Utdanning i bibelsk tid
«La barna lære [mine ord].» — 5. MOSEBOK 11: 19.
1. Hva er det som viser at Jehova ønsker at hans tjenere skal være skolert?
JEHOVA er den store Lærer. Han har aldri latt sine tjenere leve i uvitenhet. Han har alltid vært villig til å meddele dem kunnskap. Han lærer dem sin vilje og sine veier. I utallige årtusener var hans enbårne Sønn ved hans side og fikk som Guds «bygningsmann» kontinuerlig opplæring. (Ordspråkene 8: 30) Da Jesus var på jorden, sa han: «Akkurat som Faderen har lært meg, sier jeg disse ting.» (Johannes 8: 28) Elihu siktet til Gud som den uforlignelige Lærer da han spurte: «Hvor fins en læremester som han?» (Job 36: 22) Profeten Jesaja omtalte Jehova som den «store Veileder» for sitt folk og profeterte: «Alle dine barn skal bli opplært av [Jehova], og stor blir freden for dine sønner.» (Jesaja 30: 20, NW; 54: 13) Jehova ønsker så avgjort at hans fornuftutstyrte skapninger skal være opplyst og vel skolert.
Patriarkalsk undervisning
2, 3. a) Hvordan så de trofaste patriarkene på undervisningen av barna, og hvilken befaling gav Jehova Abraham? b) Hvilken større hensikt lå bak befalingen om at Abraham skulle undervise sine etterkommere?
2 En grunnleggende forrett som familieoverhodet i patriarkalsk tid hadde, var å undervise sine barn og sin husstand. For Guds tjenere var det en religiøs plikt å gi barna undervisning og opplæring — en utdannelse. Jehova sa om sin tjener Abraham: «Jeg har utvalgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til [Jehovas] vei og gjøre det som er rett og riktig, så [Jehova] kan la Abraham få det han har lovt ham.» — 1. Mosebok 18: 19.
3 Denne guddommelige uttalelsen viser at Jehova regnet opplæring og utdanning for å være svært viktig. Gud påla Abraham, Isak og Jakob å undervise sin husstand i hans rettferdige veier, slik at framtidige generasjoner kunne være i stand til å holde seg til Jehovas vei. Da ville Jehova oppfylle løftene om Abrahams ætt og om at «alle folk på jorden» skulle bli velsignet. — 1. Mosebok 18: 18; 22: 17, 18.
Undervisningssystemet i Israel
4, 5. a) Hvordan skilte Israels undervisningssystem seg ut fra det andre nasjoner hadde? b) Hvilken annen viktig forskjell blir nevnt i et oppslagsverk, og hva bidrog uten tvil til denne forskjellen?
4 Et jødisk oppslagsverk sier: «Bibelen er den viktigste kilden til å forstå hvordan undervisningen foregikk i det gamle Israel.» (Encyclopaedia Judaica) Jehova brukte Moses som den første menneskelige lærer i Israel. (5. Mosebok 1: 3, 5; 4: 5) Moses brakte videre de ord som Jehova gav ham. (2. Mosebok 24: 3) Det var derfor Gud som var Israels virkelige lærer. Dette skapte i seg selv et skille mellom Israels undervisningssystem og det andre nasjoner hadde.
5 Det samme oppslagsverket sier: «Den høyere utdannelse eller boklige opplæring i Mesopotamia og Egypt var formell og var forbeholdt den skriftlærde klassen, noe som ikke ser ut til å ha vært tilfellet i Israel. Denne forskjellen skyldtes uten tvil det enklere, alfabetiske skriftsystemet som hebreerne brukte. . . . Man må ikke overse bokstavskriftens betydning for undervisningens historie. Den skapte et brudd med den tradisjonelle skriftkulturen i Egypt og Mesopotamia og i Kanaan i det andre årtusen [f.v.t.]. Å kunne lese og skrive var ikke lenger det spesielle kjennetegnet på en gruppe profesjonelle skriftlærde og prester, de som var bevandret i den vanskelige kileskriften og den hieroglyfiske skriften.»
6. Hvilket bibelsk bevis har vi for at israelittene helt fra begynnelsen av var et folk som kunne lese og skrive?
6 Bibelen viser at israelittene var et folk som kunne lese og skrive. Før de gikk inn i det lovte land, fikk de beskjed om å skrive Jehovas lover på dørstolpene og på portene sine. (5. Mosebok 6: 1, 9; 11: 20; 27: 1—3) Selv om dette budet utvilsomt var billedlig ment, ville det slett ikke ha hatt noen mening for en vanlig israelitt hvis han ikke kunne lese og skrive. Skriftsteder som Josva 18: 9 og Dommerne 8: 14 viser at det også var andre enn slike ledere som Moses og Josva som kunne skrive lenge før kongedømmet i Israel ble opprettet. — 2. Mosebok 34: 27; Josva 24: 26.
