«Jeg anker til keiseren!»

1, 2. (a) Hvilken situasjon er Paulus i? (b) Hvilket spørsmål oppstår i forbindelse med at Paulus anket til keiseren?

PAULUS blir fortsatt holdt under streng bevoktning i Cæsarea. To år tidligere, da han hadde kommet tilbake til Judea, forsøkte jødene i løpet av noen få dager å ta livet av ham minst tre ganger. (Apg 21:27–36; 23:10, 12–15, 27) Fram til nå har ikke fiendene hans lyktes, men de gir ikke opp. Da Paulus forstår at han fortsatt kan risikere å bli utlevert til dem, sier han til den romerske stattholderen Festus: «Jeg anker til keiseren!» – Apg 25:11.

² Støttet Jehova Paulus’ avgjørelse om å anke til den romerske keiseren? Svaret er viktig for oss som vitner grundig om Guds rike nå i de siste dager. Vi må vite om vi i dag bør følge Paulus’ eksempel når det gjelder å «forsvare og juridisk sett grunnfeste det gode budskap». – Fil 1:7.

«Jeg står for keiserens dommersete» (Apg 25:1–12)

3, 4. (a) Hvorfor ville jødene at Paulus skulle føres til Jerusalem, og hvordan reddet han livet? (b) Hvordan hjelper Jehova sine tjenere i vår tid, slik han hjalp Paulus?

³ Tre dager etter at Festus hadde blitt innsatt som romersk stattholder i Judea, dro han til Jerusalem.a Der hørte han på mens overprestene og jødenes fremste menn anklaget Paulus for alvorlige forbrytelser. De visste at romerne forventet at Festus skulle holde fred med jødene, deriblant overprestene og jødenes fremste menn. Så de ba ham om å sende Paulus til Jerusalem og forhøre ham der. Men i virkeligheten hadde de planer om å drepe Paulus på veien fra Cæsarea til Jerusalem. Festus gjorde ikke som de ba om. Han sa: «Lederne deres kan dra ned sammen med meg [til Cæsarea] og anklage ham, hvis mannen virkelig har gjort noe galt.» (Apg 25:5) Paulus slapp unna med livet i behold enda en gang.

⁴ Under alle prøvelsene sine ble Paulus styrket av Jehova gjennom Jesus Kristus. Husk at Jesus sa til ham i et syn: «Vær ved godt mot!» (Apg 23:11) Guds tjenere i vår tid møter også vanskeligheter og blir utsatt for trusler. Jehova skjermer oss ikke mot alle vanskeligheter, men han gir oss visdom og styrke til å holde ut. Vi kan alltid stole på at vår kjærlige Gud skal gi oss «den kraften som er over det normale». – 2. Kor 4:7.

5. Hva valgte Festus å gjøre?

⁵ Noen dager senere «satte [Festus] seg på dommersetet» i Cæsarea.b Paulus og anklagerne hans sto framfor ham. Som svar på anklagernes grunnløse påstander sa Paulus: «Verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren har jeg begått noen synd.» Han var uskyldig og burde settes fri. Hvilken avgjørelse traff Festus? Fordi han gjerne ville bli godt likt av jødene, spurte han Paulus: «Er du villig til å dra opp til Jerusalem og få dom i saken der framfor meg?» (Apg 25:6–9) For et meningsløst forslag! Hvis Paulus ble sendt tilbake til Jerusalem, ville anklagerne hans også bli hans dommere, og det ville bety den sikre død. I dette tilfellet valgte Festus å gjøre det som han politisk sett ville tjene mest på, i stedet for å gjøre det som var rett og rettferdig. En tidligere stattholder, Pontius Pilatus, hadde gjort noe lignende i forbindelse med en fange som var enda mer betydningsfull. (Joh 19:12–16) Det hender også at dommere i vår tid gir etter for politisk press. Vi må derfor ikke bli overrasket hvis domstoler treffer urimelige avgjørelser i saker som berører Guds folk.

6, 7. Hvorfor anket Paulus til keiseren, og hva lærer vi av det?

⁶ Festus’ ønske om å bli likt av jødene kunne ha satt Paulus i livsfare. Paulus benyttet seg derfor av en rettighet han hadde som romersk borger. Han sa til Festus: «Jeg står for keiserens dommersete, og her bør jeg dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, og det begynner du også å bli klar over. ... Jeg anker til keiseren!» Når man først hadde kommet med en slik anke, var det vanligvis umulig å trekke den tilbake. Festus understreket det da han svarte: «Til keiseren har du anket, til keiseren skal du dra.» (Apg 25:10–12) Ved å anke til en høyere rettsinstans viste Paulus hva sanne kristne kan gjøre når de kommer opp i lignende situasjoner i dag. Når motstanderne våre prøver å skape «vanskeligheter i lovens navn», benytter vi oss av de juridiske mulighetene som finnes, for å forsvare det gode budskap.c – Sal 94:20.

