DORKAS

(Dọrkas) [gasell].

En kristen kvinne i menigheten i Joppe som «var rik på gode gjerninger og gav mange barmhjertighetsgaver»; blant annet laget hun åpenbart underkledninger og ytterkledninger til trengende enker. (Apg 9: 36, 39) «Dorkas» svarer til det arameiske «Tabita», idet begge navnene betyr «gasell». Dorkas var muligens kjent under begge navnene, siden det ikke var uvanlig at datidens jøder, særlig de som bodde i en havneby som Joppe med en blandet jødisk og ikke-jødisk befolkning, hadde både et hebraisk navn og et gresk eller latinsk navn. Det er også mulig at Lukas har oversatt navnet av hensyn til ikke-jødiske lesere. Dorkas er den eneste kvinnen som Bibelen bruker hunkjønnsformen av ordet «disippel» om. Dette betyr imidlertid ikke at hun inntok en særstilling i menigheten, for alle kristne var Jesu Kristi disipler. (Mt 28: 19, 20) Da Dorkas døde i år 36, ble det stor sorg blant de enkene som tydeligvis hadde nytt gagn av hennes godhet, men det nevnes ikke noe om en sørgende ektemann, noe som tyder på at Dorkas på det tidspunktet var enslig.

Da hun døde, gjorde disiplene i Joppe henne i stand til begravelsen, og da de hørte at Peter var i Lydda, 18 km sørøst for Joppe, sendte de bud etter ham. De hadde uten tvil hørt om hvordan Peter hadde helbredet den lamme Æneas der, og dette kan ha fått dem til å tro at apostelen kanskje kunne oppvekke Dorkas fra de døde. Men det er også mulig at de rett og slett tok kontakt med Peter for å få trøst. – Apg 9: 32–38.

Peter benyttet en framgangsmåte som lignet den Jesus hadde benyttet da han oppreiste Jairus’ datter (Mr 5: 38–41; Lu 8: 51–55), idet han sendte alle ut fra «rommet ovenpå», bad og deretter sa: «Tabita, stå opp!» Dorkas åpnet øynene og satte seg opp, og ved å støtte seg til Peters hånd reiste hun seg deretter opp. Dette er den første beretningen om at en apostel oppreiste noen fra de døde, og begivenheten førte til at mange i Joppe kom til tro. – Apg 9: 39–42.