Fortsett å tjene Jehova med et helt hjerte
«Min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med et helt hjerte.» – 1. KRØN 28:9.
SE ETTER SVARENE PÅ DISSE SPØRSMÅLENE:
Hva er det symbolske hjertet?
Hvilken metode kan vi bruke for å granske vårt hjerte?
Hvordan kan vi fortsette å tjene Jehova med et helt hjerte?
1, 2. (a) Hvilken del av kroppen nevner Bibelen i symbolsk betydning oftere enn noen annen del? (b) Hvorfor er det viktig at vi forstår hva det symbolske hjertet er?
I GUDS ORD blir forskjellige deler av menneskekroppen ofte nevnt i symbolsk betydning. Patriarken Job sa for eksempel: «Det [er ikke] vold på mine hender.» Kong Salomo uttalte: «Et godt budskap gjør knoklene fete.» Jehova forsikret Esekiel: «Som en diamant, hardere enn flint, har jeg gjort din panne.» Og noen sa til apostelen Paulus: «Du innfører en del ting som er fremmede for våre ører.» – Job 16:17; Ordsp 15:30; Esek 3:9; Apg 17:20.
2 Det er imidlertid én del av menneskekroppen som Bibelen nevner i symbolsk betydning langt oftere enn noen annen del. Det er den delen som den trofaste Hanna nevnte i en bønn: «Mitt hjerte jubler i Jehova.» (1. Sam 2:1) Bibelskribentene nevner hjertet nærmere tusen ganger og nesten alltid i symbolsk betydning. Det er ytterst viktig at vi forstår hva «hjertet» står for, for Bibelen sier at vi må vokte det. – Les Ordspråkene 4:23.
DET SYMBOLSKE HJERTET – HVA ER DET?
3. Hvordan kan vi forstå hva som ligger i ordet «hjerte» slik det er brukt i Bibelen? Illustrer.
3 Selv om Bibelen ikke inneholder en ordboksdefinisjon av ordet «hjerte», hjelper den oss til å forstå hva som ligger i dette ordet. Hvordan? Vi kan illustrere det: Se for deg en flott veggmosaikk som består av tusen små steiner som er satt tett sammen. Hvis du tar et skritt tilbake og ser på hele mosaikken, ser du at alle de velplasserte steinene utgjør et mønster, eller bilde. Hvis vi på lignende måte tar et skritt tilbake, for å si det slik, og ser på de mange stedene hvor ordet «hjerte» er brukt i Bibelen, oppdager vi at disse forekomstene, sett under ett, danner et mønster, eller bilde. Hva slags bilde?
4. (a) Hva står ordet «hjerte» for? (b) Hva mente Jesus med de ordene vi finner i Matteus 22:37?
4 Bibelskribentene bruker ordet «hjerte» om hele det indre menneske. Ordet omfatter blant annet våre ønsker, tanker, tilbøyeligheter, holdninger, evner og anlegg, motiver og mål. (Les 5. Mosebok 15:7; Ordspråkene 16:9; Apostlenes gjerninger 2:26.) Som et oppslagsverk sier, er hjertet «det samlede indre menneske». Noen ganger er «hjerte» brukt i en snevrere betydning. Jesus sa for eksempel: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.» (Matt 22:37) Her sikter «hjerte» til det indre menneskes ønsker, følelser og stemninger. Ved at Jesus nevnte hjerte, sjel og sinn hver for seg, framhevet han at vår kjærlighet til Gud både må avspeiles i våre følelser og komme til uttrykk ved den måten vi lever på, og den måten vi bruker våre mentale evner på. (Joh 17:3; Ef 6:6) Men når «hjerte» er nevnt alene, står det for hele det indre menneske.
HVORFOR VI MÅ VOKTE VÅRT HJERTE
5. Hvorfor vil vi gjøre vårt ytterste for å tjene Jehova med et helt hjerte?
5 Kong David sa til Salomo: «Min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med et helt hjerte og med en gledefylt sjel; for Jehova ransaker alle hjerter, og enhver tilbøyelighet i tankene legger han merke til.» (1. Krøn 28:9) Ja, Jehova gransker alle hjerter, også vårt. (Ordsp 17:3; 21:2) Og det han finner der, har stor betydning for vårt forhold til ham og for framtiden vår. Vi har derfor gode grunner til å følge Davids inspirerte veiledning ved å gjøre vårt ytterste for å tjene Jehova med et helt hjerte.
