Han var Messias’ forløper

ET BREDT lærbelte framhevet den solbrune huden. Han var kledd i kamelhår og så virkelig ut som en profet. Mange ble trukket til ham ved Jordan-elven. Der erklærte denne fascinerende mannen modig at han var rede til å døpe angrende syndere.

Folk var forbløffet! Hvem var denne mannen? Hvorfor var han her?

Jesus Kristus sa om ham: «Hvorfor drog dere da egentlig ut? For å se en profet? Ja, jeg sier dere, og langt mer enn en profet. . . . Blant dem som er født av kvinner, er det ikke blitt oppreist noen større enn døperen Johannes.» (Matteus 11: 9—11) Hvorfor var Johannes en slik spesiell mann? Fordi han var Messias’ forløper.

Oppdraget hans ble forutsagt

Over 700 år før Johannes ble født, kunngjorde Jehova at Johannes skulle rope i ødemarken: «Rydd vei for [Jehova], legg en kongsvei for vår Gud rett igjennom ørkenen!» (Jesaja 40: 3; Matteus 3: 3) Over 400 år før Johannes ble født, sa den allmektige Gud: «Se, jeg sender profeten Elia til dere før [Jehovas] dag kommer, den store og skremmende.» (Malaki 4: 5) Det var ikke noen tilfeldighet at døperen Johannes ble født omkring seks måneder før Jesus, og det var heller ikke bare et resultat av naturens gang. Johannes’ fødsel var i likhet med den lovte sønnen Isaks fødsel et mirakel, for foreldrene hans, Sakarja og Elisabet, var over den alderen da det er normalt å få barn. — Lukas 1: 18.

Engelen Gabriel åpenbarte til og med Johannes’ oppdrag, virksomhet og livsstil før han ble unnfanget. Med Elias kraft og ånd skulle Johannes få de ulydige til å vende om fra den veien som fører til døden, og forberede dem på å ta imot Jesus som Messias. Johannes var nasireer fra fødselen av. Han var fullt ut viet til Gud og skulle verken røre vin eller sterk drikk. I stedet bestod maten hans i ødemarken av «gresshopper og vill honning». (Markus 1: 6; 4. Mosebok 6: 2, 3; Lukas 1: 13—17) I likhet med Samuel var også Johannes helt fra barnsben av viet til herlig tjeneste for den høyeste Gud. — 1. Samuelsbok 1: 11, 24—28.

Til og med navnet Johannes var valgt av Gud. Det hebraiske navnet som er gjengitt med «Johannes», betyr «Jehova har vist gunst; Jehova har vært nådig».

Da barnet ble omskåret på den åttende dagen, ble faren, Sakarja, inspirert av Gud til å si: «Men du, lille barn, du skal bli kalt en profet for Den høyeste, for du skal gå forut for Jehova for å berede hans veier, for å gi hans folk kunnskap om frelse ved tilgivelse for deres synder på grunn av vår Guds inderlige medfølelse. Med denne medfølelse vil et daggry gjeste oss fra det høye.» (Lukas 1: 76—78) Johannes’ offentlige tjeneste skulle være det viktigste i hans liv. Sammenlignet med den var alle andre ting av liten betydning. Derfor beskriver Bibelen de første 30 årene av Johannes’ liv i bare ett vers: «Det lille barnet fortsatte å vokse og bli sterkt i ånd, og han ble i ørkenene til den dagen da han trådte åpent fram for Israel.» — Lukas 1: 80.

Røsten i ødemarken

I det 15. år av keiser Tiberius’ regjering, da Pontius Pilatus var stattholder i Judea, trådte døperen Johannes fram i ødemarken med sitt forbløffende budskap: «Vis anger, for himlenes rike er kommet nær.» (Matteus 3: 2; Markus 1: 4; Lukas 3: 1, 2) Befolkningen i hele området ble oppmerksom på ham. Denne frimodige erklæringen rørte ved hjertet til mennesker som lengtet etter et sikkert håp. Johannes’ kunngjøring satte også folks ydmykhet på prøve, for den oppfordret til dyptfølt anger. Hans oppriktighet og overbevisning fikk store skarer av ærlige og oppriktige mennesker til å betrakte ham som en mann som var sendt av Gud.

Ryktet om Johannes spredte seg like raskt som når en ny dag gryr. Som Jehovas profet var han lett å kjenne igjen på sitt ytre og sin hengivenhet for Gud. (Markus 1: 6) Det kom til og med prester og levitter fra Jerusalem for å finne ut hva det var som vakte slik interesse. Angre? Hvorfor, og hva skulle de angre? De ville gjerne vite hvem denne mannen var. Johannes forklarte: «’Jeg er ikke Kristus.’ Og de spurte ham: ’Hva da? Er du Elia?’ Og han sa: ’Det er jeg ikke.’ ’Er du Profeten?’ Og han svarte: ’Nei!’ De sa derfor til ham: ’Hvem er du? — så vi kan gi et svar til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?’ Han sa: ’Jeg er en røst av en som roper i ødemarken: «Gjør Jehovas vei rett», slik som profeten Jesaja har sagt.’ Og de som var utsendt, var fra fariseerne. Og de spurte ham og sa til ham: ’Hvorfor døper du da, hvis du selv ikke er Kristus eller Elia eller Profeten?’» — Johannes 1: 20—25.