Undervisningsmetoder
7. a) Hvem gav ifølge Skriftene barna i Israel den grunnleggende undervisningen? b) Hvilke opplysninger kommer en fransk bibelforsker med?
7 I Israel ble barna undervist av både faren og moren helt fra de var små. (5. Mosebok 11: 18, 19; Ordspråkene 1: 8; 31: 26) Bibelforskeren E. Mangenot skrev i et fransk bibelleksikon: «Så snart barna kunne snakke, lærte de noen avsnitt fra Loven. Moren framsa gjerne et vers flere ganger, og når de kunne det, kom hun med et til. Senere fikk barna stukket i hånden en skriftlig tekst med de versene de allerede kunne utenat. På den måten lærte de å lese, og når de ble store, kunne de fortsette sin religiøse opplæring ved å lese og meditere over Herrens lov.» — Dictionaire de la Bible.
8. a) Hvilken grunnleggende undervisningsmetode ble brukt i Israel, og hvilke viktige trekk hadde den? b) Hvilke hjelpemidler ble brukt for å lære utenat?
8 Dette viser at utenatlæring var en grunnleggende undervisningsmetode som ble brukt. Det de lærte om Jehovas lover og hans handlemåte overfor sitt folk, skulle trenge inn i hjertet. (5. Mosebok 6: 6, 7) De skulle meditere over det. (Salme 77: 12, 13; se NW.) Forskjellige hjelpemidler ble brukt for å hjelpe både unge og gamle til å lære utenat. Dette innbefattet alfabetiske akrostikon, hvor hvert vers i en salme begynte med forskjellig bokstav i alfabetisk rekkefølge (slik som i Ordspråkene 31: 10—31, NW); bokstavrim (hvor ordene begynner med samme bokstav eller lyd); og bruk av tall, slik som i siste halvdel av kapittel 30 i Ordspråkene. Noen forskere tror interessant nok at Geser-kalenderen, et av de eldste eksemplene på gammelhebraisk skrift, er noe en skoleelev har brukt under utenatlæring.
Pensumet
9. a) Hva var en viktig del av pensumet for barna i Israel? b) Hva sier et bibelleksikon om den undervisning som ble gitt i forbindelse med de årlige høytidene?
9 Utdanningen i Israel var ikke begrenset til å lære å lese og skrive. Ett viktig fag det ble undervist i, var historie. Å lære om Jehovas vidunderlige gjerninger til gagn for sitt folk var en grunnleggende del av pensumet. Slike historiske fakta måtte læres videre fra generasjon til generasjon. (5. Mosebok 4: 9, 10; Salme 78: 1—7) Feiringen av de årlige høytidene gav familieoverhodet en god anledning til å undervise barna. (2. Mosebok 13: 14; 3. Mosebok 23: 37—43) I denne forbindelse sier et bibelleksikon: «Faren underviste i hjemmet og forklarte betydningen av høytidene. På den måten lærte hebraiske barn hvordan Gud hadde gitt seg til kjenne i fortiden, hvordan de skulle leve, og hvilke løfter Gud hadde gitt vedrørende sitt folks framtid.» — The International Standard Bible Encyclopedia.
10. Hvilken praktisk opplæring fikk henholdsvis jenter og gutter?
10 Foreldrenes undervisning innbefattet praktisk opplæring. Jentene fikk opplæring i husholdningsfag. Det siste kapitlet i Ordspråkene viser at dette omfattet mange og varierte oppgaver, blant annet spinning, veving, matlaging, handel og vanlig husarbeid. Guttene fikk vanligvis opplæring i farens yrke, enten det var jordbruk eller et håndverk. Senere pleide jødiske rabbinere å si: «Den som ikke lærer sin sønn et nyttig håndverk, oppdrar ham til å bli tyv.»
11. Hva var den grunnleggende hensikten med undervisningen i Israel, og hva kan de unge i dag lære av det?
11 Det åndelige perspektivet ved de undervisningsmetodene som ble brukt i Israel, kommer tydelig til uttrykk i Ordspråksboken. Den viser at hensikten var å lære de «uerfarne» opphøyde egenskaper som visdom, tukt, forstand, innsikt, dømmekraft, klokskap, kunnskap og tenkeevne — alt sammen i «frykt for [Jehova]». (Ordspråkene 1: 1—7; 2: 1—14) Ordspråkene framhever hvilke motiver som burde tilskynde en av Guds tjenere i dag til å forbedre sin utdannelse.
Prester, levitter og profeter
12. Hvem deltok foruten foreldrene i undervisningen av Israels folk, og hva er grunnbetydningen av det hebraiske ordet som er oversatt med «lov»?
