Hva Bibelen sier

Hvor betydningsfullt er år 2000?

FOLK flest legger slett ikke noen religiøs betydning i det årstallet som i vestlige land og i mange andre land vil bli år 2000. Jøder, muslimer, hinduer og andre har sine egne religiøse kalendere, som ikke sammenfaller med den kalenderen man bruker i Vesten. Kineserne følger en månekalender for tidspunkter som er knyttet til religion og tradisjoner. Milliarder av mennesker, kanskje størstedelen av jordens befolkning, legger derfor ikke noe spesielt i år 2000.a

Det er likevel mange, spesielt i vestlige land, som med spenning ser fram til å tre over terskelen til det som ifølge den gregorianske kalender blir det neste årtusen. For noen er dette mer enn bare nysgjerrighet. De betrakter år 2000 som noe som innvarsler en ny tidsalder, som et vendepunkt i historien. Mange som sier at de tror på Bibelen, knytter oppfyllelsen av profetier til år 2000. Noen tror at det skal finne sted en åndelig tilkjennegivelse i stor målestokk. Andre frykter en katastrofe — verdens ende. Gir Bibelen grunnlag for disse forventningene?

Jehova passer tiden

Bibelens Gud blir beskrevet som «Den Gamle av Dager». (Daniel 7: 9) Han passer tiden til fullkommenhet, noe som tydelig kommer til uttrykk i skaperverket, i alt fra planetenes rotasjon til subatomære partiklers bevegelse. Han har sitt eget tidsskjema, som han nøye følger. «Han bestemte de fastsatte tider og de fastlagte grenser for menneskenes bosetning,» sier Bibelen. (Apostlenes gjerninger 17: 26) Jehova er nøye med å passe tiden.

I tråd med dette legger Bibelen stor vekt på kronologi. Den inneholder sammenhengende opptegnelser, som gjør det mulig å regne seg tilbake til begynnelsen av menneskenes historie. En slik utregning peker på 4026 f.v.t. som det året da Gud skapte Adam. Omtrent 2000 år senere ble Abraham født, og etter ytterligere 2000 år ble Jesus født.

Noen som har studert Bibelens kronologi, har utformet vilkårlige beregningsmetoder som peker ut konkrete tidspunkter i framtiden. Noen tar for eksempel utgangspunkt i at det mellom Adam og Abraham og mellom Abraham og Jesus gikk perioder på cirka 2000 år, og spår at det derfor vil skje noe betydningsfullt ved slutten av den 2000-årsperioden som begynte ved Jesu fødsel. Dette er bare ett av mange eksempler på beregningsmetoder som angivelig bygger på Bibelens kronologi.

Bibelen snakker riktignok om den tid da Jehova Gud skal gripe inn i forholdene på jorden ved å fjerne det onde og innføre en ny verden. Bibelens profetier omtaler «endens tid», «avslutningen på tingenes ordning», «de siste dager» og «Jehovas dag». (Daniel 8: 17; Matteus 24: 3; 2. Timoteus 3: 1; 2. Peter 3: 10, 12) Den ’enden’ som er forutsagt i Bibelen, er imidlertid på ingen måte knyttet til år 2000. Det er ikke noe i Bibelen som tilsier at det er noe spesielt betydningsfullt ved avslutningen på det andre årtusen, ifølge den gregorianske kalender.

«Når skal disse ting skje?»

Jesu apostler viste at de var svært interessert i Guds tidsskjema, da de spurte: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24: 3) Det er i dag mange som har et lignende ønske om å få vite hva framtiden vil bringe. Det er naturlig å være levende interessert i slike betydningsfulle bibelske profetier og i når de vil få sin oppfyllelse. Men det er fornuftig å godta og respektere Guds syn på saken.

Jehova har gjennom sin Sønn åpenbart sine hensikter og har gitt et klart svar på dette spørsmålet. Kort tid før Jesus fór opp til himmelen, spurte disiplene ham igjen om når Guds løfter skulle bli oppfylt. Jesus svarte: «Det tilkommer ikke dere å få kunnskap om de tider eller tidsperioder som Faderen har lagt inn under sin egen myndighet.» (Apostlenes gjerninger 1: 7) Ved en tidligere anledning hadde Jesus sagt til sine disipler: «Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen.» — Matteus 24: 36.

Det er derfor tydelig at ’kunnskapen om tider eller tidsperioder’, spesielt når det gjelder den framtidige oppfyllelsen av Bibelens profetier, ikke er lagt inn under menneskenes myndighet. Gud har valgt ikke å åpenbare slike opplysninger for oss. (Matteus 24: 22—44) Kan vi på noen måte påvirke Guds hensikt ved å prøve å fastsette «den dag og time» på egen hånd, mot hans vilje? Selvfølgelig ikke; det vil være umulig. (4. Mosebok 23: 19; Romerne 11: 33, 34) Bibelen sier: «Til uavgrenset tid skal Jehovas råd stå fast.» (Salme 33: 11) Han er Den Allmektige Gud; han gjennomfører alltid sin vilje. — Jesaja 55: 8—11.

Trass i at Gud har makt til å holde kunnskap om «tider eller tidsperioder . . . under sin egen myndighet», er det mange som gjerne vil spekulere. Noen opptrer som selvbestaltede dommedagsprofeter. Apostelen Paulus kom derfor med poengtert veiledning om farene ved å lytte til dem som spekulerte over tidspunkter. Han skrev til tessalonikerne: «Vi [anmoder] dere om ikke hurtig å bli brakt ut av fatning eller å bli oppspilt, verken av en inspirert uttalelse eller av et muntlig budskap eller av et brev, som om det var fra oss, om at Jehovas dag er her. La ingen forlede dere på noen måte.» — 2. Tessaloniker 2: 1—3.

Jehovas vitner tror fullt og fast at Guds hensikter for framtiden vil gå i oppfyllelse til hans fastsatte tid, nøyaktig på den dag og time som han har bestemt. (Habakkuk 2: 3; 2. Peter 3: 9, 10) Vi tror at dette vil skje i en ikke altfor fjern framtid. (2. Timoteus 3: 1—5) Men vi spekulerer ikke over dette, og vi støtter heller ikke noen av de stadig flere teoriene som blir framholdt i dag.b Verken år 2000 eller 2001 eller noe annet tidspunkt som er utpekt av mennesker, har noen forbindelse med Jehovas tidsskjema.

[Fotnoter]