Kvelden før Jesus døde, sa han til apostlene at de ikke skulle være opptatt av å få en fremtredende posisjon blant sine trosfeller. Han sa: «Nasjonenes konger hersker over folk, og de som har myndighet, blir kalt velgjørere. Slik skal det ikke være blant dere.» – Luk 22:25, 26.

Så hva mente Jesus da han sa til disiplene: «Slik skal det ikke være blant dere»? Mente han at de ikke skulle ha samfunnsånd, at de ikke skulle være opptatt av hvordan folk rundt dem hadde det? Nei, det var ikke det han mente. Det ser ut til at det Jesus tenkte på, var hva som bør være motivet bak gavmilde handlinger.

På Jesu tid var det mange velstående mennesker som prøvde å skape seg et godt navn og rykte ved å arrangere forestillinger og idrettsleker på arenaene, anlegge parker, bygge templer og støtte lignende aktiviteter. Men det som drev dem, var et ønske om å få anerkjennelse, bli populær eller sanke stemmer. «Selv om det fantes eksempler på ekte gavmildhet blant slike givere, ble handlingene ofte gjort av politisk egeninteresse», står det i et oppslagsverk. Det var et slikt ønske om å framheve seg selv Jesus oppfordret disiplene sine til å unngå.

Noen år senere understreket også apostelen Paulus at det er viktig at vi har riktige motiver når vi gir. Han skrev til sine trosfeller i Korint: «La hver enkelt gjøre slik som han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.» – 2. Kor 9:7.