Framelsk en takknemlighetens ånd

EN LEGE i staten New York redder Maries liv i en akutt situasjon. Men den 50 år gamle Marie verken takker legen eller betaler regningen. For et typisk eksempel på utakknemlighet!

Bibelen forteller om en gang Jesus kom til en landsby hvor han møtte ti menn som led av den fryktelige sykdommen spedalskhet. De ropte til ham med høy røst: «Jesus, Lærer, ha barmhjertighet med oss!» Jesus sa til dem: «Gå og vis dere for prestene.» De spedalske gjorde som han sa, og mens de gikk av sted, begynte de å se og føle at de ble friske.

Ni av de spedalske som var blitt helbredet, gikk videre. Men den tiende, en samaritan, kom tilbake for å se etter Jesus. Denne tidligere spedalske priste Gud, og da han fant Jesus, falt han på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham. Som svar sa Jesus: «Ble ikke de ti renset? Hvor er da de ni andre? Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne mannen fra en annen nasjon?» — Lukas 17: 11—19.

Det ligger en viktig veiledning i spørsmålet: «Hvor er da de ni andre?» I likhet med Marie hadde disse ni spedalske en alvorlig feil — de viste ikke takknemlighet. Slik utakknemlighet er svært vanlig i dag. Hvorfor er det slik?

Grunnleggende årsaker til utakknemlighet

Utakknemlighet bunner egentlig i selviskhet. Tenk på våre første foreldre, Adam og Eva. Jehova skapte dem med gudlignende egenskaper og skaffet til veie alt de trengte for å være lykkelige, blant annet en vakker hage de kunne bo i, fullkomne omgivelser og et meningsfylt og tilfredsstillende arbeid. (1. Mosebok 1: 26—29; 2: 16, 17) Men da Satan utsatte dem for press og appellerte til deres selviskhet, gav de etter og ble ulydige, og de reagerte med forakt på Jehovas godhet. — 1. Mosebok 3: 1—5; Åpenbaringen 12: 9.

Tenk også på det gamle Israel, som Gud hadde utvalgt til å bli hans spesielle eiendom. Hvor takknemlige må ikke alle israelittiske foreldre ha vært natten den 14. nisan i år 1513 f.v.t! Denne spesielle natten slo Guds engel i hjel «hver førstefødt i Egypts land», men han gikk forbi israelittiske hus som var merket slik det var blitt gitt befaling om. (2. Mosebok 12: 12, 21—24, 30) Og da de ble reddet fra faraos hær ved Rødehavet, «begynte Moses og Israels sønner å synge . . . for Jehova» med hjerter fylt av takknemlighet. — 2. Mosebok 14: 19—28; 15: 1—21.

Men bare få uker etter at de hadde forlatt Egypt, begynte «hele forsamlingen av Israels sønner . . . å murre». Så raskt de falt i utakknemlighetens snare! De savnet å ’sitte ved kjøttgrytene, mens de spiste seg mette på brød’, slik de hadde gjort i Egypt, det landet hvor de hadde vært i trelldom. (2. Mosebok 16: 1—3) Det er tydelig at selviskhet gjør det vanskelig å framelske og vise takknemlighet.

Som etterkommere etter den syndige Adam er alle mennesker født med selviske tilbøyeligheter og en tendens til å være utakknemlige. (Romerne 5: 12) Utakknemlighet er også en del av den selviske ånd som dominerer mennesker i denne verden. I likhet med luften, som vi puster i, er denne ånden overalt, og den påvirker oss. (Efeserne 2: 1, 2) Vi trenger derfor å framelske en takknemlig ånd. Hvordan kan vi gjøre det?

Meditasjon — en nødvendighet

Norsk Riksmålsordbok definerer takknemlighet som «det å være takknemlig; takknemlig følelse». En følelse kan ikke skrus av og på på en mekanisk måte; den må utspringe spontant fra en persons indre. Takknemlighet dreier seg ikke bare om gode manerer eller en form for etikette. Takknemlighet utspringer fra hjertet.

Hvordan kan vi lære å føle takknemlighet? Bibelen sier at mye av det vi føler, skriver seg fra vårt valg av tanker. (Efeserne 4: 22—24) Å lære å føle takknemlighet begynner med å meditere med verdsettelse over den godhet vi er gjenstand for. Dr. Wayne W. Dyer, som arbeider med mental helse, sier i forbindelse med dette: «Du kan ikke få noen følelse uten først å ha opplevd en tanke.»

Ta for eksempel det å vise takknemlighet for skaperverket rundt oss. Når du ser opp på en stjernebesatt himmel en skyfri kveld, hva føler du da? Kong David gav uttrykk for den ærefrykt han følte: «Når jeg ser dine himler, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har beredt, hva er da et dødelig menneske, at du kommer ham i hu, og et jordmenneskes sønn, at du tar deg av ham?» Og i nattestillheten fikk synet av stjernene David til å skrive: «Himlene forkynner Guds herlighet, og om hans henders verk forteller det utstrakte rom.» Hvorfor gjorde stjernehimmelen så dypt inntrykk på David? Han svarer selv: «Jeg har meditert over all din virksomhet; villig tenkte jeg stadig på dine henders verk.» — Salme 8: 3, 4; 19: 1; 143: 5.

