’Ta på deg lysets våpen’
«Natten er snart slutt, dagen er nær. La oss da legge av mørkets gjerninger og ta på oss lysets våpen.» — ROMERNE 13: 12.
1, 2. Hvordan reagerte de fleste jødene på «det sanne lys» i det første århundre, og det til tross for hvilke fordeler?
JESUS KRISTUS er «det sanne lys, som gir lys til alle slags mennesker». (Johannes 1: 9, NW) Da han kom som Messias i år 29, kom han til en nasjon som var utvalgt av Gud for at den skulle være hans vitner, og som i hvert fall i navnet var innviet til ham. (Jesaja 43: 10) Mange av israelittene hadde ventet på Messias, og flere av dem kjente til noen av de profetiene som skulle identifisere ham. Dessuten forkynte Jesus i alle deler av Palestina, og fullt synlig gjorde han tegn for store folkemengder. Folk kom flokkevis for å høre ham og ble imponert over det de fikk se og høre. — Matteus 4: 23—25; 7: 28, 29; 9: 32—36; Johannes 7: 31.
2 De fleste jødene forkastet likevel Jesus til slutt. Johannes’ evangelium sier: «Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham.» (Johannes 1: 11) Hvorfor var det slik? Svaret på det spørsmålet vil hjelpe oss til ikke å gjenta deres feil. Det vil hjelpe oss til å «legge av mørkets gjerninger og ta på oss lysets våpen» og på den måten unngå en ugunstig dom, lik den dom som Israel i det første århundre fikk. — Romerne 13: 12; Lukas 19: 43, 44.
Motstand fra religiøse myndigheter
3. På hvilken måte viste de jødiske religiøse lederne at de var «blinde veiledere»?
3 I Israel var det først og fremst de religiøse lederne som forkastet lyset. Selv om de var lovkyndige lærere, hadde de pålagt folket et system med rettsregler som ofte var i strid med Guds lov. (Lukas 11: 45, 46) Derfor ’satte de Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene de hadde overtatt og gav videre’. (Markus 7: 13; Matteus 23: 16, 23, 24) De var «blinde veiledere» som hindret lyset i å skinne igjennom. — Matteus 15: 14.
4, 5. a) Hvordan reagerte fariseerne da en rekke jøder begynte å lure på om Jesus var Messias? b) Hvilken dårlig hjertetilstand avslørte fariseerne at de hadde?
4 Ved en anledning da mange israelitter lurte på om Jesus kanskje var Messias, ble fariseerne urolige og sendte noen menn for å arrestere ham. Mennene kom tomhendte tilbake og sa: «Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen.» Det gjorde ikke noe inntrykk på fariseerne. «Er dere også ført vill?» spurte de. «Har kanskje noen av rådsherrene trodd på ham? Eller noen av fariseerne? Men denne hopen som ikke kjenner loven — forbannet er den!» Nikodemus, et medlem av Sanhedrinet, innvendte at det ikke var lov å dømme en mann før han var blitt forhørt. «Er kanskje du også fra Galilea?» spurte fariseerne spottende. «Gransk etter, og du vil finne at ingen profet kommer fra Galilea.» — Johannes 7: 46—52.
5 Hvorfor opptrådte religiøse ledere i en nasjon som var innviet til Gud, på den måten? Fordi de hadde utviklet en dårlig hjertetilstand. (Matteus 12: 34) Deres foraktelige syn på vanlige mennesker avslørte deres hovmod. Ved å påstå at ingen av rådsherrene og fariseerne trodde på Jesus, gav de uttrykk for den stolte formening at Messias bare kunne være ekte hvis de godtok ham. Dessuten var de uærlige. De prøvde å bringe Jesus i vanry fordi han kom fra Galilea, når en enkel undersøkelse ville ha vist at han i virkeligheten var født i Betlehem, det stedet hvor det var forutsagt at Messias skulle bli født. — Mika 5: 1; Matteus 2: 1.
6, 7. a) Hvordan reagerte de religiøse lederne på Lasarus’ oppstandelse? b) Hva sa Jesus for å avsløre de religiøse ledernes kjærlighet til mørket?
