⁴ Jesus sa: «Sett at en av dere har en venn og går til ham ved midnatt og sier til ham: ’Venn, lån meg tre brød, for en venn av meg som er på reise, er akkurat kommet til meg, og jeg har ikke noe å sette fram for ham.’ Og han svarer innenfra ved å si: ’Hold opp med å skape vanskeligheter for meg. Døren er allerede låst, og mine små barn er i seng med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.’ Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han visselig stå opp og gi ham det han trenger, på grunn av hans freidige vedholdenhet.» Jesus forklarte så hvordan denne illustrasjonen kan anvendes på bønn: «Derfor sier jeg dere: Fortsett å be, og det skal bli gitt dere; fortsett å lete, og dere skal finne; fortsett å banke på, og det skal bli lukket opp for dere. For enhver som ber, han får, og enhver som leter, han finner, og enhver som banker på, skal det bli lukket opp for.» — Lukas 11: 5—10.

6. Hvordan så man på det å vise gjestfrihet på Jesu tid?

⁶ Jesus viser oss ikke bare hvordan vi bør be — med freidig vedholdenhet — men også hvorfor vi bør be på en slik måte. Det er lettere å forstå dette poenget hvis vi tenker over hvordan de som lyttet til Jesu illustrasjon om den vedholdende verten, så på gjestfrihet. Mange beretninger i Bibelen viser at det å ta seg av gjester var en skikk som ble betraktet som svært viktig i bibelsk tid, særlig blant Guds tjenere. (1. Mosebok 18: 2—5; Hebreerne 13: 2) Å unnlate å vise gjestfrihet var en skam. (Lukas 7: 36—38, 44—46) La oss med det i tankene se på Jesu illustrasjon på nytt.

7. Hvorfor skammer ikke verten i Jesu illustrasjon seg over å vekke sin venn?

⁷ Verten i illustrasjonen får besøk midt på natten. Verten føler at han er nødt til å gi gjesten noe å spise, men han har «ikke noe å sette fram for ham». Etter hans oppfatning er dette en kritisk situasjon. Han må få tak i brød, koste hva det koste vil. Så han går til en venn av seg og vekker ham uten skam. «Venn, lån meg tre brød,» ber verten. Han fortsetter å framføre sitt ønske til han får det han trenger. Først da, når han er i besittelse av brødene, kan han være en god vert.

Jo større behov — desto sterkere ønske

8. Hva vil anspore oss til å be vedholdende om å få den hellige ånd?

⁸ Hva forteller denne illustrasjonen om hvorfor vi bør være vedholdende i bønn? Mannen fortsatte å be om brød fordi han følte at han var helt nødt til å ha brød for å kunne oppfylle sine forpliktelser som vert. (Jesaja 58: 5—7) Uten brød ville han komme til kort. Dette kan vi overføre på vår situasjon. Vi er klar over at vi er helt nødt til å ha Guds ånd for å kunne utføre vår tjeneste som sanne kristne, og derfor fortsetter vi å be til Gud om å få denne ånden. (Sakarja 4: 6) Uten den kan vi ikke lykkes. (Matteus 26: 41) Ser du hvilket viktig poeng vi kan trekke ut av denne illustrasjonen? Hvis vi betrakter Guds ånd som noe vi har presserende behov for, er det mer sannsynlig at vi vil be vedholdende om å få den.

9, 10. a) Vis ved hjelp av et eksempel at vi trenger å være vedholdende når vi ber til Gud om å få hans ånd. b) Hvilket spørsmål bør vi stille oss selv, og hvorfor?

⁹ For å sette Jesu illustrasjon inn i en moderne sammenheng kan vi forestille oss at en av våre nærmeste blir syk midt på natten. Vil du vekke en lege for å be om hjelp? Ikke hvis det dreier seg om en mindre alvorlig sykdom. Men hvis det dreier seg om et hjerteinfarkt, vil du ikke skamme deg over å ringe etter lege. Hvorfor ikke? Fordi du står oppe i en kritisk situasjon. Du forstår at det er helt nødvendig å få profesjonell hjelp. Hvis du unnlater å be om hjelp, kan det få katastrofale følger. I tråd med dette kan vi si at de sanne kristne på en måte befinner seg i en vedvarende kritisk situasjon. Satan går jo omkring som «en brølende løve» og prøver å sluke oss. (1. Peter 5: 8) For å kunne overleve åndelig sett er vi helt nødt til å få hjelp av Guds ånd. Å unnlate å be om Guds hjelp kan få katastrofale følger. Derfor ber vi Gud med freidig vedholdenhet om å få hans hellige ånd. (Efeserne 3: 14—16) Det er bare på den måten vi kan ha den styrke vi trenger for å ’holde ut til enden’. — Matteus 10: 22; 24: 13.