De unge spør . . .
Skal jeg lære selvforsvar?
«På skolen er det en gjeng som er virkelig ille,» sier Jesse. «Hvis de ser deg i korridoren og har lyst på joggeskoene dine eller jakken, ja, til og med buksene, så tar de det. Melder du fra om det, overfaller de deg igjen.»
VOLD er blitt en del av hverdagen for mange unge. Bladet USA Today forteller om forholdene i USA: «Omtrent hver femte elev i den videregående skolen går rundt med skytevåpen, kniv, barberblad, kølle eller et annet våpen til vanlig. Mange har det også med seg på skolen.» En gutt i tenårene som heter Jairo, har førstehånds kjennskap til dette. «Skolen vår var den første [i New York] som fikk installert metalldetektorer,» sier han. «Men det hindrer ikke barna i å ha med seg kniver og skytevåpen. Jeg vet ikke hvordan de får våpnene inn, men de gjør iallfall det.»
Forståelig nok har frykten for å bli overfalt fått mange unge til å tenke over hvordan de kan beskytte seg. En jente som heter Lola, sier: «Etter at en jente på skolen min var blitt stukket i hjel fordi noen ville ha øreringene hennes, begynte de å undervise i selvforsvar på skolen. Nesten alle meldte seg på.» Andre har begynt å gå med kjemiske sprayer og andre våpen. Spørsmålet er: Vil selvforsvarsmetoder egentlig være til beskyttelse for deg?
Kampteknikker
De viser det på TV hele tiden — eksperter i kampteknikk som kaster seg gjennom luften og sparker og slår med en dansers eleganse. Det tar bare noen sekunder før alle skurkene ligger urørlige på bakken. Forbløffende! Det virker som om kampteknikk gjør en nærmest usårbar. Slik er det imidlertid ikke i virkeligheten. En mann med mange års erfaring i karate sa: «Det skal bare én kule til. Hvis en person står litt på avstand med et skytevåpen, har du ikke en sjanse. Og hvis du kommer for tett innpå og ikke har plass til å bevege deg, er det egentlig heller ikke noe særlig.»
Vær også klar over at det å bli dyktig i kampteknikk krever mye penger og mange års hard trening. Og hvis man ikke fortsetter å trene, kan de flotte bevegelsene bli farlig trege på nokså kort tid. Det samme gjelder andre former for selvforsvar, for eksempel boksing. Og hvis man har ord på seg for å kunne slåss, kan det være at man tiltrekker seg uønsket oppmerksomhet. Da kan bråkmakere betrakte det å slåss med deg som en utfordring.
Det er imidlertid en mer alvorlig fare forbundet med å lære kampteknikker. Bladet The Economist opplyste for ikke så lenge siden: «De fleste, om ikke alle, kampteknikker er uløselig knyttet til de tre største østasiatiske religionene: buddhismen, taoismen og konfusianismen.» En annen kilde tilføyer: «Alt i karate — hver bevegelse, hver følelse — kan spores tilbake til et aller annet prinsipp i zen.» Zen er en buddhistisk sekt som legger vekt på religiøs meditasjon. Disse religiøse røttene utgjør et alvorlig problem for kristne, i betraktning av Bibelens ord i 2. Korinter 6: 17: «’Gå derfor ut fra dem [utøvere av falsk religion] og skill dere ut,’ sier Jehova, ’og hold opp med å røre det urene.’»
Bruk av våpen
Hva så med å bære skytevåpen eller kniv? Det kan kanskje gi deg en følelse av trygghet. Men trygghetsfølelsen kan vise seg å bli farlig hvis du begynner å ta unødige sjanser eller å oppsøke problemene. Bibelen advarer: «Den som legger vinn på det onde, han får det over seg selv.» (Ordspråkene 11: 27) Og hvis du får problemer helt uforskyldt, vil situasjonen helt sikkert bli mer anspent hvis du drar fram et våpen. Du kunne bli drept eller komme til å drepe noen. Hvordan ville Gud, Livets kilde, betrakte dette, hvis du kunne ha unngått å ty til vold? — Salme 11: 5; 36: 10.
Nå er det jo noen som egentlig ikke har tenkt å bruke et dødbringende våpen. De sier kanskje at de bærer våpen bare for å skremme vekk plageånder. Men bladet Health sier: «Det er enighet blant dem som underviser i bruk av skytevåpen: Skaff deg ikke et skytevåpen hvis du ikke er beredt til å bruke det. Ved å vifte med et skytevåpen for å bløffe kan du nok skremme bort noen overfallsmenn, men andre vil bare bli rasende.»
Hva med «mindre farlige» våpen, for eksempel sprayer? I tillegg til at slike sprayer er ulovlige noen steder, er det alvorlige ulemper ved slike våpen. Hvis overfallsmannen er påvirket av narkotika, kan det være at du bare klarer å gjøre ham rasende, i stedet for å uskadeliggjøre ham. Det er til og med mulig at vinden vil blåse kjemikaliene i ansiktet på deg selv i stedet for på angriperen, hvis du da i det hele tatt får sprayen ut av boksen. Når overfallsmannen ser at du roter i lommene eller vesken, kan han tro at du griper etter et skytevåpen, og han kan reagere aggressivt. En etterforsker i politiet sier derfor: «Man har ingen garanti for at [en kjemisk spray] eller noe annet våpen vil virke, eller for at du får det fram tidsnok. Et våpen hjelper en aldri ut av en situasjon. Folk setter for stor lit til våpen.»
