BARABBAS

(Bạrabbas) [farens sønn; muligens: lærerens sønn].

En forbryter som var fengslet for ran, opprør og mord, og som Pilatus løslot i stedet for Jesus. Pilatus gjorde dette fordi han «ønsket å tilfredsstille folkemengden», som tilskyndt av overprestene og de eldste høylytt krevde at Barabbas skulle bli satt fri. – Mt 27: 15–26; Mr 15: 6–15; Lu 23: 16–25; Joh 18: 39, 40; Apg 3: 14.

Den usedvanlige skikk å løslate en fange i påsken hvert år finner man ikke noe grunnlag eller noen presedens for i De hebraiske skrifter, og det finnes ingen vitnesbyrd utenfor Bibelen om at det var en romersk skikk. Skikken var tydeligvis av jødisk opprinnelse, for Pilatus sa til jødene: «For øvrig har dere den skikk at jeg skal gi dere en mann fri i påsken.» – Joh 18: 39.