«Hans time var ennå ikke kommet»
«Ingen la hånd på ham, for hans time var ennå ikke kommet.» — JOHANNES 7: 30.
1. Hvilke to faktorer styrte alt det Jesus gjorde?
’MENNESKESØNNEN er ikke kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange,’ sa Jesus Kristus til sine apostler. (Matteus 20: 28) Til den romerske stattholderen Pontius Pilatus sa han: «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten.» (Johannes 18: 37) Jesus visste nøyaktig hvorfor han måtte dø, og hvilket arbeid han måtte gjøre før sin død. Han visste også hvor mye tid han hadde til å fullføre sitt oppdrag. Hans tjeneste på jorden som Messias skulle bare vare i tre og et halvt år. Den begynte da han ble døpt i elven Jordan (i år 29 e.v.t.) ved begynnelsen av den forutsagte 70. symbolske uken, og endte da han døde på en torturpæl i midten av den uken (i år 33). (Daniel 9: 24—27; Matteus 3: 16, 17; 20: 17—19) Det var således to faktorer som styrte alt det Jesus gjorde her på jorden: hensikten med hans komme og en klar forståelse av tidsmomentet.
2. Hvordan blir Jesus Kristus framstilt i evangeliene, og hvordan viste han at han hadde en klar forståelse av sitt oppdrag?
2 Evangelieberetningene framstiller Jesus Kristus som en handlingens mann som reiste på kryss og tvers i Palestina og forkynte det gode budskap om Guds rike og gjorde mange mektige gjerninger. I den første tiden av hans dynamiske tjeneste sies det om ham: «Hans time var ennå ikke kommet.» Jesus sa selv: «Min rette tid er ennå ikke fullt ut kommet.» Mot slutten av sin tjeneste brukte han uttrykket «timen er kommet». (Johannes 7: 8, 30; 12: 23) Det at Jesus hadde en klar forståelse av «timen», eller tiden for det oppdraget som han hadde fått, og som innbefattet at han skulle lide en offerdød, må ha hatt innvirkning på det han sa og gjorde. Hvis vi forstår dette, kan det gi oss innsikt i hans personlighet og tankemønster og hjelpe oss til å følge enda nøyere i hans fotspor. — 1. Peter 2: 21.
Fast besluttet på å gjøre Guds vilje
3, 4. a) Hva skjer under en bryllupsfest i Kana? b) Hvorfor stiller Guds Sønn seg avvisende til Marias antydning om at han bør gjøre noe da vinen holder på å ta slutt, og hva kan vi lære av dette?
3 Vi befinner oss i år 29. Det har bare gått noen få dager siden Jesus Kristus selv valgte ut sine første disipler. Nå er de alle kommet til den lille byen Kana i Galilea for å delta i en bryllupsfest. Jesu mor, Maria, er også der. Vinen holder på å ta slutt. Maria antyder at sønnen hennes bør gjøre noe, idet hun sier: «De har ikke vin.» Men Jesus svarer: «Hva har jeg med deg å gjøre, kvinne? Min time er ennå ikke kommet.» — Johannes 1: 35—51; 2: 1—4.
4 Jesu svar: «Hva har jeg med deg å gjøre, kvinne?» er en måte å spørre på som ble brukt i oldtiden; spørsmålet uttrykker motvilje mot det som blir antydet eller foreslått. Hvorfor stiller Jesus seg avvisende til det Maria sier? Han er nå 30 år gammel. Bare noen uker tidligere er han blitt døpt og blitt salvet med hellig ånd, og døperen Johannes har presentert ham som «Guds Lam som tar bort verdens synd». (Johannes 1: 29—34; Lukas 3: 21—23) Nå må han nødvendigvis la seg lede av Den høyeste myndighet, som har sendt ham. (1. Korinter 11: 3) Ingen, ikke engang et nært familiemedlem, kan få blande seg bort i det arbeidet Jesus er kommet til jorden for å utføre. Det Jesus sier til Maria, er et uttrykk for at han virkelig er fast besluttet på å gjøre sin Fars vilje. Måtte vi være like fast besluttet på å oppfylle «hele den forpliktelse» vi har overfor Gud. — Forkynneren 12: 13.