Det var nødvendig for dem som ville komme inn i Riket, å angre og bli døpt. Derfor svarte Johannes: ’Jeg for min del døper angrende syndere med vann.’ Og han sa videre: «Han som er sterkere enn jeg, kommer — jeg er ikke verdig til å løse remmen på sandalene hans. Han skal døpe dere med hellig ånd og ild. Han har sin kasteskovl i hånden for å rense sin treskeplass fullstendig og samle hveten i sitt forrådshus, men agnene skal han brenne opp med en ild.» (Lukas 3: 15—17; Apostlenes gjerninger 1: 5) Ja, den hellige ånd skulle bli gitt til Messias’ etterfølgere, men hans fiender skulle få oppleve ødeleggelsens ild.

«Alle slags mennesker» fikk en advarsel

Mange oppriktige jøder ble svært grepet av Johannes’ ord og tilstod åpent at de ikke hadde vært trofaste mot lovpakten. De viste offentlig sin anger ved å la seg døpe av Johannes i Jordan-elven. (Matteus 3: 5, 6) Som følge av det hadde de den rette hjertetilstand og kunne ta imot Messias. Johannes slokte deres tørst etter kunnskap om Guds rettferdige krav og var glad for å kunne lære dem opp som sine disipler. Ja, han lærte dem til og med hvordan de skulle be. — Lukas 11: 1.

Apostelen Johannes skrev følgende om denne forløperen for Messias: «Denne kom til et vitnesbyrd, for å vitne om lyset, for at alle slags mennesker skulle tro ved ham.» (Johannes 1: 7) Slik hadde det seg at alle slags mennesker kom for å høre døperen Johannes da han «offentlig hadde forkynt dåp som symbol på anger for hele Israels folk». (Apostlenes gjerninger 13: 24) Han advarte skatteoppkrevere mot å presse penger av folk. Han advarte soldater mot å plage noen eller komme med falske anklager. Og til de skinnhellige og hyklerske fariseerne og saddukeerne sa han: «Hoggormyngel, hvem har gitt dere et vink om å flykte fra den kommende vrede? Så frambring da frukt som passer for anger; og tro ikke at dere kan si til dere selv: ’Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere at Gud kan oppreise Abraham barn av disse steinene.» — Matteus 3: 7—9; Lukas 3: 7—14.

Som klasse betraktet nektet de religiøse lederne på Johannes’ tid å tro på ham, og de anklaget ham falskelig for å være demonbesatt. De forkastet den rettferdige vei som fører til evig liv. Derimot angret syndige skatteoppkrevere og skjøger som trodde på Johannes’ vitnesbyrd, og de ble døpt. Da tiden var inne til det, tok de imot Jesus Kristus som Messias. — Matteus 21: 25—32; Lukas 7: 31—33.

Messias blir proklamert

I seks måneder — fra våren til høsten år 29 e.v.t. — henledet Guds trofaste vitne, Johannes, jødenes oppmerksomhet på den kommende Messias. Tiden var inne til at den messianske konge skulle gi seg til kjenne. Og da han gjorde det, kom han til Johannes ved Jordan-elven og bad om å bli døpt. Først protesterte Johannes, men så gav han etter. Tenk deg hvor glad han ble da den hellige ånd kom over Jesus og Jehova gav uttrykk for at han godkjente sin Sønn. — Matteus 3: 13—17; Markus 1: 9—11.

Johannes var den første som anerkjente Jesus som Messias, og han presenterte deretter sine egne disipler for Den salvede. «Se,» sa Johannes, «Guds Lam som tar bort verdens synd!» Han erklærte også: «Det var om ham jeg sa: Etter meg kommer det en mann som har rykket fram foran meg, for han var til før meg. Ikke engang jeg kjente ham, men grunnen til at jeg kom og døpte i vann, var at han skulle bli tilkjennegitt for Israel.» — Johannes 1: 29—37.

Johannes’ virksomhet fortsatte parallelt med Jesu tjeneste i omkring seks måneder. Begge forstod den annens gjerning. Johannes betraktet seg selv som brudgommens venn og gledet seg over å se at Kristus hadde framgang, mens han og hans virksomhet avtok. — Johannes 3: 22—30.

Jesus identifiserte Johannes som sin forløper, som var forbilledlig framstilt av Elia. (Matteus 11: 12—15; 17: 12) Ved en anledning sa Jesus: «Loven og Profetene var inntil Johannes. Fra da av blir Guds rike forkynt som et godt budskap, og alle slags mennesker trenger seg fram mot det.» — Lukas 16: 16.

Trofast til enden

Johannes ble arrestert og fengslet fordi han modig forkynte sannheten. Han løp ikke engang fra sitt ansvar når det gjaldt å avdekke kong Herodes’ synder. Kongen brøt Guds lov ved å leve i hor med sin brors kone, Herodias. Johannes snakket åpent ut for at Herodes skulle angre og oppnå Guds barmhjertighet.

For et eksempel Johannes var når det gjaldt å vise tro og kjærlighet! Selv om det kostet ham hans personlige frihet, beviste han sin trofasthet overfor Jehova Gud og sin kjærlighet til sine medmennesker. Etter at Johannes hadde sittet i fengsel et år, ble han halshogd som følge av et djevelsk opplegg som var blitt iscenesatt av den onde Herodias, som «bar nag til ham». (Markus 6: 16—19; Matteus 14: 3—12) Men Messias’ forløper bevarte sin ulastelighet overfor Jehova og vil snart bli oppreist fra de døde for å kunne glede seg over livet i Guds nye, rettferdige verden. — Johannes 5: 28, 29; 2. Peter 3: 13.