Davids sønn Salomo verdsatte også verdien av å tenke på skaperverkets undere. Han skrev for eksempel om den rolle regnskyer spiller når det gjelder å forfriske jorden: «Alle vinterbekkene renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til det sted hvor vinterbekkene renner ut, dit vender de tilbake for atter å renne ut.» (Forkynneren 1: 7) Så etter at regnet og elvene har vætt jorden, blir vannet brakt inn i kretsløpet igjen fra havet og tilbake til skyene. Hvordan ville det ha vært her på jorden hvis ikke vannet var blitt renset og resirkulert på denne måten? Så takknemlig Salomo må ha vært når han mediterte over disse tankene!

En takknemlig person verdsetter også sitt forhold til sine familiemedlemmer, venner og bekjente. Han er oppmerksom på deres vennlige handlinger. Når han tenker med verdsettelse på det de gjør for ham, er han takknemlig i sitt hjerte.

Det å uttrykke takknemlighet

For et enkelt ord «takk» er! Det er så lett å si. Og det er mange muligheter til å gjøre det. Hvor oppmuntrende er ikke et varmt og oppriktig «tusen takk» for en som holder opp en dør for oss eller tar opp noe vi har mistet! Dette uttrykket kan gjøre en ekspeditørs, en servitørs eller en postmanns arbeid lettere og mer tilfredsstillende.

Det å sende takkekort er en fin måte å gi uttrykk for takknemlighet for vennlige handlinger på. Mange av de kortene en får kjøpt i butikkene, uttrykker takk på en vakker måte. Men vil det ikke i tillegg være kjærlig og omtenksomt å gjøre dem litt mer personlige ved å gi uttrykk for vår takknemlighet med vår egen håndskrift? Noen foretrekker til og med å sende et personlig brev i stedet for et trykt kort. — Jevnfør Ordspråkene 25: 11.

Vi bør spesielt vise vår takknemlighet overfor vår nærmeste familie. Bibelen sier om en dyktig hustru: «Hennes eier reiser seg, og han lovpriser henne.» (Ordspråkene 31: 28) Vil ikke det at en ektemann oppriktig gir uttrykk for takknemlighet overfor sin kone, bidra til en fredelig og tilfreds atmosfære i hjemmet? Og blir ikke ektemannen også glad når han får høre at hans kone gir uttrykk for sin takknemlighet når han kommer hjem? I vår tid utsettes ekteskapet for press fra mange hold, og når presset øker, har sinnene lett for å komme i kok. En som har en takknemlig ånd, er rede til å vise overbærenhet og er snar til å overse feil og tilgi.

De unge bør også være oppmerksom på at de oppriktig bør gi uttrykk for takknemlighet overfor sine foreldre. Dine foreldre er selvfølgelig ikke fullkomne, men det utgjør ingen grunn til å være utakknemlig for det de har gjort for deg. Den kjærlighet og omsorg de har vist deg siden du ble født, kan ikke kjøpes for penger. Hvis de har hjulpet deg til å få kunnskap om Gud, har du enda en grunn til å være takknemlig.

«Sønner er en arv fra Jehova,» sier Salme 127: 3. Foreldre bør derfor se etter muligheter til å rose barna sine i stedet for å hakke på dem for bagateller. (Efeserne 6: 4) Og for et privilegium det er å kunne hjelpe barna til å framelske en takknemlighetens ånd! — Jevnfør Ordspråkene 29: 21.

Takknemlig mot Gud

Jehova Gud er Giveren av «enhver god gave og enhver fullkommen gave». (Jakob 1: 17) Spesielt viktig er livets gave, for alt vi eier eller planlegger å gjøre, er uten verdi hvis vi mister livet. Bibelen oppfordrer oss til å huske at «hos [Jehova Gud] er livets kilde». (Salme 36: 5, 7, 9; Apostlenes gjerninger 17: 28) For å kunne framelske takknemlighet i vårt hjerte overfor Gud må vi meditere over at han så gavmildt har lagt alt til rette, slik at vi kan opprettholde vårt fysiske og åndelige liv. (Salme 1: 1—3; 77: 11, 12) Et slikt hjerte vil tilskynde oss til å vise takknemlighet i ord og handlinger.

Å be er en naturlig måte å uttrykke vår takknemlighet overfor Gud på. Salmisten David sa: «Mange ting har du gjort, Jehova, min Gud — dine underfulle gjerninger og dine tanker overfor oss; det er ingen som kan lignes med deg. Skulle jeg fortelle og tale om dem, er de blitt flere enn jeg kan regne opp.» (Salme 40: 5) Måtte vi føle det på samme måte.

David var også fast bestemt på å vise Gud sin verdsettelse ved det han sa til andre. Han sa: «Jeg vil prise deg, Jehova, av hele mitt hjerte; jeg vil forkynne alle dine underfulle gjerninger.» (Salme 9: 1) Det å snakke med andre om Gud ved at vi deler sannheten ut fra hans Ord med dem, er kanskje den fineste måten vi kan vise ham vår takknemlighet på. Og det vil hjelpe oss til å være mer takknemlig på andre områder i livet.

«Den som frambærer takksigelse som offer, han ærer meg, og den som følger en fastlagt vei, ham vil jeg la se Guds frelse,» sier Jehova. Måtte du erfare den glede det gir å vise ham inderlig takknemlighet. — Salme 50: 23; 100: 2.

[Bilde på side 7]

Livet er en gave fra Gud. Takknemlighet beriker det