Kristen gjestfrihet i en splittet verden

«Vi er derfor forpliktet til å ta gjestfritt imot slike, så vi kan bli medarbeidere i sannheten.» — 3. JOHANNES 8.

1. Hvilke fine gaver har Skaperen gitt menneskene?

«MENNESKENE har ikke noe bedre under solen enn å spise og drikke og glede seg, og at dette skulle følge dem i deres harde arbeid i deres levedager, som den sanne Gud har gitt dem under solen.» (Forkynneren 8: 15) Med disse ordene fortalte den hebraiske forsamleren som levde i gammel tid, at Jehova Gud ikke bare vil at menneskene skal være glade og lykkelige, men at han også gir dem det de trenger for å kunne være det. Det ser ut til at et felles ønske som folk overalt har hatt opp gjennom tidene, er å kunne glede og hygge seg.

2. a) Hvordan har menneskene misbrukt de muligheter Jehova har gitt dem? b) Hva har dette ført til?

² I dag lever vi i et hedonistisk samfunn hvor folk er opptatt av nytelser og av å more seg. De fleste mennesker er blitt «egenkjærlige, . . . slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud,» som Bibelen har forutsagt. (2. Timoteus 3: 1—4) Dette er naturligvis fjernt fra slik Jehova Gud hadde tenkt det skulle være. Når ens streben etter å more seg blir et mål i seg selv, eller når en utelukkende er opptatt av å tilfredsstille sine egne ønsker, blir en i virkeligheten ikke ordentlig tilfreds, og ’alt blir tomhet og jag etter vind’. (Forkynneren 1: 14; 2: 11) Av den grunn er verden full av ensomme og frustrerte mennesker, noe som i sin tur fører til mange av de problemene vi har i samfunnet. (Ordspråkene 18: 1) Folk blir mistenksomme overfor hverandre og blir splittet både rasemessig, etnisk, sosialt og økonomisk.

3. Hvordan kan vi finne sann glede og tilfredshet?

³ Så annerledes situasjonen hadde vært hvis folk hadde etterlignet Jehova og vært vennlige, gavmilde og gjestfrie! Jehova gjorde det klart at hemmeligheten ved sann lykke ikke ligger i det å prøve å tilfredsstille sine egne ønsker. Nei, dette er nøkkelen: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) For å finne sann glede og tilfredshet må vi overvinne barrierer og splittelser som hemmer oss. Og vi må gå inn for å gjøre noe for dem som tjener Jehova sammen med oss. Det er helt nødvendig at vi følger denne veiledningen: «Vi er derfor forpliktet til å ta gjestfritt imot slike, så vi kan bli medarbeidere i sannheten.» (3. Johannes 8) Når vi er gjestfrie mot slike som fortjener det, i den grad vår situasjon tillater det, erfarer vi at det gir resultater på to måter — både vi som gir, og de som tar imot, får noe igjen for det. Hvem er så blant dem som fortjener at vi ’tar gjestfritt imot dem’?

«Se til foreldreløse og enker»

4. Hva slags forandring i familiestrukturen ser vi også blant Jehovas folk?

⁴ Stabile familier og lykkelige ekteskap hører til sjeldenhetene nå for tiden. Fordi det blir stadig flere skilsmisser og ugifte mødre i hele verden, er det tradisjonelle familiemønsteret blitt drastisk forandret. Mange som er blitt Jehovas vitner i de senere år, kommer derfor fra oppløste familier. De er skilt eller separert, eller de lever i en aleneforelderfamilie. Som Jesus forutsa, har dessuten den sannhet han forkynte, ført til splittelser i mange familier. — Matteus 10: 34—37; Lukas 12: 51—53.

5. Hva sa Jesus som kan være til oppmuntring for dem som er i en splittet familie?

⁵ Det gjør oss varme om hjertet å se at nye tar et fast standpunkt for sannheten, og vi trøster dem ofte med Jesu oppmuntrende løfte: «Jeg sier dere i sannhet: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for det gode budskaps skyld, som ikke skal få hundre foll nå i denne tiden — hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer, sammen med forfølgelser, og i den kommende tingenes ordning evig liv.» — Markus 10: 29, 30.

