Tenk klart, opptre fornuftig

SE FOR deg denne situasjonen: Jesus Kristus forteller at religiøse fiender i Jerusalem skal påføre ham store lidelser og så drepe ham. Hans nære venn apostelen Peter kan ikke tro det. Han tar faktisk Jesus til side og refser ham. Det er hevet over tvil at Peter er oppriktig og viser ekte omtanke. Men hvordan ser Jesus på Peters tankegang? «Vik bak meg, Satan!» sier Jesus. «Du er en snublestein for meg, for du tenker ikke Guds tanker, men menneskers.» — Matteus 16: 21—23.

For et sjokk dette må ha vært for Peter! I stedet for å hjelpe og støtte Jesus var han i dette tilfellet «en snublestein» for sin kjære Herre. Hvordan kunne noe slikt skje? Peter kan ha trukket feilaktige slutninger på grunn av en vanlig svakhet ved menneskers tankegang — man tror bare det man ønsker å tro.

Ikke vær for selvsikker

Noe som kan forstyrre vår evne til å tenke klart, er en tendens til å være for selvsikker. Apostelen Paulus formante sine trosfeller i det gamle Korint: «La . . . den som mener at han står, vokte seg så han ikke faller.» (1. Korinter 10: 12) Hvorfor sa Paulus det? Sannsynligvis fordi han visste hvor lett mennesker kan få en fordreid tankegang. Ja, også de kristnes sinn kan bli «fordervet og vendt bort fra den oppriktighet og den renhet som Kristus har krav på». — 2. Korinter 11: 3.

Dette hadde skjedd med en hel generasjon av Paulus’ forfedre. Jehova sa til den generasjonen: «Deres tanker er ikke mine tanker, og mine veier er ikke deres veier.» (Jesaja 55: 8) De var blitt «vise i sine egne øyne», noe som hadde endt i katastrofe. (Jesaja 5: 21) Det er derfor fornuftig å se nærmere på hvordan vi kan fortsette å tenke klart og derved unngå en lignende katastrofe.

Vær på vakt mot en kjødelig tankegang

Enkelte i Korint var sterkt påvirket av en kjødelig tankegang. (1. Korinter 3: 1—3) De la større vekt på menneskers filosofier enn på Guds Ord. Den tidens greske tenkere var uten tvil intelligente menn. Men i Guds øyne var de dåraktige. Paulus sa: «Det står skrevet: ’Jeg vil la de vises visdom forgå, og de intellektuelles intelligens vil jeg skyve til side.’ Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er debattanten i denne tingenes ordning? Har ikke Gud gjort verdens visdom dåraktig?» (1. Korinter 1: 19, 20) Slike intellektuelle lot seg lede av «verdens ånd», ikke av Guds ånd. (1. Korinter 2: 12) Deres filosofier og ideer var i strid med Jehovas tankegang.

Den egentlige kilden til en slik kjødelig tankegang er Satan Djevelen, som brukte slangen for å forlede Eva. (1. Mosebok 3: 1—6; 2. Korinter 11: 3) Er han en trussel også i dag? Ja! Guds Ord sier at han har «blindet de ikke-troendes sinn» i så stor utstrekning at han nå «villeder hele den bebodde jord». (2. Korinter 4: 4; Åpenbaringen 12: 9) Så viktig det er å være oppmerksom på hans planer! — 2. Korinter 2: 11.

Se opp for «menneskers knep»

Apostelen Paulus advarte også mot «menneskers knep». (Efeserne 4: 14) Han stod overfor «svikefulle arbeidere» som lot som de forkynte sannheten, men i virkeligheten forvrengte den. (2. Korinter 11: 12—15) For å nå sine mål kan det være at slike personer gir en ensidig framstilling av de faktiske forhold, bruker et følelsesladet språk og kommer med villedende halvsannheter, utspekulerte antydninger og direkte løgner.

Propagandister bruker ofte et slikt ord som «sekt» for å stemple andre som mindreverdige. I en innstilling til Europaparlamentet ble det sagt at myndighetsorganer som gransker nye religiøse grupper, «gjør klokest i å la være å bruke denne betegnelsen». Hvorfor? Ordet «sekt» ble ansett for å ha en svært negativ klang. Det ble videre sagt: «Nå for tiden oppfatter folk flest en sekt som noe særdeles ondt eller farlig.» Greske intellektuelle opptrådte på samme måte som mange i dag da de med urette anklaget apostelen Paulus for å være ’en pratmaker’, eller bokstavelig «en som plukker opp frø». I deres øyne var han altså en som bare snappet opp og gjentok spredte opplysninger, en som plapret i vei med intetsigende snakk. Men i virkeligheten forkynte Paulus «det gode budskap om Jesus og oppstandelsen». — Apostlenes gjerninger 17: 18.

Har propagandistenes metoder hatt noen virkning? Ja. De har i høy grad bidratt til å vekke etnisk og religiøst hat ved å gi folk forvrengte oppfatninger av andre nasjoner eller religioner. Mange har brukt dem for å gjøre upopulære minoriteter til samfunnets utstøtte. Adolf Hitler gjorde effektiv bruk av slike metoder da han framstilte jøder og andre grupper som «degenererte», «onde» og en «trussel» mot staten. La aldri slike knep få forgifte din tankegang. — Apostlenes gjerninger 28: 19—22.

