» lar ikke landegrenser hindre denne flommen av åndelig føde i å nå fram til dem som trenger den. Det krever mot, tro på Jehova og ofte en god porsjon kløkt å fortsette å skaffe til veie denne føden. Bare i 1986 fremstilte «tjeneren» 43 958 303 bibler og innbundne bøker og 550 216 455 blad — i sannhet «haugevis, i mengder som havets sand».
Hevn, straff eller barmhjertighet?
6, 7. a) Hvordan førte hungersnøden til at Josefs halvbrødre kastet seg ned for ham? b) I hvilken forstand ble Josef også satt på prøve?
6 Hungersnøden nådde også Kanaans land. Jakob sendte da Josefs ti halvbrødre ned til Egypt for å kjøpe korn. Men han lot Benjamin, Josefs eneste helbror, bli igjen hjemme fordi han var redd for at «det skulle hende ham en ulykke». Brødrene måtte henvende seg til Josef siden det var han som solgte korn, og de kastet seg til jorden for ham. De gjenkjente ikke Josef, men han kjente dem igjen med det samme han så dem. — 1. Mosebok 42: 1—7.
7 Josef husket nå hva han tidligere hadde drømt om dem. Hva skulle han gjøre? Skulle han hevne seg på dem, eller skulle han nå i nødens stund tilgi dem den behandling de hadde gitt ham? Hva med farens dype sorg? Skulle han bare glemme de lidelser hans far hadde gjennomgått? Hvilke tanker gjorde brødrene hans seg nå om den store urett de hadde begått? Josef ble også satt på prøve nå. Ville han handle i samsvar med den holdning som den større Josef, Jesus Kristus, senere skulle legge for dagen, slik den blir beskrevet i 1. Peter 2: 22, 23: «Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han skjelte ikke igjen når han ble utskjelt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.»
8. Hva lot Josef seg lede av, og hva viser det med hensyn til Jesus og hans etterfølgere?
8 Siden Josef kunne se at Jehova ledet begivenhetene, ville han nøye holde seg til Guds lover og prinsipper. Jesus var også alltid ivrig etter å ’gjøre sin Fars vilje’ når han formidlet evig liv til ’dem som tror på ham’. (Johannes 6: 37—40) Som «utsendinger for Kristus» fullfører også hans salvede disipler sin hellige plikt ved å ’forkynne for folk hele budskapet om livet’. — 2. Korinter 5: 20; Apostlenes gjerninger 5: 20.
9, 10. a) Hvilken handlemåte fulgte Josef nå, og hvorfor? b) Hvordan viste Josef medfølelse i likhet med den Jesus ville komme til å vise?
9 Josef gav seg ikke umiddelbart til kjenne for brødrene sine. Han henvendte seg isteden bryskt til dem gjennom en tolk og sa: «Dere er spioner.» Siden de hadde nevnt at de hadde en yngre bror, krevde Josef at de skulle bevise at de snakket sant, ved å ta ham med neste gang de kom til Egypt. Josef hørte dem si til hverandre at dette måtte være en straff for at de hadde solgt ham, Josef, som slave. Josef snudde seg vekk fra dem og gråt. Likevel bandt han Simeon og beholdt ham som gissel inntil de vendte tilbake med Benjamin. — 1. Mosebok 42: 9—24.
10 Dette var ikke en hevn fra Josefs side for det onde de hadde gjort mot ham. Han ville bare vite med sikkerhet om deres anger var ekte, om de angret av hele sitt hjerte, slik at han kunne vise dem barmhjertighet. (Malaki 3: 7; Jakob 4: 8) Josef viste en lignende medfølelse som den Jesus ville komme til å vise. Han fylte ikke bare sekkene deres med korn, men gav dem også pengene tilbake ved å legge dem øverst i sekkene. Dessuten gav han dem niste med på veien. — 1. Mosebok 42: 25—35; jevnfør Matteus 11: 28—30.
11. a) Hva ble Jakob med tiden tvunget til å gjøre, og hvorfor gikk han til slutt med på det? b) Hvordan kommer Guds kjærlighet på lignende måte til uttrykk ifølge Romerne 8: 32 og 1. Johannes 4: 10?
11 Med tiden hadde de brukt opp det kornet de hadde kjøpt i Egypt. Jakob bad da sine ni sønner om å dra tilbake til Egypt for å kjøpe mer. Han hadde tidligere sagt om Benjamin: «Min sønn skal ikke dra ned med dere. Hans bror er jo borte, og han er alene tilbake. Kommer han ut for en ulykke på den ferden dere skal gjøre, da sender dere meg, gammel og grå, med sorg ned i dødsriket.» Men etter mye overtalelse og etter at Juda hadde påtatt seg ansvaret for Benjamin, går Jakob motvillig med på å la gutten reise. — 1. Mosebok 42: 36 til 43: 14.
12, 13. a) Hvilke prøver satte Josef sine brødre på for å forvisse seg om hvorvidt de hadde forandret hjertetilstand? b) Hvordan gav resultatet av disse prøvene Josef anledning til å vise barmhjertighet?
