«Det gode budskap om Jesus» blir forkynt

1, 2. Hva førte det til at forfølgere prøvde å sette en stopper for forkynnelsen i det første århundre?

EN BØLGE av hard forfølgelse har satt inn, og Saulus begynner å gå «løs på menigheten på en brutal måte». (Apg 8:3) Disiplene flykter, og det kan se ut til at Saulus kommer til å nå sitt mål – å utrydde kristendommen. Men det at de kristne blir spredt på denne måten, får uventede resultater. Hvilke?

² De som har blitt spredt omkring, begynner å ‘forkynne det gode budskap om Guds ord’ i de områdene de har flyktet til. (Apg 8:4) Tenk på det! Forfølgelsen har ikke bare mislyktes i å sette en stopper for forkynnelsen, men den bidrar faktisk til at budskapet blir utbredt! Ved å spre disiplene har forfølgerne uten å ville det sørget for at forkynnelsesarbeidet blir utvidet til fjerntliggende områder. Som vi skal se, har noe lignende skjedd i nyere tid.

«De som var blitt spredt omkring» (Apg 8:4–8)

3. (a) Hvem var Filip? (b) Hvorfor var det få i Samaria som hadde hørt budskapet, men hva hadde Jesus forutsagt?

³ Blant dem «som var blitt spredt omkring», var Filip.a (Apg 8:4; se rammen «Evangelisten Filip».) Han dro til Samaria, en by der de færreste hadde hørt det gode budskap. Jesus hadde nemlig en gang sagt til apostlene: «Ikke dra inn i noen samaritansk by. Gå i stedet til de bortkomne sauene i Israels folk.» (Matt 10:5, 6) Men Jesus visste at det med tiden skulle bli vitnet grundig i Samaria, for før han steg opp til himmelen, sa han: «Dere skal være vitner om meg i Jerusalem, i hele Judea og Samaria og helt til de fjerneste områdene på jorden.» – Apg 1:8.

4. Hvordan reagerte samaritanene på Filips forkynnelse, og hva kan ha bidratt til det?

⁴ Filip oppdaget at markene i Samaria var «hvite og klare for innhøstning». (Joh 4:35) Budskapet hans var som et friskt pust for dem som bodde der, og det er lett å forstå hvorfor. Jødene hadde ikke noe med samaritanene å gjøre, og mange av dem viste til og med forakt for dem. Nå så samaritanene at det gode budskap også gjaldt dem, og at budskapet dermed var helt annerledes enn fariseernes fordomsfulle måte å tenke på. Det at Filip ivrig og uten fordommer forkynte for samaritanene, viste at han ikke hadde blitt påvirket av dem som så ned på dem. Det er derfor ikke overraskende at samaritanene «fulgte oppmerksomt med når de hørte det Filip sa». – Apg 8:6.

5–7. Nevn eksempler på at det gode budskap har blitt utbredt som følge av at de kristne har blitt spredt omkring.

⁵ Heller ikke i vår tid har Guds folk sluttet å forkynne når de har blitt forfulgt. Gang på gang har det vist seg at det at Jehovas vitner har blitt fengslet eller tvunget til å flytte til et annet land, bare har ført til at budskapet om Riket har blitt gjort kjent på nye steder. Under den andre verdenskrig klarte vitnene for eksempel utrolig nok å forkynne for andre selv om de var i nazistenes konsentrasjonsleirer. En jøde som traff vitnene i en leir, forteller: «Det mot som fanger som var Jehovas vitner, viste, overbeviste meg om at deres tro var basert på Skriftene – og jeg ble selv et vitne.»

⁶ Det hendte at også forfølgere reagerte positivt når det ble forkynt for dem. Da en forkynner som het Franz Desch, kom til konsentrasjonsleiren Gusen i Østerrike, klarte han å starte et bibelstudium med en SS-offiser. Du kan sikkert tenke deg hvor glade de var da de flere år senere traff hverandre igjen på et stevne og det viste seg at begge nå forkynte det gode budskap!

⁷ Det har hendt noe lignende når Guds folk har måttet flykte fra ett land til et annet. I 1970-årene ble det for eksempel vitnet grundig i Mosambik da Jehovas vitner fra Malawi ble tvunget til å flykte dit. Senere møtte vitnene også motstand i Mosambik, men de fortsatte å forkynne. «Noen av oss ble riktignok pågrepet og arrestert flere ganger på grunn av vår forkynnervirksomhet», forteller Francisco Coana. «Men når det var mange som reagerte positivt på Rikets budskap, var vi sikre på at Gud hjalp oss, akkurat som han hjalp de kristne i det første århundre.»