Ikke bedra deg selv

Det kan også være lett å bedra seg selv. Ja, det kan være svært vanskelig å gi slipp på eller sette spørsmålstegn ved de meningene man har dannet seg. Hvorfor? Fordi vi blir følelsesmessig knyttet til våre synspunkter. Det gjør at vi kan bedra oss selv ved å forsøke å rettferdiggjøre det som egentlig er uriktige og villedende oppfatninger.

Det var dette som skjedde med noen av de kristne i det første århundre. De kjente Guds Ord, men de lot det ikke lede deres tankegang. Det endte med at de ’bedrog seg selv ved et falskt resonnement’. (Jakob 1: 22, 26) Noe som kan tyde på at vi kanskje har bedratt oss selv på denne måten, er at vi blir sinte hvis det blir satt spørsmålstegn ved våre oppfatninger. I stedet for å bli sinte bør vi ha et åpent sinn og lytte oppmerksomt til hva andre har å si — selv når vi føler oss sikker på at vår mening er den rette. — Ordspråkene 18: 17.

Grav etter «kunnskap om Gud»

Hvordan kan vi sørge for at vi fortsetter å tenke klart? Det finnes mye hjelp tilgjengelig, men vi må være villige til å anstrenge oss for å kunne dra nytte av den. Den vise kong Salomo sa: «Min sønn, hvis du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du gir akt på visdommen med ditt øre, slik at du kan bøye ditt hjerte til skjelneevnen, og hvis du roper på forstanden og lar din røst kalle på skjelneevnen, hvis du fortsetter å søke etter den som etter sølv og lete etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå frykten for Jehova, og kunnskap om Gud skal du finne.» (Ordspråkene 2: 1—5) Ja, hvis vi bestreber oss på å fylle vårt sinn og hjerte med Guds Ords sannheter, oppnår vi sann visdom, innsikt og skjelneevne. Da graver vi i virkeligheten etter noe langt mer verdifullt enn sølv eller andre materielle skatter. — Ordspråkene 3: 13—15.

Visdom og kunnskap har utvilsomt stor betydning for evnen til å tenke klart. Guds Ord sier: «Når visdommen kommer inn i ditt hjerte og kunnskapen blir liflig for din sjel, er det tenkeevnen som skal holde vakt over deg, skjelneevnen som skal verne deg, for å fri deg fra den onde vei, fra den mann som taler fordervede ting, fra dem som forlater rettskaffenhetens stier for å vandre på mørkets veier.» — Ordspråkene 2: 10—13.

Det er særlig viktig at vi lar Guds tanker lede vår tankegang når vi blir utsatt for påkjenninger eller fare. Slike sterke følelser som sinne og frykt kan gjøre det vanskelig å tenke klart. «Undertrykkelse kan få den vise til å handle vettløst,» sier Salomo. (Forkynneren 7: 7) Det er til og med mulig å ’bli rasende mot Jehova’. (Ordspråkene 19: 3) Hvordan? Ved å gi Gud skylden for våre problemer og bruke dem for å rettferdiggjøre en handlemåte som er i strid med hans lover og prinsipper. I stedet for å tro at vi alltid vet best, bør vi ydmykt lytte til kloke rådgivere som prøver å hjelpe oss ved å bruke Bibelen. Om nødvendig bør vi også være innstilt på å oppgi selv sterke meninger hvis det skulle komme tydelig fram at de er uriktige. — Ordspråkene 1: 1—5; 15: 22.

’Fortsett å spørre Gud’

Vi lever i forvirrende og farlige tider. Hvis vi skal kunne vise god dømmekraft og opptre fornuftig, er det helt nødvendig at vi regelmessig ber om Jehovas veiledning. «Vær ikke bekymret for noe,» skriver Paulus, «men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» (Filipperne 4: 6, 7) Hvis vi mangler den visdom vi trenger for å takle innviklede problemer eller prøvelser, må vi «fortsette å be Gud om den, for han gir gavmildt til alle og uten bebreidelser». — Jakob 1: 5—8.

Fordi apostelen Peter var klar over at hans trosfeller trengte å legge visdom for dagen, søkte han å «vekke deres klare tenkeevne». Han ville at de skulle «huske de ord som tidligere [var] blitt talt av de hellige profeter, og budet fra Herren og Frelseren», Jesus Kristus. (2. Peter 3: 1, 2) Hvis vi retter oss etter dette og lar vårt sinn være vendt mot Jehovas Ord, vil vi tenke klart og opptre fornuftig.

[Bilder på side 21]

De første kristne lot gudgitt visdom, ikke filosofiske resonnementer, forme sin tankegang

[Rettigheter]

Filosofer, fra venstre mot høyre: Epikur: Bilde tatt med tillatelse av British Museum; Cicero: Kopiert fra The Lives of the Twelve Caesars; Platon: Roma, Musei Capitolini

[Bilder på side 23]

Det er viktig å be og studere Guds Ord