12 Da Josef så at Benjamin kom sammen med brødrene, stelte han i stand et gjestebud og bad dem hjem til seg. Da maten ble servert, gav han Benjamin fem ganger så mye som hver av de andre. Så gjorde Josef alt klart til å sette brødrene på den siste prøven. Han gav dem også denne gangen pengene tilbake ved å legge dem i de respektive sekkene, men øverst i Benjamins sekk la han i tillegg sitt private sølvbeger. Da de hadde dratt, sendte Josef husholderen etter dem for å beskylde dem for tyveri og for å lete etter sølvbegeret i sekkene deres. Da husholderen fant sølvbegeret i Benjamins sekk, flerret brødrene klærne sine. Deretter ble de ført tilbake til Josef. Juda bad Josef inderlig om å vise barmhjertighet og tilbød seg å bli slave i Benjamins sted, slik at de andre kunne ta gutten med tilbake til faren. — 1. Mosebok 43: 15 til 44: 34.
13 Josef ble nå overbevist om at brødrene hadde forandret hjertetilstand, og klarte ikke lenger å skjule sine følelser. Han sendte alle andre bort og sa til brødrene: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. Men nå skal dere ikke være bedrøvet eller urolige fordi dere solgte meg hit. Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg i forveien for dere . . . fordi han ville la en rest av dere være igjen på jorden og berge mange levende gjennom nøden.» Han fortsatte: «Skynd dere nå og dra hjem til far og si: . . . Kom ned til meg, og dryg ikke! Du skal få bo i Gosen og . . . jeg skal sørge for deg der — for det kommer ennå fem uår — så verken du eller ditt hus eller noen av dine skal lide nød.» — 1. Mosebok 45: 4—15.
14. Hvilke glederike nyheter fikk Jakob høre?
14 Da farao hørte om Josefs brødre, bad han Josef om å sende vogner fra Egypt for å hente Josefs far og hele hans familie til Egypt og gi dem det beste som fantes i landet. Jakob kviknet til da han hørte hva som hadde skjedd, og utbrøt: «Dette er stort! . . . Josef, sønnen min, lever ennå! Jeg vil av sted og se ham før jeg dør.» — 1. Mosebok 45: 16—28.
Overflod av åndelig føde
15. Hvem ser vi hen til i dag for å få åndelig føde, og hvordan blir vi forsikret om at vi vil bli rikt velsignet?
15 Hvilken betydning har dette for oss i dag? Fordi vi hele tiden er klar over vårt åndelige behov, ser vi hen til en som er mye større enn den vennlige farao på Josefs tid. Vi vender oss til den suverene Herre, Jehova, som sørger for oss og gir oss veiledning i denne mørke tid da verden hungrer etter bibelske sannheter. Vi gjør oss iherdige anstrengelser for å fremme Rikets interesser og bringer på den måten hele tienden til forrådshuset. Jehova har virkelig ’åpnet himmelens luker’ og øst ut over oss «velsignelse i rikt mål»! — Malaki 3: 10.
16. a) Hvor er det eneste stedet det finnes livgivende «føde» i dag? b) Hvordan er det blitt sådd «såkorn» i stadig større utstrekning?
16 Ved Jehovas høyre hånd sitter Matvareforvalteren, den herliggjorte Jesus, som nå er innsatt som konge. (Apostlenes gjerninger 2: 34—36) Akkurat som folk måtte selge seg som slaver for å bevare livet, må alle de som ønsker å bevare livet i dag, komme til Jesus, bli hans etterfølgere og innvie seg til Gud. (Lukas 9: 23, 24) Akkurat som Jakob sendte sine sønner til Josef for å få mat, leder Jehova dem som angrer, til hans elskede Sønn, Jesus Kristus. (Johannes 6: 44, 48—51) Jesus samler sine etterfølgere i bylignende menigheter — det finnes over 52 000 slike menigheter verden over i dag — hvor de kan nyte godt av en overflod av åndelig føde, og hvor de blir forsynt med rikelige mengder «såkorn» som de kan så ute i distriktet. (1. Mosebok 47: 23, 24; Matteus 13: 4—9, 18—23) Disse vitner for Jehova er villige arbeidere. Stadig flere slutter frivillig opp om heltidstjenesten som pionerer. I én måned i fjor var det hele 595 896 som tok del i denne tjenesten. Det er et gjennomsnitt på over 11 pionerer i hver menighet!
17. Hvilken annen profeti får foreningen av Josef og hans ti halvbrødre oss til å tenke på?
17 Vi bør merke oss at alle Josefs ti halvbrødre, som angret sin tidligere holdning og sine handlinger, ble forent med ham i Egypt. Egypt er i likhet med Sodoma et forbilde på den verden som Jesus ble pælfestet i. (Åpenbaringen 11: 8) Dette får oss til å tenke på Sakarja 8: 20—23, som beskriver hvordan «ti menn» sier: «La oss få gå med dere», det vil si, med Jehovas salvede folk, som det fremdeles er en rest igjen av her på jorden.