⁷ Etter at Paulus i over to år hadde vært i varetekt på grunn av forbrytelser han ikke hadde begått, fikk han altså mulighet til å forsvare seg i Roma. Men før han begynte på reisen dit, var det en annen hersker som ønsket å treffe ham.

‘Jeg har ikke vært ulydig’ (Apg 25:13–26:23)

8, 9. Hvorfor kom kong Agrippa på besøk til Cæsarea?

⁸ Noen dager etter at Festus hadde hørt Paulus si at han anket til keiseren, kom kong Agrippa og hans søster Berenike «på et offisielt besøk» hos den nye stattholderen.d Det var vanlig i romertiden at myndighetspersoner besøkte nyutnevnte stattholdere. Ved å gratulere Festus med utnevnelsen prøvde Agrippa uten tvil å knytte politiske og private bånd som kunne bli nyttige i framtiden. – Apg 25:13.

⁹ Festus fortalte Agrippa om Paulus, og Agrippa ble nysgjerrig og ville gjerne snakke med Paulus. Neste dag satte de to herskerne seg på dommersetet. Men Paulus’ ord var mye mer imponerende enn den måten Agrippa og Festus kom inn i audienssalen på. – Apg 25:22–27.

10, 11. Hvordan viste Paulus respekt for Agrippa, og hvilke sider ved fortiden sin trakk han fram for kongen?

¹⁰ Paulus takket respektfullt kong Agrippa for at han fikk mulighet til å forsvare seg framfor ham, og erkjente at kongen var godt kjent med alle skikkene og stridsspørsmålene blant jødene. Han beskrev så hvordan han tidligere hadde levd: «Jeg levde som fariseer og tilhørte den strengeste sekten i vår religion.» (Apg 26:5) Som fariseer hadde Paulus sett fram til at Messias skulle komme. Som kristen forkynte han nå frimodig at Jesus Kristus var den Messias man lenge hadde ventet på. Nå ble han altså anklaget på grunn av en tro som han og anklagerne hans hadde felles – håpet om at Guds løfte til forfedrene deres skulle bli oppfylt. Denne situasjonen fikk Agrippa til å bli enda mer interessert i det Paulus hadde å si.e

¹¹ Paulus fortalte hvordan han tidligere hadde behandlet de kristne: «Jeg for min del var overbevist om at jeg burde motarbeide navnet til nasareeren Jesus på mange måter. ... Og jeg var så rasende på [Kristi etterfølgere] at jeg til og med forfulgte dem i byer langt unna.» (Apg 26:9–11) Paulus overdrev ikke. Det var mange som visste hvor voldsomt han hadde forfulgt de kristne. (Gal 1:13, 23) Hva kunne ha fått en slik mann til å forandre seg? Agrippa lurte kanskje på det.

12, 13. (a) Hvordan beskrev Paulus sin omvendelse? (b) På hvilken måte hadde Paulus ‘sparket mot piggstaven’?

¹² Svaret kom i det neste Paulus sa: «Jeg [var] en gang på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene. Da så jeg midt på dagen, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og omkring dem som reiste sammen med meg. Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme si til meg på hebraisk: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å fortsette å sparke mot piggstaven.’ Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og Herren sa: ‘Jeg er Jesus, han som du forfølger.’»f – Apg 26:12–15.

¹³ Før denne overnaturlige hendelsen hadde Paulus billedlig talt ‘sparket mot piggstaven’. Akkurat som et lastedyr ville skade seg selv ved å sparke mot den skarpe enden av en piggstav som ble brukt til å drive og lede det med, hadde Paulus skadet seg selv åndelig sett ved å motarbeide Guds vilje. Da den oppstandne Jesus viste seg for Paulus på veien til Damaskus, fikk han denne oppriktige, men åpenbart villedede mannen til å forandre tankegang. – Joh 16:1, 2.

14, 15. Hva sa Paulus om de forandringene han hadde gjort i livet sitt?