6 Disse religiøse ledernes uforsonlige motstand mot lyset kom tydelig til uttrykk da Jesus oppreiste Lasarus fra de døde. For en gudfryktig person ville en slik handling ha bevist at Jesus hadde Jehovas støtte. De religiøse lederne derimot kunne bare se en mulig trussel mot sin privilegerte stilling. De sa: «Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt.» (Johannes 11: 44, 47, 48) De la derfor planer om å drepe både Jesus og Lasarus. Kanskje de håpet at de på den måten kunne slokke lyset. — Johannes 11: 53, 54; 12: 9, 10.
7 Disse religiøse lederne i Guds nasjon ble derfor drevet bort fra lyset på grunn av hovmod, stolthet, intellektuell uærlighet og en svært sterk egeninteresse. Mot slutten av sin tjeneste avslørte Jesus deres skyld og sa: «Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere stenger himmelriket for menneskene. Selv går dere ikke inn, og dere tillater ikke dem å gå inn som gjerne vil.» — Matteus 23: 13.
Selviskhet og stolthet
8. Hvilke begivenheter i Nasaret avslørte den dårlige hjertetilstand noen der hadde?
8 I det første århundre etterlignet det jødiske folk i sin alminnelighet sine religiøse ledere og forkastet lyset på grunn av sin dårlige hjertetilstand. En gang ble Jesus for eksempel innbudt til å tale i en synagoge i Nasaret. Han leste og forklarte et stykke fra Jesaja, og til å begynne med lyttet forsamlingen. Men da han trakk historiske sammenligninger som avslørte deres selviskhet og mangel på tro, ble de rasende og prøvde å drepe ham. (Lukas 4: 16—30) Stolthet og andre dårlige egenskaper hindret dem i å reagere på lyset på rette måte.
9. Hvordan ble det avslørt at en stor gruppe galileere hadde feilaktige motiver?
9 Ved en annen anledning utførte Jesus et mirakel ved å mette en stor folkemengde ved Galilea-sjøen. Folk som var vitne til dette miraklet, sa: «Dette er profeten som skal komme til verden!» (Johannes 6: 10—14) Da Jesus drog til et annet sted med båt, fulgte folkemengden etter ham. Men Jesus visste at motivet for mange av dem ikke var kjærlighet til lyset. Han sa til dem: «Dere søker meg fordi dere spiste av brødene og ble mette, ikke fordi dere har sett tegn.» (Johannes 6: 26) Det viste seg snart at han hadde rett, for flere av dem som hadde fulgt ham, vendte tilbake til verden. (Johannes 6: 66) En selvisk holdning sperret for lyset.
10. Hvordan reagerte de fleste hedninger på lyset?
10 Etter Jesu død og oppstandelse fortsatte troende jøder å bære lyset ut til andre jøder, men det var få som reagerte positivt. Apostelen Paulus og andre som tjente som «et lys for folkeslag», utbredte derfor det gode budskap til andre land. (Apostlenes gjerninger 13: 44—47) Mange ikke-jøder reagerte positivt, men folk flest reagerte slik Paulus beskrev: «Vi forkynner en korsfestet [pælfestet, NW] Kristus. . . . for hedninger [er dette budskapet] uforstand.» (1. Korinter 1: 22, 23) De fleste hedninger eller ikke-jøder forkastet lyset fordi de var forblindet av hedensk overtro eller verdslig filosofi. — Apostlenes gjerninger 14: 8—13; 17: 32; 19: 23—28.
’Kalt fra mørket’
11, 12. Hvem reagerte positivt på lyset i det første århundre, og hvem gjør det i dag?
11 Selv om folk i sin alminnelighet i det første århundre ikke reagerte positivt, var det mange som hadde en rett hjertetilstand, og som ble ’kalt fra mørket til Guds underfulle lys’. (1. Peter 2: 9) Apostelen Johannes skriver om disse: «Alle som tok imot [Kristus], dem gav han rett til å bli Guds barn — de som tror på hans navn.» (Johannes 1: 12) Fra og med pinsedagen i år 33 ble disse som elsket lyset, døpt med hellig ånd og ble sønner av Gud med håp om å herske sammen med Jesus i hans himmelske rike.