5. Hvilket mirakel utfører Jesus Kristus i Kana, og hvilken virkning har det på andre?
5 Maria oppfatter poenget i det sønnen hennes sier, så hun trer straks til side og sier til tjenerne: «Hva han enn sier dere, skal dere gjøre.» Og Jesus løser problemet. Han får tjenerne til å fylle krukkene med vann, og han forvandler vannet til den fineste vin. Dette er det første miraklet Jesus gjør, og er et tegn på at Guds ånd er over ham. Da de nye disiplene ser dette miraklet, blir deres tro styrket. — Johannes 2: 5—11.
Nidkjær for Jehovas hus
6. Hvorfor er Jesus oppbrakt over det han ser i templet i Jerusalem, og hva gjør han?
6 Snart er det vår i år 30, og Jesus og hans medarbeidere er på vei til Jerusalem for å feire påsken. Mens de er der, ser disiplene sin Leder opptre slik de kanskje aldri har sett ham før. Griske jødiske kjøpmenn selger dyr og fugler som kan brukes som ofre, rett innenfor templet. Og de tar svært høye priser av trofaste jødiske tilbedere. Fylt av harme går Jesus til handling. Han lager en svepe av reip og driver selgerne bort. Han ’tømmer ut pengevekslernes mynter’ og velter bordene deres. «Få disse ting bort herfra!» befaler han dem som selger duer. Da Jesu disipler ser ham handle med en slik glød og besluttsomhet, får det dem til å tenke på en profeti om Guds Sønn: «Nidkjærheten for ditt hus skal fortære meg.» (Johannes 2: 13—17; Salme 69: 9) Også vi må nidkjært være på vakt mot verdslige tendenser som kan gjøre vår tilbedelse uren.
7. a) Hva får Nikodemus til å oppsøke Messias? b) Hva lærer vi av det at Jesus forkynner for en samaritansk kvinne?
7 Mens Jesus er i Jerusalem, gjør han bemerkelsesverdige tegn, og mange mennesker kommer til tro på ham. Jesus gjør også sterkt inntrykk på Nikodemus, et medlem av Sanhedrinet, den høyeste jødiske domstol, som kommer til ham om natten for å få vite mer. Jesus og hans disipler blir deretter i «Judea-landet» i omkring åtte måneder og forkynner og gjør disipler der. Etter at døperen Johannes er blitt kastet i fengsel, forlater de imidlertid Judea og drar til Galilea. Da de reiser gjennom Samaria, benytter Jesus anledningen til å avlegge et grundig vitnesbyrd for en samaritansk kvinne. Dette fører til at mange samaritaner blir troende. La oss i likhet med Jesus være på utkikk etter anledninger til å snakke om Riket. — Johannes 2: 23; 3: 1—22; 4: 1—42; Markus 1: 14.
Omfattende undervisning i Galilea
8. Hvilken virksomhet tar Jesus fatt på i Galilea?
8 Før «timen» for sin død har Jesus mye å gjøre i tjenesten for sin himmelske Far. I Galilea tar han fatt på en enda mer omfattende forkynnervirksomhet enn i Judea og Jerusalem. Han drar ’omkring i hele Galilea og underviser i synagogene deres og forkynner det gode budskap om riket og leger all slags sykdom og all slags skrøpelighet blant folket’. (Matteus 4: 23) Hans utfordrende ord: «Vis anger, for himlenes rike er kommet nær» når ut i hele området. (Matteus 4: 17) Noen måneder senere, da to disipler av døperen Johannes kommer for å høre om Jesus med egne ører, sier han til dem: «Gå av sted og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde får synet, uføre går, spedalske blir renset, og døve hører, døde blir oppreist, og for fattige blir det gode budskap forkynt. Og lykkelig er den som ikke har snublet på grunn av meg.» — Lukas 7: 22, 23.