6. Hva bør vi være klar over når det gjelder vår beslutning om å tjene Jehova?
6 Det at vi er ivrige i sannheten, viser at vi virkelig har et sterkt ønske om å tjene Gud med et helt hjerte. Samtidig er vi klar over at presset fra Satans onde verden og våre egne syndige tilbøyeligheter er sterke krefter som kan svekke vår beslutning om å tjene Gud helhjertet. (Jer 17:9; Ef 2:2) For å forsikre oss om at dette ikke skjer, men at vi fortsetter å være på vakt, må vi derfor regelmessig granske hjertet vårt. Hvordan kan vi gjøre det?
7. Hva avslører hvordan det står til med vårt symbolske hjerte?
7 Ingen mennesker kan se hvordan vi er innerst inne, akkurat som ingen kan se kjerneveden i et tre. Men som Jesus sa i Bergprekenen, avslører våre gjerninger hvordan det står til med vårt symbolske hjerte, akkurat som frukten fra et tre avslører hvordan det står til med treet. (Matt 7:17–20) La oss se nærmere på én ting som avslører hva som bor i hjertet vårt.
EN KONKRET MÅTE Å GRANSKE HJERTET PÅ
8. Hva har Jesu ord i Matteus 6:33 med det som bor i hjertet vårt, å gjøre?
8 Tidligere i Bergprekenen fortalte Jesus sine tilhørere hva de konkret kunne gjøre for å vise i gjerning at de innerst inne ønsket å tjene Jehova helhjertet. Han sa: «Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» (Matt 6:33) Ja, det vi setter på førsteplass i livet, viser hva vi ønsker, tenker og planlegger dypt nede i hjertet vårt. En konkret metode vi kan bruke for å finne ut om vi tjener Gud av et helt hjerte, er derfor å tenke grundig over hvordan vi prioriterer i livet.
9. Hvilken innbydelse fikk noen menn av Jesus, og hva viste reaksjonen deres?
9 Ikke lenge etter at Jesus hadde oppfordret sine etterfølgere til å fortsette å «søke først riket», skjedde det noe som viser hvordan ens prioriteringer avslører ens hjertetilstand. Evangelieskribenten Lukas forteller at Jesus «besluttsomt [vendte] sitt ansikt mot Jerusalem for å gå dit», selv om han godt visste hva som etter hvert ventet ham der. Mens han og apostlene «gikk på veien», møtte de noen menn, og Jesus innbød dem til å bli hans etterfølgere. De var villige til å ta imot innbydelsen – men på visse betingelser. En av dem svarte: «La meg først få lov til å gå bort og begrave min far.» En annen sa: «Jeg vil følge deg, Herre; men la meg først få lov til å si farvel til dem som er i min husstand.» (Luk 9:51, 57–61) For en kontrast det var mellom Jesu besluttsomhet og helhjertethet og disse mennenes halvhjertete innstilling! Ved å stille betingelser og la sine egne ønsker komme foran Rikets interesser avslørte de at de ikke ville tjene Gud av et helt hjerte.
10. (a) Hvordan har vi reagert på Jesu innbydelse? (b) Hvilken kort illustrasjon kom Jesus med?
10 I motsetning til disse mennene har vi klokelig tatt imot Jesu innbydelse til å følge ham og tjener nå Jehova hver dag. På denne måten viser vi hvilke følelser vi har for Jehova i vårt hjerte. Men selv om vi er aktive i menigheten, må vi være klar over en fare som kan true hjertet vårt. Hvilken fare? Jesus sa til en av dem som han inviterte til å følge ham: «Ingen som har lagt hånden på en plog og ser på de ting som er bak, er velskikket for Guds rike.» (Luk 9:62) Hva kan vi lære av denne illustrasjonen?
HOLDER VI «FAST VED DET GODE»?
