En bred vei med liten frihet

En familie på tre — en far, en mor og en liten datter — var hjemme hos seg selv i Sydney i Australia da huset deres begynte å brenne. De prøvde å hoppe ut gjennom vinduene, men disse var sperret med gitre. På grunn av dette sikkerhetstiltaket klarte ikke brannmennene å redde dem. Moren og faren omkom i røyken og flammene. Datteren døde senere på sykehuset.

HVOR tragisk var det ikke at denne familien døde på grunn av en installasjon som var ment å skulle beskytte dem! Det gir et avslørende bilde av vår tid at denne familien ikke har vært alene om å beskytte hjemmet sitt med gitre og sikkerhetslåser. Mange av naboene har også hus og eiendommer som minner om festninger. Hvorfor? Fordi de søker å oppnå sikkerhet og fred i sinnet. Så sørgelig det er at folk i et «fritt» samfunn bare føler seg trygge når de er sperret inne i sine egne hjem som i et fengsel! Stadig flere steder viser det seg at det ikke lenger er trygt for barn å leke uten tilsyn i en park i nærheten av hjemmet eller å gå til skolen uten å bli fulgt av en av foreldrene eller en annen voksen. På mange av livets områder forsvinner nå friheten som dugg for solen.

En forandring i livsmønsteret

På våre besteforeldres tid var det annerledes. Som barn kunne de vanligvis leke hvor de ville, uten å være redde. Som voksne var de ikke besatt av tanken på låser og gitre. De følte seg frie, og til en viss grad var de det. Men våre besteforeldre har sett hvordan ånden i samfunnet har forandret seg i løpet av den tiden de har levd. Den er blitt kaldere og mer selvisk; mange steder er kjærligheten til ens neste blitt erstattet med frykten for ens neste, noe som bidrog til den tragiske hendelsen som er omtalt ovenfor. Parallelt med at graden av frihet stadig har minket, er moralske verdier blitt mer og mer nedvurdert. Samfunnet har latt seg besnære av en «ny moral», men i virkeligheten har utviklingen nå nådd et punkt hvor det er vanskelig å se noen moral i det hele tatt.

En tidligere lektor i pedagogikk ved Queensland universitet, dr. Rupert Goodman, sier: «Unge mennesker påvirkes nå av en annerledes, hedonistisk . . . livsanskuelse hvor ’selvet’ står i sentrum: selvopptatthet, selvbevissthet, selvrealisering og selviskhet.» Han sier også: «Slike verdier som selvkontroll, selvfornektelse, hardt arbeid, sparsommelighet, anerkjennelse av myndighet, kjærlighet og respekt for foreldre . . . er fremmede begreper for mange.»

Virkelig en bred vei

De som kjenner Bibelens profetier, er ikke overrasket over denne vidt utbredte selvopptattheten, for Jesus Kristus fortalte sine tilhørere: «Bred og vid er den vei som fører til tilintetgjørelsen, og mange er de som går inn på den; men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matteus 7: 13, 14) Den første veien, som har rikelig med plass til mange veifarende, er «bred» fordi den ikke innsnevres av bibelske prinsipper som styrer moral og dagligliv. Den appellerer til dem som gjerne vil mene hva de vil, og leve som de vil — uten å bry seg om regler og forpliktelser.

Det er nok så at mange som har valgt den brede vei, hevder at de gleder seg over den friheten de har, men de fleste av dem drives av en allmenn, selvisk ånd. Bibelen sier at de lar seg lede av «den ånd som nå er virksom i ulydighetens sønner». Denne ånden får dem til å leve ’i samsvar med kjødet og gjøre de ting som kjødet vil’, enten dette gir seg utslag i umoral, narkotikamisbruk eller et hensynsløst jag etter rikdom, prestisje eller makt. — Efeserne 2: 2, 3.

Den brede vei ender i katastrofe

Legg merke til at de som går på den brede vei, drives til å gjøre ’de ting som kjødet vil’. Dette viser at de slett ikke er frie — de har nemlig en herre. De er slaver av kjødet. Og å tjene en slik herre kan føre til mye som er negativt: pandemier av seksuelt overførte sykdommer, oppløste familier, fysiske og mentale lidelser som følge av narkotika- og alkoholmisbruk, for bare å nevne noe. Til og med slike ting som vold, tyveri og voldtekt har sitt utspring i den selvsentrerte tankegangen som framelskes på den normløse brede vei. Og denne ’veien som fører til tilintetgjørelsen’, vil frambringe stadig mer skadelige frukter så lenge den eksisterer. — Ordspråkene 1: 22, 23; Galaterne 5: 19—21; 6: 7.

Tenk over to eksempler fra Australia, som er hentet fra det virkelige liv. Mary gav etter for fristelse og begynte å misbruke vanedannende stoffer og leve et umoralsk liv.a Men hun fant ikke den lykken hun søkte. Selv etter at hun hadde fått to barn, syntes hun livet virket tomt. Og hun ble helt fortvilt da hun fikk vite at hun hadde pådratt seg AIDS.

Tom fikk lide på en annen måte. «Jeg vokste opp på en misjonsstasjon nord i Queensland,» forteller han. «Da jeg var 16 år gammel, begynte jeg å drikke tett. Faren min, onklene mine og vennene mine var alle sammen stordrikkere, så det syntes naturlig for meg å bli som dem. Jeg kom til det punktet hvor jeg drakk alt jeg kunne få tak i, fra øl til rødsprit. Jeg begynte også å spille på hester og tapte noen ganger mesteparten av den surt ervervede lønnen min. Dette dreide seg ikke om småbeløp, for arbeidet mitt med å kutte sukkerrør var ganske godt betalt.

Så giftet jeg meg, og vi fikk barn. Men i stedet for å påta meg de nye forpliktelsene drev jeg med det samme som vennene mine drev med — drikking, gambling og slåssing. Jeg ble ofte satt bak lås og slå i det lokale fengselet. Men heller ikke dette hadde noen virkning på meg. Det gikk nedover bakke med livet mitt. Alt var et eneste stort rot.»

Ja, ved å gi etter for urette ønsker skadet Tom og Mary ikke bare seg selv, men også familiene sine. Sørgelig nok har mange andre unge mennesker også lett for å la seg lokke av den tolerante, villedende frihetens ånd som framelskes på den brede vei. Hvis de unge bare kunne se bak fasaden og gjennomskue dette narrespillet. Hvis de bare kunne se den brede veis realiteter — de tunge avgiftene alle de som ferdes der, til slutt må betale. Det er sant at denne veien er bred og lett å slå inn på. Men nettopp det at den er så bred, er dens forbannelse. Det mest forstandige er å legge seg på hjertet den ubestridelige kjensgjerning at «den som sår med henblikk på sitt kjød, skal høste fordervelse av sitt kjød». — Galaterne 6: 8.

Det finnes imidlertid et bedre alternativ. Det er den smale vei. Men hvor innsnevret, hvor trang og smal er egentlig denne veien? Og hvor ender den?

[Fotnote]