Hva Bibelen sier

Kan kvinner være prester?

«DE FLESTE kristne lekfolk kan ikke forstå hvorfor kvinner ikke kan få forrette den hellige nattverd og foreta vielser, når de kan være monarker, statsministere, dommere, kirurger og forskere,» skriver den anglikanske presten Nicholas Stacey i London-avisen The Times.

Selv om den anglikanske kirke, Englands nasjonalkirke, lærer opp kvinner til å utføre spesiell tjeneste, har den hittil ikke latt kvinner tjene som prester og forvalte sakramentene. Er du enig i dette standpunkt, eller mener du at kvinner bør få adgang til prekestolen?

Kunne splitte kirkene

Spørsmålet om kvinnelige prester har skapt splid blant medlemmer av samme religionssamfunn. Den anglikanske kirke kunne lett bli splittet i to atskilte institusjoner på grunn av dette spørsmålet, sier dr. Graham Leonard, biskopen av London, den fremste blant de geistlige som er imot ordinering av kvinner. Noen mener at det er fordommer som hindrer kvinner i å få adgang til prekestolen. Men det er flere ting som spiller inn.

I flere tiår har den anglikanske kirke prøvd å bilegge sine uoverensstemmelser med Roma. Men i et brev til erkebiskopen av Canterbury sa paven nylig at hvis kvinner fikk adgang til prestestanden, ville det «i den katolske kirkes øyne [utgjøre] en tiltagende alvorlig hindring for den utviklingen».

Men det er et viktig element som ikke er blitt tatt med i denne debatten — Bibelen. Hvordan tjente kvinner i den første kristne menighet, og hvordan bør deres rolle være i dag?

Jevnbyrdige, men forskjellige

Da den kristne menighet ble opprettet i år 33 e.Kr., fikk både kvinner og menn den hellige ånd. Det var akkurat det profeten Joel hadde forutsagt flere hundre år tidligere, som apostelen Peter forklarte. — Apostlenes gjerninger 1: 13—15; 2: 1—4, 13—18.

Senere forstod Peter fullt ut en annen viktig kjensgjerning: ’Gud gjør ikke forskjell på folk.’ (Apostlenes gjerninger 10: 34) Dette skriftstedet betyr bokstavelig talt at Gud ikke er en «som tar ansikter». En «som tar ansikter», viser en annen person anerkjennelse og begunstiger ham. Før i tiden var det mang en dommer som favoriserte de velstående framfor de fattige. Eller det ble avgitt kjennelser på grunnlag av nasjonalitet, sosial status, familie eller vennskap framfor fakta. Men Jehova begunstiger bare dem som frykter ham og gjør rett. Når det gjelder frelse, setter ikke Gud en manns «ansikt» høyere enn en kvinnes «ansikt». Mannen og kvinnen står på like fot i hans øyne. — Apostlenes gjerninger 10: 35.

Som medlemmer av menigheten gir Bibelen derfor kristne menn og kvinner like stor ære. Apostelen Paulus skriver til de kristne i Galatia at «her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus». Alle har uavhengig av hverandre en åndelig stilling innfor Gud; likevel er alle forent som en gruppe av hans tjenere. Alle er like i Guds husstand. — Galaterne 3: 26—28.

Ikke desto mindre er det forskjeller mellom menn og kvinner i menigheten. Men like lite som naturlige forskjeller mellom en mann og en kvinne hindrer dem i å utfylle hverandre, bør de forskjellige privilegiene som menn og kvinner har innenfor den kristne menighet, utgjøre en hindring for menighetens harmoni. Hva består disse forskjellene i?

Lærere — når og for hvem?

Forskjellene dreier seg om undervisning og myndighet. Kvinner får ikke tjene i en lærerstilling i menigheten og utøve åndelig myndighet over andre i menigheten. Paulus sier tydelig i sitt hyrdebrev til Timoteus: «Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille.» — 1. Timoteus 2: 12.

Paulus peker så på grunnen til at han ikke tillater at kvinner er lærere — et forhold mellom mann og kvinne som Gud har bestemt. «For Adam ble skapt først og så Eva,» skriver han. (1. Timoteus 2: 13) Gud kunne ha skapt Adam og Eva samtidig, men det gjorde han ikke. Adam eksisterte en tid før Eva ble skapt. Viser ikke det at Gud hadde til hensikt at Adam skulle ta ledelsen, være hode, og ikke Eva? (1. Korinter 11: 3) Og å undervise er i virkeligheten det samme som å opptre som herre, eller hode, over dem som blir undervist. De som blir undervist, hører etter og lærer i stillhet. I menigheten er det derfor bare menn som skal være lærere og tilsynsmenn.

Behøver det at kvinner ikke skal undervise i menigheten, føre til skuffelse og harme? Nei. Kvinner er fri til å undervise i den kristne lære og blir oppfordret til å gjøre det. I hvilken sammenheng og under hvilke omstendigheter? Eldre kvinner kan være «lærere i det gode» for de yngre kvinnene. Og akkurat som Eunike og hennes mor, Lois, lærte opp Timoteus, kan kristne kvinner følge deres eksempel ved å lære opp barna i «veien», sannheten. — Titus 2: 3—5; Apostlenes gjerninger 9: 2; 2. Timoteus 1: 5.

Kristne kvinner i dag følger også det eksempel som Evodia og Syntyke foregikk med, ved å forkynne det gode budskap offentlig. (Filipperne 4: 2, 3) De kan være lærere ved å lede bibelstudier med interesserte mennesker. (Matteus 28: 20) Hundretusener av kvinner føler at de gjør nytte for seg i åndelig henseende i dette presserende forkynnelses- og undervisningsarbeidet. De forteller andre at det skal komme en rettferdig og fredelig verden under Jesu Kristi styre — et håp som er like sterkt hos dem som hos deres kristne brødre. — Salme 37: 10, 11; 68: 12.

[Uthevet tekst på side 22]

Spørsmålet om kvinnelige prester har skapt splid blant medlemmer av samme religionssamfunn