11. Hvordan kan vi tenke oss at det gikk med arbeidet til ham som pløyde en åker i Jesu illustrasjon, og hvorfor?
11 For at vi lettere skal forstå hva Jesus ville lære oss med denne korte illustrasjonen, kan vi prøve å utmale den litt. En mann holder på å pløye ute på åkeren. Men mens han gjør det, klarer han ikke å la være å tenke på det som er hjemme – familie og venner, mat, musikk, latter og skygge. Han lengter etter dette. Etter at han har pløyd et godt stykke av åkeren, blir lengselen etter de gode og hyggelige ting i livet så sterk at han snur seg for å se på «de ting som er bak». Selv om det er mye arbeid som gjenstår før åkeren er tilsådd, har han latt seg distrahere, og det går ut over arbeidet. Han som har satt ham i arbeid, blir naturligvis skuffet over at han ikke var mer utholdende.
12. Hvilken parallell kan vi trekke mellom arbeideren i Jesu illustrasjon og noen kristne i dag?
12 Tenk så på en lignende situasjon som kan oppstå i dag. Den som pløyde, kan stå for kristne som det tilsynelatende går bra med, men som egentlig er i åndelig fare. La oss for sammenligningens skyld tenke oss en bror som er travelt opptatt i sannheten. Men selv om han går på møtene og på feltet, klarer han ikke å la være å tenke på visse sider ved verdens måte å leve på som appellerer til ham. Innerst i hjertet har han en lengsel som dreier seg om dette. Til slutt, etter at han har tjent Gud i flere år, blir lengselen etter noe av det verden har å by på, så sterk at han snur seg og ser på «de ting som er bak». Selv om det fremdeles er mye som må gjøres i tjenesten, har han ikke «et fast grep om livets ord», og det går ut over hans teokratiske aktiviteter. (Fil 2:16) Jehova, «høstens Herre», blir bedrøvet over en slik mangel på utholdenhet. – Luk 10:2.
13. Hva innebærer det å tjene Jehova med et helt hjerte?
13 Vi ser tydelig hva vi kan lære av dette. Det er flott hvis vi regelmessig deltar i slike oppbyggende og givende aktiviteter som å gå på møter og delta i felttjenesten, men det å tjene Jehova med et helt hjerte innebærer noe mer. (2. Krøn 25:1, 2, 27) Hvis en kristen innerst inne fortsetter å elske «de ting som er bak» – det vil si visse sider ved verdens måte å leve på – står han i fare for å miste sitt gode forhold til Gud. (Luk 17:32) Det er bare hvis vi virkelig ’avskyr det onde og holder fast ved det gode’, at vi er «velskikket for Guds rike». (Rom 12:9; Luk 9:62) Hver og én av oss må derfor passe på at ingenting i Satans verden, uansett hvor nyttig eller hyggelig det virker, hindrer oss i å tjene Gud helhjertet. – 2. Kor 11:14; les Filipperne 3:13, 14.
VÆR PÅ VAKT!
14, 15. (a) Hvordan prøver Satan å påvirke hjertet vårt? (b) Hvorfor er Satans metode så farlig? Illustrer.
14 Vår kjærlighet til Jehova fikk oss til å innvie oss til ham. Og mange av oss har vist i en årrekke at vi er bestemt på å fortsette å tjene Jehova med et helt hjerte. Men Satan har ikke gitt opp troen på at vi skal gi etter for hans angrep. Hjertet vårt er fremdeles målet hans. (Ef 6:12) Han vet selvfølgelig at vi ikke kommer til å forlate Jehova helt plutselig. Så han gjør listig bruk av «denne tingenes ordning» for å prøve å svekke vår oppriktige nidkjærhet for Gud litt etter litt. (Les Markus 4:18, 19.) Hvorfor er denne metoden så effektiv?
15 En illustrasjon kan hjelpe oss til å se svaret på det spørsmålet. Forestill deg at du leser en bok i lyset fra en 100-watts lyspære. Mens du leser, går pæren. Siden du nå sitter i mørke, skjønner du med én gang hva som har skjedd, og setter i en ny pære. Det blir lyst i rommet igjen. Neste kveld leser du i lyset fra den samme lampen. Men uten at du vet om det, har noen byttet den nye 100-watts pæren med en på 95 watt. Vil du merke forskjellen? Sannsynligvis ikke. Og hva om noen setter i en 90-watts pære dagen etter det igjen? Du vil nok fremdeles ikke merke det. Hvorfor ikke? Lyset fra lampen avtar så gradvis at du ikke oppdager det. På lignende måte kan påvirkningen fra Satans verden føre til at vår iver og glød i tjenesten for Jehova svekkes litt etter litt. Hvis det skulle skje, er det som om Satan har lyktes i å redusere vår 100-watts glød. Hvis vi ikke er på vakt, kan det være at vi ikke legger merke til en slik gradvis forandring. – Matt 24:42; 1. Pet 5:8.
