1, 2. (a) Hvorfor er disiplene forundret? (b) Hva slags innhøstning snakker Jesus om?

DISIPLENE er forundret. Jesus har akkurat sagt til dem: «Løft deres øyne og se på markene, at de er hvite til innhøstning.» De ser i den retningen Jesus peker, men de markene de ser, er ikke hvite, men grønne – byggen har nettopp begynt å spire. «Hvilken innhøstning?» tenker de sannsynligvis. Det er jo flere måneder igjen til innhøstningen. – Joh 4:35.

² Men Jesus snakker ikke om en bokstavelig innhøstning. Han benytter denne anledningen til å lære disiplene to viktige ting om en åndelig innhøstning – en innhøstning av mennesker. Hvilke to ting lærer han dem? La oss se nærmere på denne beretningen.

En oppfordring til handling og et løfte om glede

3. (a) Hva kan ha fått Jesus til å si at «markene... er hvite til innhøstning»? (Se også fotnoten.) (b) Hva sa Jesus for å vise hva han siktet til?

³ Jesu samtale med disiplene fant sted i slutten av år 30, i nærheten av den samaritanske byen Sykar. Mens disiplene gikk inn i byen, ble Jesus igjen ved en brønn, hvor han delte åndelige sannheter med en kvinne som raskt forstod viktigheten av det han lærte henne. Da disiplene kom tilbake til Jesus, skyndte kvinnen seg inn i byen for å fortelle naboene sine om de fantastiske tingene hun hadde hørt. Det hun sa, vakte stor interesse, og mange av naboene hennes kom strømmende ut til brønnen for å treffe Jesus. Det kan ha vært i det øyeblikket – da Jesus så forbi markene og la merke til at det kom en stor mengde samaritaner – at han sa: «Se på markene, at de er hvite til innhøstning.»a For å vise at han ikke siktet til en bokstavelig, men en åndelig innhøstning, tilføyde han: «Den som høster, . . . samler frukt til evig liv.» – Joh 4:5–30, 36.

4. (a) Hvilke to ting angående innhøstningen lærte Jesus disiplene? (b) Hvilke spørsmål skal vi se nærmere på?

⁴ Hvilke to viktige ting angående den åndelige innhøstningen lærte Jesus disiplene? For det første: Arbeidet er presserende. Det er viktig, og det haster. Ved å si at «markene . . . er hvite til innhøstning», oppfordret han sine etterfølgere til å gå til handling. For å understreke hvor presserende det var, sa Jesus videre: «Allerede nå får den som høster, lønn.» Ja, innhøstningen hadde allerede begynt – det var ingen tid å miste! For det andre: Arbeiderne er glade. De som sår, og de som høster, skal «glede seg sammen», sa Jesus. (Joh 4:35b, 36) Akkurat som Jesus selv må ha gledet seg over å se at ‘mange av samaritanene kom til tro på ham’, ville disiplene erfare dyp glede når de arbeidet helhjertet med innhøstningen. (Joh 4:39–42) Denne beretningen fra det første århundre har spesiell betydning for oss, for den kaster lys over det som skjer i dag under historiens største åndelige innhøstning. Når begynte den? Hvem deltar i denne innhøstningen? Hvilke resultater har arbeidet ført til?