¹⁴ Paulus gjorde virkelig drastiske forandringer i livet sitt. Han sa til Agrippa: «Jeg [har] ikke vært ulydig mot det jeg fikk beskjed om i det himmelske synet. Men jeg har forkynt – først for dem i Damaskus og så for dem i Jerusalem og i hele Judea og også for nasjonene – at de skulle angre og vende om til Gud ved å leve på en måte som viser at de angrer.» (Apg 26:19, 20) Paulus hadde i mange år utført det oppdraget Jesus Kristus ga ham i det synet han fikk. Hva hadde det ført til? De som tok imot det gode budskapet Paulus forkynte, angret sin umoralske, dårlige oppførsel og begynte å tilbe Gud. De ble gode samfunnsborgere som bidro til at lov og orden ble opprettholdt.

¹⁵ Men dette betydde ingenting for Paulus’ jødiske motstandere. Paulus sa: «Det var derfor jødene grep meg i templet og prøvde å drepe meg. Men fordi Gud har hjulpet meg, har jeg fram til denne dag fortsatt å vitne for både små og store.» – Apg 26:21, 22.

16. Hvordan kan vi etterligne Paulus hvis vi snakker med dommere og andre myndighetspersoner om hva vi tror?

¹⁶ Som sanne kristne må vi alltid være «klare til å forsvare» vår tro. (1. Pet 3:15) Hvis vi snakker med dommere og andre myndighetspersoner om hva vi tror, kan vi ha nytte av å etterligne den måten Paulus snakket til Agrippa og Festus på. Vi kan kanskje nå hjertet deres ved at vi på en respektfull måte forteller dem hvordan Bibelen har forandret folks liv til det bedre – både vårt eget liv og livet til dem som tar imot budskapet.

«På kort tid kunne du overtale meg til å bli en kristen» (Apg 26:24–32)

17. Hvordan reagerte Festus på Paulus’ forsvarstale, og hvilken lignende holdning har mange i dag?

¹⁷ Det Paulus sa, skapte reaksjoner hos de to myndighetspersonene. Legg merke til hva som skjedde: «Da Paulus sa dette i forsvarstalen sin, ropte Festus: ‘Du holder på å bli gal, Paulus! All kunnskapen din gjør deg gal!’» (Apg 26:24) Festus’ utbrudd kan tyde på at han hadde samme holdning som mange har i dag. Mange mener at de som gjør andre kjent med hva Bibelen egentlig lærer, er fanatiske. Mennesker som blir sett på som kloke i denne verden, vil for eksempel ofte ikke godta Bibelens lære om de dødes oppstandelse.

18. Hva sa Paulus til Festus, og hva sa Agrippa?

¹⁸ Paulus svarte stattholderen: «Jeg holder ikke på å bli gal, høyt ærede Festus. Det jeg sier, er sant og fornuftig. Kongen, som jeg taler så frimodig til, kjenner faktisk godt til alt dette. ... Tror du, kong Agrippa, på Profetene? Jeg vet at du tror.» Agrippa sa: «På kort tid kunne du overtale meg til å bli en kristen.» (Apg 26:25–28) Enten kongen mente dette oppriktig, eller ikke, viste det i hvert fall at Paulus’ forsvarstale gjorde sterkt inntrykk på ham.

19. Hva kom Festus og Agrippa fram til når det gjaldt Paulus?

¹⁹ Så reiste Agrippa og Festus seg som tegn på at audiensen var over. «Mens de var på vei ut, sa de til hverandre: ‘Denne mannen gjør ikke noe som fortjener dødsstraff eller lenker.’ Og Agrippa sa til Festus: ‘Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.’» (Apg 26:31, 32) De visste at det var en uskyldig mann som hadde stått foran dem. Kanskje de fra nå av ville ha en mer vennlig holdning til de kristne.

20. Hva førte det til at Paulus fikk forsvart seg overfor myndighetspersoner?

²⁰ Det ser ikke ut til at noen av disse to mektige mennene tok imot det gode budskap om Guds rike. Så var det bortkastet at Paulus forsvarte seg overfor dem? Svaret er nei. Det at Paulus ble «ført fram for konger og stattholdere» i Judea, førte til at budskapet ble gjort kjent for romerske myndighetspersoner som ellers kanskje ikke hadde fått mulighet til å høre det. (Luk 21:12, 13) Det han opplevde, og det at han var trofast under prøvelser, var dessuten noe som styrket hans åndelige brødre og søstre. – Fil 1:12–14.

21. Hvilke positive resultater kan bli oppnådd ved at vi står på i forkynnelsesarbeidet?

²¹ Slik er det i dag også. Når vi står på i forkynnelsesarbeidet til tross for prøvelser og motstand, kan det føre til mye positivt. Vi kan få forkynt for myndighetspersoner som det ellers kan være vanskelig å nå. Vår utholdenhet kan styrke våre kristne brødre og søstre og få dem til å være enda mer frimodige når det gjelder å vitne grundig om Guds rike.