6. Hvordan kan vi bli ’brødre, søstre, mødre og barn’ for «foreldreløse og enker» blant oss?

⁶ Hvem er så disse ’brødrene og søstrene og mødrene og barna’? Bare det å se mange mennesker i en Rikets sal, kanskje hundre eller flere, som kaller seg brødre og søstre, får ikke automatisk en person til å føle at disse er hans brødre, søstre, mødre og barn. Tenk over dette: Disippelen Jakob minner oss om at for at Jehova skal godta vår tilbedelse, må vi ’se til foreldreløse og enker i deres trengsel og holde oss uplettet av verden’. (Jakob 1: 27) Det betyr at vi ikke må la verdslige holdninger, for eksempel overlegenhet på grunn av økonomi eller sosial status, få oss til å stenge medfølelsens dør for slike «foreldreløse og enker». Vi må heller ta initiativet til å vise dem gjestfrihet og til å vise at vi gjerne vil være sammen med dem.

7. a) Hva er det egentlige formålet med å være gjestfri mot «foreldreløse og enker»? b) Hvem kan også være i stand til å vise kristen gjestfrihet?

⁷ Det å vise «foreldreløse og enker» gjestfrihet innebærer ikke alltid å kompensere for det de kanskje mangler materielt sett. Aleneforelderfamilier eller familier som er splittet i religiøs henseende, har ikke nødvendigvis ekstra lite å rutte med. Men det oppbyggende samværet, familieatmosfæren, fellesskapet med personer i alle aldere og utvekslingen av åndelige goder — dette er dyrebare sider ved livet. Ettersom det som teller, ikke er hvor flott man steller i stand, men kjærlighetens og enhetens ånd, er det fint at også «foreldreløse og enker» fra tid til annen kan vise trosfeller gjestfrihet. — Jevnfør 1. Kongebok 17: 8—16.

Er det utlendinger blant oss?

8. Hva slags forandring ser vi i mange av Jehovas vitners menigheter?

⁸ Vi lever i en tid med en massiv folkeforflytning. «Over 100 millioner mennesker i verden bor i land hvor de ikke er statsborgere, og 23 millioner er drevet på flukt i sitt eget land,» heter det i en rapport. (World Press Review) En direkte følge av dette har vært at mange menigheter av Jehovas folk, særlig i større byer, som en gang hovedsakelig bestod av mennesker av samme rase eller nasjonalitet, nå består av mennesker fra forskjellige deler av verden. Kanskje det er slik der du er. Hvordan bør vi betrakte disse som kommer fra andre land, og som kanskje har et annet språk, en annen livsstil og andre skikker enn oss?

9. Hvilken alvorlig snare kan vi risikere å bli fanget i når det gjelder synet på utlendinger som kommer inn i den kristne menighet?

⁹ Kort sagt må vi ikke la en tendens til fremmedhat få oss til å føle at vi fortjener å kjenne sannheten mer enn dem som kommer fra et fremmed eller såkalt hedensk land; vi må heller ikke føle at disse som kommer fra andre steder, krenker bruken av Rikets sal eller andre eiendommer. I det første århundre måtte apostelen Paulus minne noen jødekristne som hadde slike tanker, om at det i virkeligheten ikke var noen som helst som fortjente å bli frelst; det var Guds ufortjente godhet som gjorde det mulig for noen i det hele tatt å bli det. (Romerne 3: 9—12, 23, 24) Vi bør glede oss over at Guds ufortjente godhet nå omfatter så mange som av en eller annen grunn ikke hadde mulighet til å høre det gode budskap tidligere. (1. Timoteus 2: 4) Hvordan kan vi vise at vi virkelig er glad i dem?

10. Hvordan kan vi vise at vi virkelig er gjestfrie mot dem iblant oss som kommer fra andre land?

¹⁰ Vi kan følge Paulus’ formaning: «Ta derfor imot hverandre, liksom Kristus også har tatt imot oss, til ære for Gud.» (Romerne 15: 7) Ettersom mange av dem som kommer fra et annet land eller har en annen bakgrunn, er vanskelig stilt, bør vi vise dem vennlighet og omtanke når vi kan. Vi bør ønske dem velkommen iblant oss og behandle hver og én av dem ’som en innfødt iblant oss’ og ’elske ham som oss selv’. (3. Mosebok 19: 34) Det er kanskje ikke lett å gjøre det, men vi klarer det hvis vi husker dette rådet: «La dere ikke lenger forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved å fornye deres sinn, så dere kan prøve for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.» — Romerne 12: 2.

Del med de hellige

11, 12. Hvordan ble det tatt spesielt hensyn til visse tjenere for Jehova i (a) det gamle Israel? (b) i det første århundre?