12 I vår tid er de siste av disse salvede sønner av Gud blitt samlet inn, og som en oppfyllelse av Daniels profeti ’skinner de som den strålende himmelhvelvingen og fører de mange til rettferd’. (Daniel 12: 3) De har latt sitt lys skinne i en slik grad at over fire millioner «andre sauer» er blitt tiltrukket av sannheten og gleder seg over å stå i en rettferdig stilling innfor Gud. (Johannes 10: 16) Disse i sin tur reflekterer lyset verden over, så nå skinner lyset som aldri før. I vår tid som i det første århundre ’har ikke mørket fått makt over lyset’. — Johannes 1: 5, NW.
’I Gud finnes det ikke mørke’
13. Hvilken advarsel kom apostelen Johannes med?
13 Vi bør imidlertid aldri glemme den advarselen apostelen Johannes kom med: «Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke. Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten.» (1. Johannes 1: 5, 6) Det er tydelig at det er mulig for kristne å begå samme feil som jødene; selv om de i navnet er vitner for Gud, kan det være at de gjør mørkets gjerninger.
14, 15. Hvilke mørkets gjerninger gjorde seg gjeldende i den kristne menighet i det første århundre, og hva lærer vi av det?
14 Dette skjedde i det første århundre. Vi leser om alvorlig splittelse i Korint. (1. Korinter 1: 10—17) Apostelen Johannes måtte advare salvede kristne og si at de ikke måtte hate hverandre, og Jakob måtte veilede noen for at de ikke skulle favorisere de rike framfor de fattige. (Jakob 2: 2—4; 1. Johannes 2: 9, 10; 3. Johannes 11, 12) Og da Jesus inspiserte de sju menighetene i Lilleasia, slik det fortelles i Åpenbaringen, meldte han at mørkets gjerninger hadde fått innpass, deriblant frafall, avgudsdyrkelse, umoral og materialisme. (Åpenbaringen 2: 4, 14, 15, 20—23; 3: 1, 15—17) I den kristne menighets første tid hadde altså en god del forlatt lyset. Noen ble utstøtt, og andre bare gled bort, «ut i mørket utenfor». — Matteus 25: 30; Filipperne 3: 18; Hebreerne 2: 1; 2. Johannes 8—11.
15 Alle disse beretningene fra det første århundre viser forskjellige måter som mørket i Satans verden kan trenge inn i enkeltpersoners og til og med hele menigheters tankegang på. Vi må passe på at noe slikt aldri skjer med oss. Hvordan kan vi gjøre det?
Den nye personlighet
16. Hvilken velfundert veiledning gav Paulus efeserne?
16 Paulus oppfordret efeserne til ikke lenger å være «i mørke mentalt sett og fremmedgjort for det liv som hører Gud til». For ikke å gli tilbake til dette mørket måtte de framelske en hjertetilstand som hører lyset til. Paulus sa: «Dere skal legge av den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere livsførsel, og som blir fordervet i samsvar med sine bedragerske begjær; men . . . dere skal bli gjort nye i deres sinns drivkraft og ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» — Efeserne 4: 18, 22—24, NW.
17. Hvordan kan vi i vår tid unngå å gli tilbake til mørket?
17 På en måte råder Paulus oss her til å få foretatt en radikal operasjon — at vi skal skjære bort det som tidligere var en del av oss selv, vår gamle personlighet, og la utviklingen av en helt ny ånd være vårt «sinns drivkraft». Han snakket ikke til nyinteresserte personer, men til døpte kristne. Personlighetsforandringen stanser ikke ved dåpen. Det er en vedvarende prosess. Hvis vi slutter å framelske den nye personlighet, er det sannsynlig at den gamle personlighet dukker opp igjen, med dens stolthet, hovmod og selviskhet. (1. Mosebok 8: 21; Romerne 7: 21—25) Det kan føre til at vi vender tilbake til mørkets gjerninger.
«I ditt lys ser vi lys»
18, 19. Hvordan beskrev Jesus og Paulus den måten «lysets barn» kan gjenkjennes på?
18 Husk at muligheten til å oppnå evig liv er avhengig av at vi får en gunstig dom av Gud, og at hans dom er basert på hvor høyt vi elsker lyset. Etter at Jesus hadde hentydet til dette, sa han: «Den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, for at det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.» — Johannes 3: 19—21.
