Hvordan skal vi be til Gud?

DA EN av disiplene bad Jesus om veiledning angående bønn, nektet ikke Jesus å gi ham det. Ifølge Lukas 11: 2—4 svarte han: «Når de ber, skal de si: Fader, helliget vorde ditt navn. Ditt rike komme. Gi oss idag vårt daglige brød. Og forlat oss våre synder, som og vi forlater alle våre skyldnere. Og led oss ikke i fristelse.» (Norsk katolsk oversettelse av 1938) Dette er den bønnen som er alminnelig kjent som Fadervår. Den inneholder en mengde informasjon.

For eksempel viser allerede det første ordet hvem vi skal rette våre bønner til — vår Far, eller Faderen. Legg merke til at Jesus ikke gav rom for å be til noen annen person, til noe bilde, til noen helgen eller for den saks skyld til ham. Gud hadde tross alt tidligere sagt: «Jeg gir ikke min ære til andre og ikke min pris til gudebilder.» (Jesaja 42: 8) Vår himmelske Far hører altså ikke bønner som blir rettet til noe annet eller noen annen enn ham selv, uansett hvor oppriktig den som ber, måtte være. I Bibelen er det bare Jehova Gud som blir omtalt som ’den som hører bønner’. — Salme 65: 3.

Noen mener at helgener går i forbønn hos Gud. Men Jesus sa: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg. Og hva dere enn ber om i mitt navn, det vil jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i forbindelse med Sønnen.» (Johannes 14: 6, 13) Jesus utelukket altså den tanke at såkalte helgener skulle gå i forbønn for mennesker. Legg også merke til hva apostelen Paulus sa om Kristus: «For Kristus Jesus er død, ja, oppstanden, og troner ved Guds høyre hånd, og går nå i forbønn for oss.» «Alltid lever han og kan gå i forbønn for dem.» — Romerne 8: 34, Erik Gunnes’ oversettelse; Hebreerne 7: 25, Erik Gunnes’ oversettelse.

Det navn som skal bli helliget

Jesu bønn fortsatte med ordene: «Helliget vorde ditt navn.» Hvordan skulle man kunne hellige Guds navn uten å kjenne det og bruke det? I «Det gamle testamente» blir Gud over 6000 ganger omtalt ved sitt personlige navn, Jehova.

I en fotnote til 2. Mosebok 6: 3 i den katolske Douay-oversettelsen står det vedrørende Guds navn: «I moderne tid har noen laget navneformen Jehova . . . , for uttalen av navnet, som står i den hebraiske teksten, er gått helt tapt, ettersom det i lang tid ikke ble uttalt.» Den katolske New Jerusalem Bible bruker formen «Yahweh» (Jahve). Selv om en del bibelforskere foretrekker denne uttalen, er «Jehova» en fullgod og dessuten hevdvunnen måte å uttale navnet på på norsk. På andre språk er uttalen en annen. Hovedsaken er at vi bruker navnet, slik at vi helliger det. Har det kirkesamfunnet du tilhører, lært deg å bruke navnet Jehova når du ber?

Hva det vil være riktig å be om

Deretter lærte Jesus disiplene å be: «Ditt rike komme.» Matteusevangeliet tilføyer: «Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matteus 6: 10, norsk katolsk oversettelse av 1938) Guds rike er en regjering som Jesus Kristus leder. (Jesaja 9: 6, 7) Ifølge profetier i Bibelen kommer den snart til å fjerne alle menneskelige styreformer og innlede en æra med fred over hele jorden. (Salme 72: 1—7; Daniel 2: 44; Åpenbaringen 21: 3—5) En sann kristen vil derfor la Rikets komme være et stadig tilbakevendende tema i sine bønner. Har det kirkesamfunnet du tilhører, lært deg å gjøre dette?