18. Hva blir forbilledlig fremstilt ved den spesielle gunst som ble vist Benjamin?
18 Men hva med Josefs ene helbror, Benjamin, som kostet Jakobs elskede hustru, Rakel, livet da han ble født? Benjamin ble spesielt begunstiget av Josef, som uten tvil følte seg nærere knyttet til ham som var sønn av Josefs egen mor. Det var sannsynligvis derfor Josef gav ham fem ganger så mye som de andre brødrene på det gjestebudet som Josef arrangerte da alle 12 første gang ble gjenforent i Josefs hus. Er ikke Benjamin et passende bilde på resten av de salvede vitner i dag, hvorav de fleste av dem som overlever av denne resten, er blitt samlet ved Herrens side siden 1919? Jehova har virkelig gitt denne Benjamin-klassen en spesiell del, idet hans ’ånd vitner sammen med deres ånd’. (Romerne 8: 16) De som tilhører denne resten, har også fått sin ulastelighet prøvd mens Herrens «sauer» har hjulpet dem. — Matteus 25: 34—40.
19. Hvilken parallell er det mellom det at Israels folk flyttet til Gosen, og innsamlingen av Jehovas folk i dag?
19 Det er interessant å legge merke til at da farao sørget for at Jakob og hans husstand ble ført til Egypt, var det til sammen 70 menn som bosatte seg der. Tallet 70 er et produkt av sju og ti, som gjennom hele Bibelen blir brukt i en spesiell betydning. Tallet «7» symboliserer ofte himmelsk fullstendighet, mens tallet «10» er et symbol på jordisk fullstendighet. (Åpenbaringen 1: 4, 12, 16; 2: 10; 17: 12) Dette har en parallell i vår tid, da vi kan vente at Jehova vil føre absolutt alle som hører til hans familie av vitner, til sitt ’land’, det åndelige paradis, som vi nå gleder oss over. (Jevnfør Efeserne 1: 10.) Jehova «kjenner sine», og allerede nå lar han dem få bosette seg i «den beste delen av landet», representert ved Gosen i faraos land. — 1. Mosebok 47: 5, 6; 2. Timoteus 2: 19.
20. Hvorfor kan vi glede oss trass i vår tids åndelige hungersnød?
20 På Josefs tid ble de sju årene med overflod etterfulgt av sju år med hungersnød. I vår tid løper disse periodene parallelt. Som en kontrast til den åndelige hungersnøden i det land som ikke har Jehovas gunst, er det overflod med åndelig føde der hvor Jehova blir tilbedt. (Jesaja 25: 6—9; Åpenbaringen 7: 16, 17) I kristenheten er det nå hunger etter å høre Jehovas ord, slik Amos forutsa, men samtidig går Jehovas ord ut fra det himmelske Jerusalem. Hvor glederikt er ikke dette! — Amos 8: 11; Jesaja 2: 2, 3; 65: 17, 18.
21. a) Hvilket stort privilegium har vi i dag? b) Hva bør vi være takknemlig for, og hvordan kan vi vise vår takknemlighet?
21 Under ledelse av den større Josef har vi i dag det store privilegium å bli samlet i bylignende menigheter hvor vi kan holde festmåltid med rikelig åndelig føde. Vi har også det privilegium å kunne så sannhetens såkorn og forkynne det gode budskap om at det er mulig å få åndelig føde. Dette gjør vi til gagn for alle som godtar de betingelser som Jehova har satt, og som tar imot det som vår suverene Hersker, Jehova, har skaffet til veie. Hvor takknemlige kan vi ikke være for den gaven Gud har gitt oss i form av sin Sønn, den større Josef, som tjener som den kloke forvalter av åndelig føde! Det er han som har fått det livreddende oppdraget av Jehova i en tid med åndelig hungersnød. Måtte vi alle med iver yte hellig tjeneste i samsvar med hans eksempel og under hans ledelse!
Merket du deg dette?
◻ Hvordan var Josef et forbilde på Jesus som matvareforvalter?
◻ Hva kan det å bli Guds slaver gjennom en innvielse til ham sammenlignes med i det dramaet som utspant seg på Josefs tid?
◻ Hvilken egenskap la Josef og Jesus for dagen som et eksempel for oss i dag?
◻ Hvilken spesiell ordning for utdeling av åndelig føde finnes i dag?
◻ Hva bør denne drøftelsen av det som skjedde på Josefs tid, tilskynde oss til å gjøre?
[Bilder på sidene 16 og 17]
I en verden som er rammet av åndelig hungersnød, sørger den større Josef rikelig for alle som vender seg til ham i tro
Josefs ti halvbrødre underordnet seg under Josef, og i dag anerkjenner en stor skare Jesus Kristus
I likhet med de 70 medlemmene av Jakobs husstand vil det fullstendige antall av Jehovas «sauer» komme til et godt ’land’ — det åndelige paradis vi nå gleder oss over
[Bilde på side 18]
Vår tids Benjamin-klasse er blitt spesielt begunstiget av Kristus ved at de har fått en overflod av åndelig føde ’i rett tid’