KANA

(Kạna) [trolig fra hebr. qanẹh, «rør; siv», følgelig «sted med rør (siv)»].

Natanaels hjemby. (Joh 21: 2) Tydeligvis bare tre dager etter at Natanael hadde møtt Jesus og var blitt hans disippel, var Jesus på en bryllupsfest i Kana hvor også hans mor og hans brødre var til stede. Her utførte han sitt første mirakel, ved at han forvandlet vann til god vin. Deretter drog han og familien hans og disiplene «ned til Kapernaum». (Joh 1: 43–49; 2: 1–12) Senere, da Jesus igjen var i Kana, henvendte en mann som var i kongens tjeneste, seg til ham og bad ham «komme ned» til Kapernaum og helbrede sønnen hans, som lå for døden. Jesus helbredet ham uten å dra til Kapernaum. – Joh 4: 46–54.

Byen blir hver gang kalt «Kana i Galilea», tydeligvis for å skille den fra Kanah i Asjer. (Jos 19: 28) Den blir ifølge tradisjonen identifisert med Kafr Kanna, en by som ligger 6,5 km nordøst for Nasaret, og som på grunn av mange kilder i området har rikelig tilgang på vann. Leksikografer tviler imidlertid på at formen Kanna, med to n-er, har oppstått av «Kana». Det er grunn til å tro at påstanden om at Kafr Kanna er identisk med Kana, for en stor del skyldes at byen er lett tilgjengelig for pilegrimer fra Nasaret og derfor er blitt begunstiget av den kirkelige tradisjon.

De fleste mener nå, med god grunn, at Kana kan settes i forbindelse med Khirbet Qana, som ligger 13 km nord for Nasaret. Her, på en høyde ved kanten av Asokis-sletten, nå kalt al-Battuf (Biqat Bet Netofa), finnes ruinene av en gammel landsby. I et myrlendt sletteområde i nærheten vokser det mye siv, slik at navnet Kana synes å være svært passende. På arabisk blir stedet fortsatt kalt Qana al-Jelil, som svarer til «Kana i Galilea». Den jødiske historieskriveren Josefus, som levde i det første århundre, sier at han bodde i en «galileisk landsby ved navn Kana», og snakker senere om «den store sletten, kalt Asokis-sletten, hvor jeg holdt til». (The Life, 86 [16]; 207 [41]) Dette vitnesbyrdet taler også for den oppfatning at Kana i Galilea svarer til Khirbet Qana snarere enn til Kafr Kanna. Det finnes ingen kilder i Khirbet Qana, men man har avdekket rester av mange gamle cisterner i ruinene, og man har også funnet potteskår og mynter som man mener stammer fra det første århundre e.v.t. – BILDE: bd. 2, s. 738.

I oldtiden fantes det en vei som gikk forbi Khirbet Qana ned til Galilea-sjøen og videre langs bredden til Kapernaum, som lå 206 m under havets overflate, noe som forklarer uttrykket «komme ned» til Kapernaum. (Joh 4: 47) Avstanden mellom de to byene etter veien var 40 km.