¹¹ Blant dem som virkelig fortjener vår omtanke og gjestfrihet, er modne kristne som arbeider hardt med tanke på vårt åndelige ve og vel. Jehova sørget for prestene og levittene i det gamle Israel gjennom en spesiell ordning. (4. Mosebok 18: 25—29) I det første århundre fikk også de kristne formaning om å vise omsorg for dem som utførte en spesiell tjeneste til gagn for dem. Det som står i 3. Johannes 5—8, gir oss et lite innblikk i den dype kjærlighet som rådde blant de første kristne.

¹² Den tilårskomne apostelen Johannes satte stor pris på den vennlighet og gjestfrihet som Gaius hadde vist noen reisende brødre som var sendt for å besøke menigheten. Alle disse brødrene — deriblant Demetrius, han som etter alt å dømme leverte Johannes’ brev — var fremmede for Gaius. Men de ble tatt gjestfritt imot fordi det var «for [Guds] navns skyld de drog ut». Johannes uttrykte det på denne måten: «Vi er derfor forpliktet til å ta gjestfritt imot slike, så vi kan bli medarbeidere i sannheten.» — 3. Johannes 1, 7, 8.

13. Hvem iblant oss i vår tid fortjener særlig å bli ’tatt gjestfritt imot’?

¹³ I vår tid er det mange i Jehovas organisasjon som anstrenger seg kraftig for å gjøre noe for hele samfunnet av brødre. Det gjelder blant andre de reisende tilsynsmennene, som bruker tid og krefter uke etter uke på å bygge opp menighetene; misjonærene, som har flyttet fra familie og venner for å forkynne i fremmede land; de som tjener på Betel-hjem og avdelingskontorer, som har stilt seg til disposisjon for å støtte det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet; pionerene, som bruker mesteparten av sin tid og sine krefter i felttjenesten. Disse arbeider hardt, ikke fordi de vil oppnå personlig ære eller vinning, men fordi de elsker Jehova og det kristne brorskapet. På grunn av sin helhjertete innsats er de eksempler vi gjør vel i å etterligne, og de fortjener at vi ’tar gjestfritt imot dem’.

14. a) Hvordan kan vi si at vi blir bedre kristne når vi er gjestfrie mot dem som er trofaste? b) Hvorfor sa Jesus at Maria hadde valgt «den gode del»?

¹⁴ Når vi ’tar gjestfritt imot slike’, blir vi, som apostelen Johannes påpekte, «medarbeidere i sannheten». Vi blir på en måte bedre kristne som følge av det. Det er fordi kristne gjerninger innbefatter det å gjøre godt mot medtroende. (Ordspråkene 3: 27, 28; 1. Johannes 3: 18) Det er også fordeler på en annen måte. En gang Marta og Maria hadde Jesus på besøk, ville Marta være en god vertinne ved å lage i stand «mange ting» til Jesus. Maria viste gjestfrihet på en annen måte. Hun ’satte seg ved Herrens føtter og lyttet hele tiden til hans ord’, og han roste henne for at hun hadde valgt «den gode del». (Lukas 10: 38—42) Det å snakke med og lytte til noen som har lang erfaring i sannheten, blir ofte husket som kveldens høydepunkter under slike samvær. — Romerne 1: 11, 12.

Ved spesielle anledninger

15. Hvilke spesielle anledninger kan være hyggelige for Jehovas folk?

¹⁵ Selv om det er mange populære skikker de sanne kristne ikke følger, og selv om de ikke feirer verdslige høytider og helligdager, har de anledninger da de kommer sammen for å hygge seg. Jesus var for eksempel i et bryllup i Kana og bidrog til at det ble en gledelig anledning, ved å utføre sitt første mirakel der. (Johannes 2: 1—11) Jehovas vitner i vår tid gleder seg også over hyggelig samvær ved lignende festlige anledninger. Men hva er det som er passende ved slike sammenkomster?

16. Hvilke retningslinjer har vi når det gjelder rett oppførsel ved spesielle sammenkomster?

¹⁶ Ut fra vårt studium av Bibelen lærer vi hva som er passende oppførsel for de kristne, og det lever vi etter hele tiden. (Romerne 13: 12—14; Galaterne 5: 19—21; Efeserne 5: 3—5) Selskapelige sammenkomster, det være seg i forbindelse med brylluper eller hva som helst annet, gir oss ikke frihet til å ignorere våre kristne normer eller til å gjøre noe som vi normalt ikke gjør; vi er heller ikke nødt til å følge alle skikkene i det landet vi bor i. Mange slike skikker er basert på falsk religion eller overtro, og andre innebærer en oppførsel som de kristne helt klart ikke kan godta. — 1. Peter 4: 3, 4.