Det er interessant å merke seg at Jesus viste at våre bønner også kan omfatte spørsmål som opptar oss personlig, da han sa: «Gi oss idag vårt daglige brød. Og forlat oss våre synder, som og vi forlater alle våre skyldnere. Og led oss ikke i fristelse.» Det Jesus sier her, betyr at vi kan prøve å finne ut hva som er Guds vilje i dagligdagse spørsmål, og at vi kan tre fram for Jehova med hva som helst som vi måtte være bekymret for, alt som måtte forstyrre vår sinnsro. Når vi regelmessig trer fram for Gud med slike anmodninger, blir vi hjulpet til å ha klart for oss hvor avhengige vi er av ham. På den måten blir vi mer klar over hvilken rolle han spiller i vårt liv. Det er likeledes til gagn for oss at vi hver dag ber Gud om tilgivelse for våre synder. På den måten blir vi mer oppmerksom på våre svakheter, og vi blir mer overbærende med andre når de kommer til kort. Jesu formaning om at vi bør be om at vi ikke må bli ledet i fristelse, er også på sin plass, særlig i betraktning av det moralske forfallet i verden. I tråd med denne bønnen er vi påpasselige med å unngå situasjoner som kan føre til at vi begår overtredelser.

Det er altså ingen tvil om at bønnen Fadervår lærer oss mye om hvordan vi kan be bønner som Gud har behag i. Men mente Jesus at vi ganske enkelt skulle bruke denne bønnen og resitere den regelmessig?

Ytterligere veiledning om bønn

Jesus gav ytterligere instrukser om bønn. I Matteus 6: 5, 6 leser vi: «Når dere ber, skal dere ikke være som hyklerne; for de liker å stå og be i synagogene og på hjørnene av de brede gatene for å bli sett av mennesker. . . . Men du, når du ber, gå da inn i ditt private rom, og når du har lukket døren, be da til din Far, som er i det skjulte; så skal din Far, som ser på i det skjulte, lønne deg.» Dette lærer oss at vi ikke skal be på en prangende, oppsiktsvekkende måte for å imponere noen. Øser du ut for Jehova det som fyller ditt hjerte, når du er for deg selv, slik Bibelen formaner til? — Salme 62: 9.

Jesus kom med denne advarselen: «Når dere ber, si da ikke det samme om og om igjen, slik som folk av nasjonene gjør, for de tror at de vil bli bønnhørt fordi de bruker mange ord.» (Matteus 6: 7) Det er tydelig at Jesus ikke godkjente det å lære bønner utenat — for ikke å snakke om det å lese opp bønner av en bok. Det han sier her, utelukker også bruken av rosenkrans.

I en katolsk messebok står følgende innrømmelse: «Det som ofte er de beste bønnene, er våre spontane tanker når vi vender oss til ham i takknemlighet eller i nød, i sorg eller i vår regelmessige, daglige tilbedelse av ham.» Jesu egne bønner var spontane, ikke utenatlærte. Les for eksempel den bønnen som er nedskrevet i Johannes, kapittel 17. Den følger mønsteret i mønsterbønnen, for Jesus understreker sitt ønske om at Jehovas navn skal bli helliget. Jesu bønn var spontan og kom virkelig fra hjertet.

Bønner som Gud hører

Hvis du har lært å be utenatlærte bønner, å be til helgener eller bilder eller å bruke spesielle gjenstander, som rosenkransen, vil kanskje tanken om å be slik Jesus gav veiledning om, virke skremmende på deg til å begynne med. Det vil imidlertid være til hjelp å bli kjent med Gud — hans navn, hans hensikter og hans personlighet. Det kan du bli ved å studere Bibelen grundig. (Johannes 17: 3) Jehovas vitner er rede til å hjelpe deg med dette. De har faktisk hjulpet millioner av mennesker verden over til å ’smake og se at Jehova er god’. (Salme 34: 9) Etter hvert som du lærer Gud å kjenne, kommer du til å føle deg mer og mer tilskyndt til å lovprise ham i bønn. Og jo mer du nærmer deg Jehova i ærbødig bønn, jo nærere blir du knyttet til ham.

Alle Guds sanne tilbedere blir derfor oppfordret til å «be uopphørlig». (1. Tessaloniker 5: 17) Forviss deg om at dine bønner er i harmoni med Bibelen, blant annet med den veiledningen Jesus Kristus gav. Da kan du være sikker på at dine bønner har Guds godkjennelse.

[Bilde på side 7]

Jo mer vi lærer om Jehova, jo mer føler vi oss tilskyndt til å be til ham av hjertet