9. Hvorfor samler folkeskarene seg rundt Jesus, og hva kan vi lære av det?
9 Det blir talt vel om Jesus «utover i hele det omkringliggende området», og store folkeskarer — fra Galilea, Dekapolis, Jerusalem, Judea og den andre siden av Jordan — samler seg rundt ham. (Lukas 4: 14, 15; Matteus 4: 24, 25) De kommer til ham ikke bare på grunn av hans mirakuløse helbredelser, men også på grunn av hans enestående lære. Jesu budskap er tiltalende og oppmuntrende. (Matteus 5: 1 til 7: 27) Hans ord er «vinnende». (Lukas 4: 22) Folkeskarene er «slått av forundring over hans måte å undervise på», for han viser til Skriftene og taler med myndighet. (Matteus 7: 28, 29; Lukas 4: 32) Hvem ville ikke føle seg dratt til en slik mann! Måtte vi også forbedre vår evne til å undervise, slik at oppriktige mennesker kan bli dratt til sannheten.
10. Hvorfor forsøker innbyggerne i Nasaret å drepe Jesus, og hvorfor mislykkes de?
10 Det er imidlertid ikke alle Jesu tilhørere som er lydhøre. Allerede i begynnelsen av hans tjeneste, da han underviser i synagogen i sin hjemby Nasaret, blir det gjort forsøk på å drepe ham. Byens innbyggere undrer seg over hans «vinnende ord», men de vil se mirakler. I stedet for å utføre mange mektige gjerninger der avslører Jesus imidlertid deres selviskhet og mangel på tro. De som er i synagogen, reiser seg fylt av vrede, griper Jesus og driver ham ut til en fjellside for å kaste ham hodestups ned fra klippen. Men han unnslipper deres grep og kommer seg i sikkerhet. «Timen» for hans død er ennå ikke kommet. — Lukas 4: 16—30.
11. a) Hvorfor kommer noen religiøse ledere for å lytte til Jesus? b) Hvorfor blir Jesus anklaget for å ha brutt sabbaten?
11 Religiøse ledere — skriftlærde, fariseere, saddukeere og andre — er også ofte til stede der hvor Jesus forkynner. Mange av dem er der ikke for å lytte og lære, men for å finne feil og forsøke å fange ham i ord. (Matteus 12: 38; 16: 1; Lukas 5: 17; 6: 1, 2) Et slikt tilfelle finner sted da Jesus er i Jerusalem for å feire påske i år 31 og der helbreder en mann som har vært syk i 38 år. De jødiske religiøse lederne anklager Jesus for å ha brutt sabbaten. Han svarer: «Min Far har fortsatt å arbeide inntil nå, og jeg fortsetter å arbeide.» Nå anklager jødene ham for gudsbespottelse fordi han ved å kalle Gud sin Far hevder å være hans Sønn. De søker å drepe Jesus, men han og hans disipler forlater Jerusalem og drar til Galilea. På lignende måte vil det være forstandig av oss å unngå unødvendige konfrontasjoner med motstandere og heller bruke kreftene på å forkynne om Riket og gjøre disipler. — Johannes 5: 1—18; 6: 1.
12. I hvilken utstrekning forkynner Jesus i Galilea?
12 I omkring halvannet år etter dette begrenser Jesus sin virksomhet til hovedsakelig å omfatte Galilea, og han drar til Jerusalem bare for å overvære jødenes tre årlige høytider. Alt i alt har han foretatt tre forkynnelsesreiser i Galilea: den første sammen med fire nye disipler, den andre sammen med de tolv apostler, og den tredje, en utvidet reise, sammen med de opplærte apostlene, som også er blitt sendt ut. Det er virkelig blitt avlagt et omfattende vitnesbyrd om sannheten i Galilea. — Matteus 4: 18—25; Lukas 8: 1—3; 9: 1—6.