8. Hvordan har politiske og økonomiske forandringer påvirket forkynnelsesarbeidet?

⁸ Forfølgelse er naturligvis ikke den eneste forklaringen på at kristendommen har hatt framgang i nye distrikter. I de senere tiårene har politiske og økonomiske forandringer også ført til at budskapet har kunnet nå ut til mange ulike språk- og folkegrupper. Noen har flyktet fra land hvor det er krig og fattigdom, til mer stabile områder og har begynt å studere Bibelen der. Den store tilstrømningen av flyktninger har ført til at vitnene mange steder har fått et nytt, fremmedspråklig distrikt. Gjør du alt du kan for å forkynne for mennesker «fra alle nasjoner og stammer og folk og språk» i ditt distrikt? – Åp 7:9.

«Gi denne makten til meg også» (Apg 8:9–25)

9. Hvem var Simon, og hvorfor var han interessert i det Filip gjorde?

⁹ Filip gjorde mange tegn i Samaria. Han helbredet lamme og halte og drev ut onde ånder, for å nevne noe. (Apg 8:6–8) Det var én mann som Filips mirakuløse gaver gjorde spesielt inntrykk på. Han het Simon og var en magiker som var så høyt respektert at folk sa om ham: «Denne mannen er Guds Kraft.» Nå så Simon med egne øyne hvordan det som virkelig var Guds kraft, kom til uttrykk, ved de miraklene Filip utførte, og Simon ble en troende. (Apg 8:9–13) Men senere ble motivene hans satt på prøve. Hvordan?

10. (a) Hva gjorde Peter og Johannes i Samaria? (b) Hva gjorde Simon da han så at nye disipler fikk den hellige ånd da Peter og Johannes la hendene på dem?

¹⁰ Da apostlene fikk høre om økningen i Samaria, sendte de Peter og Johannes dit. (Se rammen «Peter bruker ‘nøklene til himmelens rike’».) Da de to apostlene kom fram, la de hendene på de nye disiplene, og dermed fikk hver av disse den hellige ånd.b Da Simon så det, ble han fascinert. «Gi denne makten til meg også», sa han til apostlene, «så alle som jeg legger hendene på, kan få hellig ånd.» Han tilbød dem til og med penger for å få dette hellige privilegiet! – Apg 8:14–19.

11. Hva sa Peter til Simon, og hvordan reagerte Simon?

¹¹ Peter ga Simon et tydelig svar. Han sa: «Måtte både du og sølvet ditt gå til grunne fordi du tenkte at du kunne kjøpe Guds frie gave for penger. Du har ikke noe med dette å gjøre, for Gud ser at hjertet ditt ikke er oppriktig.» Peter oppfordret deretter Simon til å angre og be om tilgivelse. «Be inderlig til Jehova», sa han, «så du om mulig kan bli tilgitt de onde tankene du har i hjertet.» Det er tydelig at Simon ikke var noe ondt menneske. Han ønsket å gjøre det som var rett, men var på villspor en stund. Han sa derfor til apostlene: «Be inderlig til Jehova for meg, så ikke noe av det dere har sagt, skal ramme meg.» – Apg 8:20–24.

12. Hva er simoni, og hvilke eksempler på simoni har man sett i kristenheten?

¹² Vi kan se på den irettesettelsen Peter ga Simon, som en advarsel for de kristne i vår tid. Denne hendelsen har faktisk gitt opphav til ordet «simoni», som sikter til kjøp eller salg av posisjoner eller privilegier, spesielt i religiøs sammenheng. Kristenhetens historie er full av eksempler på simoni. I et kjent oppslagsverk kan vi lese: «Når en studerer de pavelige konklaversc historie, blir en overbevist om at det aldri er blitt holdt noe valg som ikke har vært tilflekket av simoni; i svært mange tilfeller har den simoni som er blitt praktisert i konklaven, vært av det groveste, mest skamløse og mest utilslørte slag.» – The Encyclopædia Britannica, niende utgave (1878).

13. På hvilke måter må de kristne passe seg for simoni?

¹³ De kristne må passe seg for simoni. De må for eksempel ikke forsøke å oppnå fordeler ved å gi sjenerøse gaver eller overdreven ros til dem som ser ut til å kunne gi en person større privilegier i menigheten. På den annen side må de som blir oppfattet som slike som kan tildele privilegier, passe seg for å favorisere de rike. Begge deler er en form for simoni. Alle som tjener Jehova, bør oppføre seg som «en av de mindre» og vente til tjenesteprivilegiene blir tildelt ved Jehovas ånd. (Luk 9:48) Det er ingen plass i Jehovas organisasjon for dem som prøver «å søke sin egen ære». – Ordsp 25:27.