12 Foreldrene stod for den grunnleggende undervisningen, mens Jehova underviste sitt folk ytterligere ved hjelp av prestene, de ikke-prestelige levittene og profetene. Moses sa i sin avsluttende velsignelse over Levi stamme: «De skal lære Jakob dine bud og Israel din lov.» (5. Mosebok 33: 8, 10) Det er verdt å merke seg at ordet «lov» på hebraisk (toh·rahʹ) er avledet fra et rotord som i verbalformen betyr «å vise», «å undervise», «å veilede». Et jødisk oppslagsverk sier: «Betydningen av ordet [tora] er derfor ’undervisning’, ’lære’ eller ’veiledning’.» — Encyclopaedia Judaica.
13. Hvorfor var Israels lov forskjellig fra andre nasjoners lovsamlinger?
13 Dette skilte også Israel ut fra andre nasjoner og til og med fra nasjoner i vår tid. Dagens nasjoner har en lovsamling som folket i sin alminnelighet bare kjenner bruddstykker av. Når noen kommer på kant med loven, må de betale høye honorarer til advokater som kan forsvare dem. Jus er for ekspertene. I Israel var Loven imidlertid Guds middel til å fortelle sitt folk hvordan han ønsket at de skulle tilbe ham og leve i samsvar med hans vilje. Til forskjell fra andre lovsamlinger omfattet den kjærlighet til Gud og til ens neste. (3. Mosebok 19: 18; 5. Mosebok 6: 5) Loven var slett ikke en upersonlig forskriftsbok. Den gav dem en lære, og den gav dem undervisning og veiledning i en levemåte som måtte læres.
14. Hva var én grunn til at Jehova forkastet det levittiske presteskap? (Malaki 2: 7, 8, EN)
14 Så lenge prestene og levittene var trofaste, oppfylte de sin forpliktelse til å lære folket. Men for det meste forsømte prestene den plikt de hadde til å undervise nasjonen. Denne mangelen på undervisning i Guds lov skulle få fryktelige konsekvenser for både prestene og folket. I det åttende århundre før vår tidsregning profeterte Jehova: «Mitt folk skal gå til grunne fordi det ikke kjenner Gud. Siden du har vraket kjennskapen til ham, slår jeg vrak på deg som prest. Du glemte din Guds lov, derfor glemmer også jeg dine sønner.» — Hosea 4: 6.
15. a) Hvem oppreiste Jehova som lærere i Israel, i tillegg til prestene, og hva skrev en bibelforsker om deres rolle som lærere? b) Hva skjedde til slutt med Israel og Juda fordi de forkastet kunnskapen om Jehova og hans veier?
15 Jehova oppreiste også profeter som lærere, i tillegg til prestene. Vi leser: «[Jehova] advarte Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere. Han sa: ’Vend om fra deres onde ferd! Hold mine bud og forskrifter, i samsvar med hele den loven jeg gav deres fedre og sendte dere gjennom mine tjenere profetene.’» (2. Kongebok 17: 13) Den franske bibelforskeren Roland de Vaux skrev angående profetenes rolle som lærere: «Også profetene hadde det verv å undervise folket; dette var minst like mye deres oppgave som å forutsi framtiden. Og profetisk inspirasjon gav deres forkynnelse autoritet som Guds ord. Det er tydelig at profetene var folkets religiøse og moralske lærere i kongetiden; og — vi kan tilføye — de beste av alle deres lærere, om ikke alltid de mest påaktede.» Israelittene forlot Jehovas veier fordi de ikke ble skikkelig undervist av prestene og levittene, og fordi de unnlot å gi akt på Jehovas profeter. Samaria falt for assyrerne i 740 f.v.t., og Jerusalem og templet ble ødelagt av babylonerne i 607 f.v.t.
Utdanning under og etter fangenskapet
16, 17. a) Hvilket undervisningsprogram ble påtvunget Daniel og de tre vennene hans? b) Hva gjorde det mulig for dem å komme gjennom denne babylonske utdannelsen og likevel forbli trofaste mot Jehova?
16 Ti år før Jerusalem ble ødelagt, ble kong Jojakin og en rekke fyrster og fornemme ført til Babylon av kong Nebukadnesar. (2. Kongebok 24: 15) Blant dem var Daniel og tre andre ungdommer av høy byrd. (Daniel 1: 3, 6) Nebukadnesar gav ordre om at disse fire skulle gjennomgå en spesiell, treårig opplæring i «kaldeisk [kaldeernes, EN] skrift og språk». Dessuten bestemte kongen at de «hver dag skulle få spise av samme fine mat som han og drikke samme slags vin». (Daniel 1: 4, 5) Dette utgjorde av flere grunner en potensiell fare. Utdanningen var sannsynligvis ikke bare et treårig språkkurs. Noen mener at uttrykket ’kaldeerne’ i dette verset ikke sikter til «babylonerne som et folk, men til den lærde klasse». (The Soncino Books of the Bible) C. F. Keil sier i sin kommentar til Daniels bok: «Daniel og vennene hans skulle bli undervist i den visdom som de kaldeiske prester og lærde menn hadde, og som man lærte på skolene i Babylon.» Den kongelige maten utsatte dem også for faren for å bryte de strenge matforskriftene som Moseloven påla dem. Hvordan klarte de seg?