BØNN ER SVÆRT VIKTIG
16. Hvordan kan vi beskytte oss mot Satans taktikker?
16 Hvordan kan vi beskytte oss mot Satans taktikker og fortsette å tjene Jehova med et helt hjerte? (2. Kor 2:11) Bønn er helt nødvendig. Etter at Paulus hadde formant sine trosfeller til å «stå fast mot Djevelens listige anslag», oppfordret han dem til å fortsette å «be ved enhver anledning» med «enhver form for bønn og påkallelse». – Ef 6:11, 18; 1. Pet 4:7.
17. Hva lærer vi av Jesu bønner?
17 For å stå fast mot Satan gjør vi klokt i å be inderlige bønner, slik Jesus gjorde, noe som gjenspeilte hans sterke ønske om å tjene Jehova med et helt hjerte. Legg for eksempel merke til det Lukas skrev om den måten Jesus bad på natten før sin død: «Han kom i en smertefull kamp og fortsatte å be enda mer inderlig.» (Luk 22:44) Jesus hadde bedt inderlige bønner før også, men nå da han stod overfor den største prøvelsen i sitt liv på jorden, bad han «enda mer inderlig» – og han ble bønnhørt. Dette eksemplet viser at noen bønner kan være mer inderlige enn andre. Så jo større prøvelsene våre er, og jo mer snikende Satans metoder er, desto «mer inderlig» bør vi be om Jehovas beskyttelse.
18. (a) Hva bør vi spørre oss selv om, og hvorfor? (b) Hvilke faktorer har innvirkning på vårt hjerte, og på hvilke måter? (Se rammen på side 16.)
18 Hva vil slike bønner føre til? Paulus sa: «La i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter.» (Fil 4:6, 7) Ja, vi må be inderlig og ofte for å kunne fortsette å tjene Jehova med et helt hjerte. (Luk 6:12) Spør derfor deg selv: Hvor inderlig og hvor ofte ber jeg? (Matt 7:7; Rom 12:12) Svaret forteller mye om hvor sterkt ønske du har i ditt hjerte om å tjene Gud.
19. Hva vil du gjøre for å fortsette å tjene Jehova med et helt hjerte?
19 Som vi har sett, kan det vi prioriterer i livet, fortelle oss mye om hjertet vårt. Vi ønsker å passe på at verken de ting vi har lagt bak oss, eller Satans utspekulerte taktikker svekker vår beslutning om å tjene Jehova med et helt hjerte. (Les Lukas 21:19, 34–36.) Vi vil derfor, i likhet med David, fortsette å bønnfalle Jehova: «Foren mitt hjerte.» – Sal 86:11.
[Ramme på side 16]
TRE FAKTORER SOM HAR INNVIRKNING PÅ VÅRT HJERTE
Akkurat som vi kan treffe tiltak for å ta vare på vårt bokstavelige hjerte, kan vi ta skritt for å ta vare på vårt symbolske hjerte. Tenk på disse tre viktige faktorene:
1 Ernæring: Vi må passe på at vårt bokstavelige hjerte får nok sunn næring. På samme måte må vi passe på at vi får nok sunn åndelig føde gjennom regelmessig personlig studium, meditasjon og møtedeltagelse. – Sal 1:1, 2; Ordsp 15:28; Hebr 10:24, 25.
2 Mosjon: For at vårt bokstavelige hjerte skal være friskt, må vi innimellom øke hjerterytmen. Når vi ivrig tar del i tjenesten – kanskje ved å anstrenge oss for å øke innsatsen – holder vi vårt symbolske hjerte i form. – Luk 13:24; Fil 3:12.
3 Miljø: Det ugudelige miljøet vi arbeider og lever i, kan være en stor belastning for vårt bokstavelige og vårt symbolske hjerte. Men vi kan redusere belastningen hvis vi så ofte som mulig er sammen med våre trosfeller, som virkelig er interessert i oss, og som tjener Gud med et helt hjerte. – Sal 119:63; Ordsp 13:20.