«Forstår du egentlig det du leser?» (Apg 8:26–40)

14, 15. (a) Hvem var den etiopiske hoffmannen, og hvordan traff Filip ham? (b) Hvordan reagerte etiopieren på Filips budskap, og hvordan vet vi at det at han ble døpt, ikke var en impulsiv handling? (Se fotnoten.)

¹⁴ Jehovas engel sa nå til Filip at han skulle dra til den veien som gikk fra Jerusalem til Gaza. Hvis Filip lurte på hvorfor han skulle dra dit, fikk han svar på det da han traff en etiopisk hoffmann som satt og «leste høyt fra profeten Jesaja». (Se rammen «Den etiopiske hoffmannen».) Jehovas hellige ånd ledet Filip bort til mannens vogn. «Forstår du egentlig det du leser?» spurte han etiopieren. «Hvordan skulle jeg kunne det uten at noen forklarer det for meg?» svarte han. – Apg 8:26–31.

¹⁵ Etiopieren ba Filip om å sette seg i vognen hos ham. For en spennende samtale de må ha hatt! Det hadde lenge vært en gåte hvem som var ‘sauen’, eller ‘tjeneren’, i Jesajas profeti. (Jes 53:1–12) Mens de dro videre, forklarte Filip den etiopiske hoffmannen at denne profetien var blitt oppfylt på Jesus Kristus. I likhet med dem som ble døpt på pinsedagen i år 33, visste etiopieren – som allerede var en jødisk proselytt – straks hva han måtte gjøre. «Se», sa han til Filip, «her er det vann. Er det noe som hindrer meg i å bli døpt?» Der og da døpte Filip ham.d (Se rammen «Dåp på ‘et sted der det var vann’».) Etter dette ble Filip ledet til Asjdod, hvor han fortsatte å forkynne det gode budskap. – Apg 8:32–40.

16, 17. Hvilken rolle spiller englene i forkynnelsesarbeidet i dag?

¹⁶ De kristne i vår tid har det privilegiet å delta i et arbeid som ligner på det arbeidet Filip utførte. De får ofte mulighet til å forkynne om Riket for folk de treffer uformelt, for eksempel når de er ute på reise. I mange tilfeller er det helt tydelig at det ikke er noen tilfeldighet at de treffer en som viser oppriktig interesse. Det er noe vi kan regne med, for Bibelen viser at englene leder forkynnelsesarbeidet, slik at budskapet når ut til «hver nasjon og hver stamme og hver språkgruppe og hvert folk». (Åp 14:6) Det at englene skulle lede forkynnelsesarbeidet, ble faktisk forutsagt av Jesus. I sin illustrasjon om hveten og ugresset sa han at høsttiden er avslutningen på verdensordningen, og at «høstfolkene er engler». Han sa videre at disse åndeskapningene skulle «sanke sammen alle som får andre til å snuble, og alle som gjør det som er ondt, og ta dem bort fra hans rike». (Matt 13:37–41) Englene skulle også samle inn dem som ville få mulighet til å bli himmelske arvinger til Riket, og senere «en stor skare» av «andre sauer» – mennesker som Jehova ønsker å dra til sin organisasjon. – Åp 7:9; Joh 6:44, 65; 10:16.

¹⁷ Noe som viser at dette skjer, er at noen av dem vi treffer i forkynnelsesarbeidet, forteller at de har bedt til Gud om hjelp. En formiddag hadde to forkynnere med seg en liten gutt da de var ute og forkynte. Da de hadde tenkt å slutte for dagen, var gutten uvanlig ivrig etter å gå til det neste huset. Han gikk faktisk bort dit alene og banket på! En ung kvinne åpnet, og de to voksne gikk bort for å snakke med henne. Til deres overraskelse fortalte kvinnen at hun nettopp hadde bedt til Gud om at det måtte komme noen som kunne hjelpe henne til å forstå Bibelen. Det ble avtalt et bibelstudium med henne.

18. Hvorfor er tjenesten et privilegium?

¹⁸ Som en som tilhører den kristne menighet, har du det privilegiet å samarbeide med englene i en tid da budskapet når ut til flere enn noen gang. Ta aldri dette som en selvfølge. Når du forkynner «det gode budskap om Jesus» med iver og utholdenhet, vil det gi deg stor glede. – Apg 8:35.