MATTIAS

(Mattịas) [trolig en kortform av det hebr. navnet Mattitja, som betyr «Jehovas gave»].

Den disippelen som ved loddkasting ble utvalgt til å erstatte Judas Iskariot som apostel. Etter Jesu himmelfart la Peter merke til at salmisten David ikke bare hadde forutsagt Judas’ frafall (Sl 41: 9), men også hadde skrevet at «en annen [skulle] overta hans tilsynsembete» (Sl 109: 8). Han foreslo derfor for de omkring 120 disiplene som var samlet, at man skulle sørge for at den ledige plassen ble fylt. Josef Barsabbas og Mattias ble foreslått. Etter at man hadde bedt en bønn, kastet man lodd, og Mattias ble utvalgt. Dette fant sted bare noen dager før den hellige ånd ble utgytt, og er det siste eksemplet Bibelen forteller om hvor det ble gjort bruk av loddkasting for å avgjøre hva som var Jehovas vilje i en sak. – Apg 1: 15–26.

Ifølge Peters ord (Apg 1: 21, 22) hadde Mattias vært en disippel av Jesus under hele Jesu tre og et halvt år lange tjeneste og vært nær knyttet til apostlene, og han var sannsynligvis en av de 70 disiplene eller evangelistene som Jesus sendte ut for at de skulle forkynne. (Lu 10: 1) Etter at han var blitt utvalgt, ble han av menigheten «regnet sammen med de elleve apostler» (Apg 1: 26), og når det i Apostlenes gjerninger like etterpå tales om «apostlene» eller om «de tolv», omfatter det Mattias. – Apg 2: 37, 43; 4: 33, 36; 5: 12, 29; 6: 2, 6; 8: 1, 14; se PAULUS.