Forkynner modig i Judea og Perea
13, 14. a) Ved hvilken anledning søker jødene å gripe Jesus? b) Hvorfor unnlater betjentene å arrestere Jesus?
13 Det er om høsten i år 32, og Jesu «time» hører fortsatt framtiden til. Løvhyttehøytiden nærmer seg. Jesu halvbrødre sier til Jesus: «Dra videre herfra og gå til Judea.» De vil at han skal vise sine mirakuløse evner for alle som er samlet til høytiden i Jerusalem. Men Jesus er klar over den fare som er forbundet med det. Han sier derfor til brødrene sine: «Jeg drar ennå ikke opp til denne høytiden, for min rette tid er ennå ikke fullt ut kommet.» — Johannes 7: 1—8.
14 Jesus blir i Galilea en stund før han drar opp til Jerusalem, «ikke åpenlyst, men som i det skjulte». Jødene leter faktisk etter ham under høytiden og sier: «Hvor er denne mannen?» Da halve høytiden er over, går Jesus inn i templet og begynner modig å undervise. De søker å gripe ham, kanskje for å få kastet ham i fengsel eller få ham drept. Men de klarer det ikke, for ’hans time er ennå ikke kommet’. Mange kommer nå til tro på Jesus. Selv de betjentene som fariseerne har sendt for å gripe ham, vender tomhendt tilbake og sier: «Aldri har noe annet menneske talt på denne måten.» — Johannes 7: 9—14, 30—46.
15. Hvorfor tar jødene opp steiner for å kaste på Jesus, og hvilken forkynnelseskampanje starter Jesus deretter?
15 Sammenstøtene mellom Jesus og hans jødiske motstandere fortsetter da han underviser om sin Far i templet under høytiden. På høytidens siste dag blir jødene rasende på grunn av Jesu uttalelser om sin førmenneskelige tilværelse, og de tar opp steiner for å kaste på ham. Men han skjuler seg og kommer seg helskinnet bort. (Johannes 8: 12—59) Jesus blir værende utenfor Jerusalem og starter en intensiv forkynnelseskampanje i Judea. Han velger ut 70 disipler, og etter å ha gitt dem instruksjoner sender han dem ut to og to for at de skal gjennomarbeide distriktet. De går i forveien til hvert eneste sted og hver eneste by som Jesus, sammen med apostlene, planlegger å dra til. — Lukas 10: 1—24.
16. Hvilken farlig situasjon kommer Jesus seg unna under innvielseshøytiden, og hvilket arbeid er han igjen travelt opptatt med?
16 Vinteren år 32 nærmer Jesu «time» seg. Han kommer til Jerusalem for å overvære innvielseshøytiden. Jødene søker fortsatt å drepe ham. Mens Jesus går omkring i søylegangen i templet, stiller de seg rundt ham. De anklager ham igjen for gudsbespottelse og tar opp steiner for å drepe ham. Men akkurat som tidligere kommer Jesus seg unna. Snart er han på farten igjen, og denne gangen forkynner han fra by til by og fra landsby til landsby i området Perea, rett overfor Judea, på den andre siden av Jordan. Og mange kommer til tro på ham. Men da det blir sendt bud til ham angående hans kjære venn Lasarus, får dette ham til å dra tilbake til Judea. — Lukas 13: 33; Johannes 10: 20—42.
17. a) Hvilken presserende beskjed får Jesus mens han forkynner i Perea? b) Hva er det som viser at Jesus har en klar forståelse av hensikten med det han må gjøre, og av når tingene skal skje?