17. a) Hva er det som viser at bryllupsfesten i Kana var godt organisert, og at det ble ført godt tilsyn? b) Hvorfor kan vi tro at Jesus godkjente dette selskapet?

¹⁷ Når vi leser Johannes 2: 1—11, er det ikke vanskelig å se at bryllupet i Kana var et stort arrangement, og at det var mange gjester der. Men det står at Jesus og disiplene var innbudte gjester; de stakk ikke bare innom, selv om i hvert fall noen av dem trolig var i slekt med verten. Vi ser også at det var noen ’tjenere’ der og også en «leder», som skulle gi anvisninger om hva som skulle serveres eller gjøres. Alt dette tyder på at bryllupsfesten var godt organisert, og at det ble ført skikkelig tilsyn. Beretningen avslutter med å si at Jesus «gav sin herlighet til kjenne» ved det han gjorde i bryllupet. Ville han ha valgt denne anledningen til å gjøre det hvis det hadde vært en løssluppen og bråkete fest? Så avgjort ikke.

18. Hva må vi tenke alvorlig over når det gjelder en hvilken som helst selskapelig sammenkomst?

¹⁸ Hva så med spesielle selskaper hvor vi er vertskap? Vi husker at hensikten med at vi skal ta gjestfritt imot andre, er at vi alle skal kunne «bli medarbeidere i sannheten». Det er derfor ikke nødvendigvis godt nok å kunne si at «det er bare Jehovas vitner som er der». Man kan spørre: Gjenspeiler selskapet i virkeligheten hvem vi er, og det vi tror på? Vi må aldri betrakte slike anledninger som muligheter til å se hvor langt vi kan gå når det gjelder å etterligne verden og å gi etter for «kjødets begjær og øynenes begjær» og stolt vise fram ’de midler vi har å leve av’. (1. Johannes 2: 15, 16) Disse anledningene må heller gjenspeile vår rolle som Jehovas vitner, og vi må være sikker på at det vi gjør, er til ære for Jehova. — Matteus 5: 16; 1. Korinter 10: 31—33.

’Vær gjestfrie uten å murre’

19. Hvorfor må vi være «gjestfrie mot hverandre uten å murre»?

¹⁹ Etter hvert som verdensforholdene blir verre og verre og folk blir mer og mer splittet, må vi gjøre alt vi kan for å styrke det båndet som knytter de sanne kristne nært sammen. (Kolosserne 3: 14) Vi må derfor ha «inderlig kjærlighet til hverandre,» som Peter sa. Han sa videre om hvordan vi rent konkret kan vise denne kjærligheten: «Vær gjestfrie mot hverandre uten å murre.» (1. Peter 4: 7—9) Er vi villige til å ta initiativet til å være gjestfrie mot våre brødre, til å anstrenge oss for å være vennlige og hjelpsomme? Eller murrer vi når det byr seg en slik mulighet? Hvis vi gjør det, erfarer vi ikke den glede vi kunne ha erfart, og går glipp av den lykke det gir å gjøre godt. — Ordspråkene 3: 27; Apostlenes gjerninger 20: 35.

20. Hvilke velsignelser har vi i vente hvis vi er gjestfrie i dagens splittede verden?

²⁰ Når vi samarbeider nært med våre medkristne og er vennlige og gjestfrie mot hverandre, høster vi utallige velsignelser. (Matteus 10: 40—42) Jehova har lovt slike at han «skal slå opp sitt telt over dem. De skal ikke sulte mer eller tørste mer». Å være i Jehovas telt vil si å erfare hans beskyttelse og gjestfrihet. (Åpenbaringen 7: 15, 16; Jesaja 25: 6) Ja, vi vil snart få mulighet til å nyte godt av Jehovas gjestfrihet i all evighet. — Salme 27: 4; 61: 3, 4.

Kan du forklare dette?

◻ Hva må vi ikke overse hvis vi vil finne sann glede og tilfredshet?

◻ Hvem omfattes av begrepet «foreldreløse og enker», og hvordan bør vi «se til» dem?

◻ Hvordan bør vi betrakte dem iblant oss som kommer fra andre land?

◻ Hvem fortjener å bli vist særlig omtanke i dag?

◻ Hvordan bør spesielle selskapelige sammenkomster gjenspeile sann gjestfrihet?

[Bilder på sidene 16 og 17]

Ved selskapelige sammenkomster kan vi være gjestfrie mot utlendinger, farløse barn, heltidstjenere og andre