Guds syn på våpen
Voldstrusselen var reell også på Jesu tid. En av hans mest kjente lignelser, lignelsen om den barmhjertige samaritan, handler faktisk om en mann som blir utsatt for et ran. (Lukas 10: 30—35) Da Jesus bad disiplene om å ta med seg sverd, var det ikke med tanke på selvforsvar. Det ledet faktisk til at han uttalte prinsippet: «Alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.» — Matteus 26: 51, 52; Lukas 22: 36—38.
Sanne kristne væpner seg derfor ikke med tanke på å skade sine medmennesker. (Jevnfør Jesaja 2: 4.) De følger Bibelens råd i Romerne 12: 18: «Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere.» Betyr det at man er forsvarsløs? Nei, slett ikke.
Visdom bedre enn våpen
I vår tid, da det virker som om det finnes en innretning med tanke på nesten ethvert formål, vil det kanskje overraske deg å få vite at du kan ha til rådighet et forsvarsmiddel som er mye mer effektivt enn noe menneskelaget apparat. I Forkynneren 9: 18 leser vi: «Visdom er bedre enn krigsvåpen.» Denne visdommen er noe helt annet enn det å være gatevant. Det er anvendelsen av bibelske prinsipper, og det kan ofte hjelpe deg til å unngå i det hele tatt å komme opp i voldssituasjoner.
Jairo, som tidligere i denne artikkelen beskriver volden på den skolen han går på, unngår for eksempel bråk ved å anvende Bibelens ord i 1. Tessaloniker 4: 11: ’Sett dere som mål å leve stille og passe deres egne saker.’ Jairo sier: «Hvis man vet at det kommer til å bli slåsskamp, må man passe sine egne saker og dra hjem. Noen blir værende, og det er da de får bråk.»
«Å la alle få vite at jeg er et av Jehovas vitner, er det som gir meg best beskyttelse,» sier Lola. «Folk lar meg være, fordi de vet at jeg ikke utgjør noen trussel mot dem.» «Du bør ikke bare si at du er et vitne,» tilføyer Eliu. «Andre bør kunne se at du er annerledes.» En kristen må «ikke [være] en del av verden». (Johannes 15: 19) Men pass på at du ikke inntar en overlegen holdning. (Ordspråkene 11: 2) En ungdom uttrykte det slik: «Gå ikke gjennom korridorene som om du eier stedet.» Det kan utløse irritasjon. En ung kristen som heter Luchy, sier: «Jeg prøver å være vennlig, og jeg snakker med de andre i klassen; jeg oppfører meg bare ikke som dem.»
Det har også mye å si hvordan du kler deg. «Jeg passer på at jeg ikke har på meg noe som vekker oppmerksomhet,» sier en ungdom. «Jeg behøver ikke å gå i dyre merkeklær for å ta meg godt ut.» Når du følger Bibelens veiledning og kler deg beskjedent, kan det bidra til at du holder en lav profil, og til at du unngår bråk. — 1. Timoteus 2: 9.
Hvis du blir utsatt for vold
Men hva om du blir truet med vold, til tross for at du gjør det du kan for å unngå bråk? Prøv for det første å anvende prinsippet i Ordspråkene 15: 1: «Milde svar demper sinne, sårende ord vekker vrede.» Eliu fulgte dette rådet da han gikk på skolen. Han sier: «Noen ganger er det bare et spørsmål om ikke å ta aggressive uttalelser for alvorlig. I mange tilfeller er det måten man svarer på, som skaper bråk.» Ved å unnlate å ’gjengjelde ondt med ondt’ kan du klare å unngå at en situasjon kommer ut av kontroll. — Romerne 12: 17.
Hvis de diplomatiske virkemidlene slår feil, må du imidlertid gjøre noe for å beskytte deg. Hvis en gruppe ungdommer forlanger å få joggeskoene dine eller noe annet verdifullt du har på deg, så gi dem det. Livet ditt er mye mer verdt enn de tingene du eier. (Lukas 12: 15) Hvis ting tyder på at de kommer til å ty til vold, bør du gå vekk, eller enda bedre, løpe vekk! «Dra bort før tretten bryter løs,» sier Ordspråkene 17: 14 (NW). (Jevnfør Lukas 4: 29, 30; Johannes 8: 59.) Hvis det er umulig å flykte, har du kanskje ikke noe annet valg enn å avverge angrepene så godt du kan. Etterpå bør du fortelle foreldrene dine hva som skjedde. Kanskje de kan hjelpe deg på en eller annen måte.
Akkurat som Bibelen har forutsagt, lever vi i en tid med mye vold. (2. Timoteus 3: 1—5) Men du vil ikke bli tryggere ved å bære skytevåpen eller lære deg karatespark. Vær forsiktig. Benytt gudgitt visdom når du kommer ut for problemer. Og, aller viktigst, tro på Jehova og ha tillit til ham. I likhet med salmisten kan du tillitsfullt si i bønn til Gud: ’Du berger meg fra voldsmenn.’ — Salme 18: 49.
[Bilde på side 13]
Kampteknikk er ingen løsning for en kristen