15. Hvilken stor forskjell var det mellom Jesu syn på skilsmisse og synet ifølge jødenes muntlige tradisjoner?

¹⁵ Vi kommer nå til Jesu tredje uttalelse: «Det er sagt: Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev. Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne [det vil si en som er skilt av en annen grunn enn seksuell umoral], bryter ekteskapet.» (Matteus 5: 31, 32) Noen jøder handlet troløst mot sin kone og skilte seg fra henne på det spinkleste grunnlag. (Malaki 2: 13—16, NW; Matteus 19: 3—9) Muntlige tradisjoner tillot en mann å skille seg fra sin kone «om hun bare ødela en matrett for ham», eller «hvis han fant en annen som var vakrere enn henne». — Misjna.

20. Hvordan utdypet og utvidet Jesus Moselovens kraft og satte den på et høyere plan istedenfor å skyve den til side?

²⁰ Så når Jesus henviste til deler av Moseloven og tilføyde: «Men jeg sier dere», skjøv han ikke Moseloven til side og erstattet den med noe annet. Nei, han utdypet og utvidet dens kraft ved å vise hva som var ånden i den. En høyere brorskapslov fordømmer vedvarende uvilje som drap. En høyere renhetslov fordømmer en vedvarende umoralsk tankegang som ekteskapsbrudd. En høyere ekteskapslov forkaster skilsmisser som oppnås av ubetydelige grunner, som en medvirkende årsak til gjengifte som innebærer ekteskapsbrudd. En høyere sannhetslov viser at det å avlegge ed til stadighet, er unødvendig. En høyere mildhetslov avviser hevn. En høyere kjærlighetslov krever en gudlignende kjærlighet som ikke kjenner noen grenser.