12. a) Hvilken forandring fra sin vanlige måte å henvise til de hebraiske skrifter på gjorde Jesus da han holdt Bergprekenen, og hvorfor? b) Hva lærer vi av den sjette gangen han sa: «Det er sagt»?

¹² Når Jesus tidligere siterte fra de hebraiske skrifter, sa han: «Det står skrevet.» (Matteus 4: 4, 7, 10) Men seks ganger i Bergprekenen sa han foran uttalelser som hørtes ut som sitater fra de hebraiske skrifter: «Det er sagt.» (Matteus 5: 21, 27, 31, 33, 38, 43) Hvorfor? Fordi han siktet til skriftene slik de ble tolket i lys av fariseiske tradisjoner som var i strid med Guds bud. (5. Mosebok 4: 2; Matteus 15: 3) Det fremgår tydelig av Jesu sjette og siste henvisning i denne rekken: «Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende.» Men det var ingen lov i Moseloven som lød: ’Hat din fiende.’ Det var de skriftlærde og fariseerne som sa det. Det var deres fortolkning av loven om å elske sin neste — sin jødiske neste, ingen andre.

18. a) Hvordan forandret jødene loven om å elske sin neste, men hvordan motvirket Jesus dette? b) Hva svarte Jesus en lovkyndig som ville at begrepet «neste» skulle ha en begrenset anvendelse?

¹⁸ I det sjette og siste eksemplet viste Jesus tydelig hvordan Moseloven ble svekket av rabbinsk tradisjon: «Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere.» (Matteus 5: 43, 44) Den skrevne Moseloven la ingen begrensninger på kjærligheten: «Du skal elske din neste som deg selv.» (3. Mosebok 19: 18) Det var fariseerne som reagerte på dette budet, og for å slippe å holde det innskrenket de begrepet «neste» til bare å omfatte dem som fulgte tradisjonene. Da Jesus senere minnet en lovkyndig om at han skulle ’elske sin neste som seg selv’, spurte derfor denne mannen: «Hvem er så min neste?» Jesus svarte med lignelsen om den barmhjertige samaritan — gjør deg selv til en neste for den som trenger deg. — Lukas 10: 25—37.