’Finn ut hvem som fortjener det’

I DET første århundre evt. var Damaskus en by i rik utvikling. Den lå omgitt av frukthager og var som en oase for karavaner som kom dit fra områdene lenger øst. Ikke lenge etter Jesu Kristi død var det en kristen menighet i Damaskus. Blant menighetens medlemmer var det jøder som kan ha blitt Jesu etterfølgere under pinsehøytiden i Jerusalem i år 33. (Apostlenes gjerninger 2: 5, 41) Noen disipler fra Judea kan ha flyttet til Damaskus da det brøt ut forfølgelse etter steiningen av Stefanus. — Apostlenes gjerninger 8: 1.

Det var sannsynligvis i år 34 at en kristen mann i Damaskus, Ananias, fikk et spesielt oppdrag, idet «Herren sa til ham: ’Reis deg, gå til den gaten som kalles Den rette, og søk i Judas’ hus etter en mann som heter Saulus, fra Tarsus. For se, han ber’». — Apostlenes gjerninger 9: 11.

Den gaten som ble kalt Den rette, var omkring 1,5 kilometer lang og førte gjennom sentrum av Damaskus. I lys av utgravninger som fant sted på 1800-tallet, er det mulig å danne seg et visst inntrykk av hvordan gaten så ut i oldtiden. På grunn av den måten den var anlagt på, kan Ananias ha måttet lete en stund før han til slutt fant Judas’ hus. Hans besøk der førte til at Saulus ble apostelen Paulus, en nidkjær forkynner av det gode budskap. — Apostlenes gjerninger 9: 12—19.

Da Jesus hadde sendt ut sine disipler, hadde han sagt at de skulle ’finne ut hvem som fortjente’ å få høre det gode budskap. (Matteus 10: 11) Som vi har vært inne på, måtte Ananias etter alt å dømme bokstavelig talt lete etter Paulus, og det gjorde han til han fant ham. I likhet med Ananias leter Jehovas vitner villig etter dem «som fortjener det», og de gleder seg når folk tar imot det gode budskap om Riket. Det å finne slike interesserte mennesker er alle anstrengelser vel verdt. — 1. Korinter 15: 58.

[Bilde på side 32]

Nåtidig bilde av den gaten som ble kalt Den rette

[Bilderettigheter på side 32]

Fra boken La Tierra Santa, bind II, 1830