17 Som talsmann for de fire unge judeerne gjorde Daniel det klart helt fra begynnelsen av at de ikke ville spise eller drikke noe som var i strid med deres samvittighet. (Daniel 1: 8, 11—13) Jehova velsignet dette faste standpunktet og gjorde den ansvarlige babylonske hoffmannen mildere stemt. (Daniel 1: 9, 14—16) Senere begivenheter i alle de fire unge hebreernes liv viser tydelig at deres treårige, ufrivillige studier i babylonsk kultur slett ikke fikk dem til å miste sin dype hengivenhet for Jehova og vike fra den rene tilbedelse. (Daniel, kapitlene 3 og 6) Jehova gjorde det mulig for dem å komme uskadd fra denne treårige høyere utdannelsen i Babylon, som de var tvunget til å fordype seg i. «Gud gav disse fire guttene kunnskap og forstand på allslags skrift og visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer. Alltid når kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han at de var ti ganger så vise som alle spåmenn og åndemanere i riket.» — Daniel 1: 17, 20.
18. Hvilket undervisningsprogram ble gjennomført i Juda etter fangenskapet i Babylon?
18 Etter fangenskapet i Babylon ble et stort undervisningsarbeid utført av Esra, en prest som hadde «satt seg fore å granske [Jehovas] lov, å følge den og å lære folket i Israel lov og rett». (Esra 7: 10) Til dette fikk han hjelp av trofaste levitter, som «forklarte loven for folket». (Nehemja 8: 7) Esra var en datidens bibelforsker og «en skriftlærd mann», en dyktig avskriver. (Esra 7: 6; se også NW.) Det var på hans tid at de skriftlærde stod fram som en egen klasse.
Rabbinerskolene
19. Hvilke lærere hadde stått fram i Israel da Jesus kom til jorden, og av hvilke vektige grunner tok ikke han og hans disipler en høyere jødisk utdannelse?
19 Da Jesus kom til jorden, var de skriftlærde blitt en elite av lærere som la mer vekt på tradisjoner enn på den sanne lære i Guds Ord. De likte å bli kalt «rabbi», som var blitt en ærestittel som betydde «min store (ærede)». (Matteus 23: 6, 7; se fotnoten i NW, referanseutgaven.) I de kristne greske skrifter blir de skriftlærde ofte forbundet med fariseerne, som i noen tilfelle selv var lovlærere. (Apostlenes gjerninger 5: 34) Jesus anklaget begge gruppene for å gjøre Guds ord ugyldig på grunn av sin tradisjon og for å lære «menneskebud». (Matteus 15: 1, 6, 9) Det er derfor ikke så merkelig at Jesus og de fleste av disiplene hans ikke var utdannet ved rabbinerskolene. — Johannes 7: 14, 15; Apostlenes gjerninger 4: 13; 22: 3.
20. Hva har denne oversikten over utdanning i bibelsk tid vist oss, og hva er det som viser at Jehovas tjenere trenger utdanning?
20 Denne oversikten over undervisning og utdanning i bibelsk tid har vist at Jehova er den store Lærer for sitt folk. Gjennom Moses organiserte Gud et effektivt undervisningssystem i Israel. Men etter lang tid utviklet det seg en jødisk ordning for høyere utdannelse hvor man lærte mye som var i strid med Guds Ord. Selv om Jesus ikke gikk på slike jødiske skoler, var han en uovertruffen lærer. (Matteus 7: 28, 29; 23: 8; Johannes 13: 13) Han gav også sine disipler i oppdrag å undervise helt inntil avslutningen på tingenes ordning. (Matteus 28: 19, 20) For å kunne gjøre det måtte de være gode lærere og følgelig trenge opplæring og utdanning. Så hvordan bør sanne kristne se på utdanning i dag? Det spørsmålet vil bli behandlet i den neste artikkelen.
Prøv hukommelsen
◻ Hvorfor kan vi være sikker på at Jehova ønsker at hans tjenere skal være skolert?
◻ På hvilke måter var Israels undervisningssystem forskjellig fra det andre nasjoner hadde?
◻ Hvilken utdanning fikk barna i Israel?
◻ Hvilke undervisningsmetoder ble brukt i Israel?
◻ Hvorfor gikk ikke Jesus og hans disipler på jødiske skoler for høyere utdannelse?
[Bilde på side 14]
Den utdanning som Daniel og vennene hans ble påtvunget i Babylon, vendte dem ikke bort fra Jehova