19 Paulus støttet denne tanken da han skrev til efeserne: «Lev da som lysets barn! Lysets frukt er godhet, rettferd og sannhet.» (Efeserne 5: 8, 9) Våre gjerninger viser altså om vi er lysets barn eller mørkets barn. Men rette gjerninger kan bare utspringe fra et godt hjerte. Det er grunnen til at vi må vokte vårt hjerte, være klar over behovet for å fornye vår personlighet og passe på den ånd som er vårt sinns drivkraft. — Ordspråkene 4: 23.
20, 21. a) Hvilken spesiell utfordring står barn som er født inn i kristne familier, overfor? b) Hvilken utfordring står alle barn av kristne foreldre overfor?
20 I noen tilfelle har dette vist seg å være en spesiell utfordring for barn som er født av innviede vitner for Jehova. Hvorfor? På den ene side har slike barn en stor fordel. Å kjenne sannheten helt fra den tidligste barndom av betyr i virkeligheten at en selv aldri trenger å erfare hvordan det er å være i mørket i Satans verden. (2. Timoteus 3: 14, 15) På den annen side er det noen barn i denne situasjonen som tar sannheten for gitt og aldri lærer å få sann kjærlighet til sannheten. Slik forholdt det seg med de fleste jødene i det første århundre. De vokste opp i en nasjon som var innviet til Jehova, og til en viss grad hadde de kunnskap om sannheten. Men den hadde ikke nådd deres hjerte. — Matteus 15: 8, 9.
21 Kristne foreldre har fått det ansvar av Gud å oppdra barna i lyset. (5. Mosebok 6: 4—9; Efeserne 6: 4) Men til sist må barna selv elske lyset høyere enn mørket. De må gjøre sannhetens lys til en del av seg selv. I oppveksten er det kanskje visse trekk ved Satans verden som virker tillokkende. Deres jevnaldrende har kanskje en sorgløs eller uansvarlig livsstil som virker spennende. Den skepsis de lærer i klasserommet, er kanskje besnærende. Men de bør aldri glemme at utenfor lyset er det et ’mørke som dekker jorden’. (Jesaja 60: 2) I det lange løp har denne formørkede verden ingenting godt å tilby. — 1. Johannes 2: 15—17.
22. Hvordan velsigner Jehova nå dem som kommer til lyset, og hvordan vil han velsigne dem i framtiden?
22 Kong David skrev: «Hos deg [Jehova] er livets kilde, i ditt lys ser vi lys. La din miskunn vare for dem som kjenner deg.» (Salme 36: 10, 11) De som elsker lyset, lærer Jehova å kjenne, og det kan bety liv for dem. (Johannes 17: 3) Jehova viser miskunn, kjærlig godhet, ved å støtte dem nå, og når den store trengsel kommer, vil han sørge for at de overlever og kommer inn i en ny verden. Dette kan vi få oppleve hvis vi nå skyr mørket i Satans verden. I den nye verden vil menneskeheten oppnå fullkomment liv igjen i paradiset. (Åpenbaringen 21: 3—5) De som da får en gunstig dom, vil ha utsikter til å kunne være i Jehovas lys i all evighet. For noen strålende utsikter! Og for en mektig spore til nå å «legge av mørkets gjerninger og ta på oss lysets våpen»! — Romerne 13: 12.
Husker du?
◻ Hvorfor forkastet de fleste jødene lyset på Jesu tid?
◻ I hvilken grad har lyset skint i vår tid?
◻ Hvilke advarsler angående selviskhet og stolthet har vi i eksempler fra det første århundre?
◻ Hva er helt nødvendig for å bli i lyset?
◻ Hvilke velsignelser venter dem som elsker lyset?
[Bilde på side 14]
De fleste jødene på Jesu tid reagerte ikke positivt på lyset
[Bilde på side 17]
I årenes løp er det blitt brukt forskjellige metoder for å la lyset skinne i arbeidet med å gjøre disipler
[Bilde på side 18]
«Dere skal legge av den gamle personlighet . . . og ta på den nye personlighet»