17 Det er Marta og Maria, Lasarus’ søstre, som bor i Betania i Judea, som har sendt en presserende beskjed. «Herre, se, han som du nærer hengivenhet for, er syk,» forteller sendebudet. Jesus svarer: «Denne sykdommen har ikke døden som endemål, men Guds herlighet, for at Guds Sønn skal bli herliggjort ved den.» For at denne hensikten skal bli oppnådd, blir Jesus med vilje der hvor han er, i to dager. Så sier han til sine disipler: «La oss dra til Judea igjen.» Vantro svarer de: «Rabbi, ganske nylig søkte judeerne å steine deg, og så drar du dit igjen?» Men Jesus er klar over at den siste delen av ’timene med dagslys’, den tid Gud har tilmålt for hans jordiske tjeneste, er kort. Han vet nøyaktig hva han må gjøre, og hvorfor. — Johannes 11: 1—10.
Et mirakel som ingen kan ignorere
18. Hvordan er situasjonen i Betania da Jesus kommer dit, og hva skjer etter at han er kommet?
18 I Betania er Marta den første som går ut for å møte Jesus. Hun sier: «Herre, hvis du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd.» Maria går også ut, og de som er kommet til huset deres, følger etter. Alle gråter. «Hvor har dere lagt ham?» spør Jesus. De svarer: «Herre, kom og se.» Da de kommer til minnegraven — en hule med en stein som ligger mot åpningen — sier Jesus: «Ta steinen bort.» Marta, som ikke skjønner hva Jesus har tenkt å gjøre, innvender: «Herre, det lukter sikkert allerede av ham, for det er fjerde dagen.» Men Jesus spør: «Sa jeg deg ikke at hvis du ville tro, ville du få se Guds herlighet?» — Johannes 11: 17—40.
19. Hvorfor ber Jesus mens alle hører på, før han oppreiser Lasarus?
19 Da steinen som dekker inngangen til Lasarus’ grav, er blitt tatt bort, ber Jesus høyt for at folk skal forstå at det han nå skal gjøre, vil skje ved hjelp av Guds kraft. Så roper han med høy røst: «Lasarus, kom ut!» Lasarus kommer ut, fortsatt med liksvøp rundt føttene og hendene og med ansiktet dekket av et klede. «Løs ham og la ham gå,» sier Jesus. — Johannes 11: 41—44.
20. Hvordan reagerer de som er vitne til at Jesus oppreiser Lasarus?
20 Mange av de jødene som er kommet for å trøste Marta og Maria, kommer til tro på Jesus da de ser dette miraklet. Andre går til fariseerne og forteller hva som har skjedd. Hvordan reagerer de? De og overprestene kaller straks sammen til et krisemøte i Sanhedrinet. I panikk sier de: «Hva skal vi gjøre, for dette mennesket gjør mange tegn? Hvis vi lar ham holde på slik, kommer de alle til å tro på ham, og romerne vil komme og ta bort både vårt sted og vår nasjon.» Men øverstepresten Kaifas sier til dem: «Dere resonnerer ikke som så at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket og ikke hele nasjonen blir tilintetgjort.» Fra den dagen av legger de så opp råd om å drepe Jesus. — Johannes 11: 45—53.
21. Hva er Lasarus’ mirakuløse oppstandelse opptakten til?
21 Det er altså ved å utsette sin ankomst til Betania at Jesus er i stand til å utføre et mirakel som ingen kan ignorere. Med kraft fra Gud oppreiser Jesus en mann som har vært død i fire dager. Selv Sanhedrinet blir tvunget til å merke seg dette og utsteder dødsdom over mirakelmannen. Miraklet danner således opptakten til et viktig vendepunkt i Jesu tjeneste — et skifte fra den perioden da ’hans time ennå ikke er kommet’, til den tiden da «timen er kommet».
Hva svarer du?
• Hvordan viste Jesus at han hadde en klar forståelse av det oppdraget Gud hadde gitt ham?
• Hvorfor stilte Jesus seg avvisende til det hans mor antydet i forbindelse med vinen?
• Hva kan vi lære av den måten Jesus ofte behandlet motstandere på?
• Hvorfor ventet Jesus med å komme til Lasarus da han fikk beskjed om at han var syk?
[Bilder på side 12]
Jesus viet sine krefter til den ansvarsfulle oppgaven Gud hadde gitt ham