’De seilte av sted til Kypros’

SLIK begynner den beretningen i Apostlenes gjerninger som forteller om det de kristne misjonærene Paulus, Barnabas og Johannes Markus opplevde da de reiste til Kypros omkring år 47 evt. (Apostlenes gjerninger 13: 4) Da som nå var øya strategisk plassert, der den ligger i den østlige delen av Middelhavet.

Romerne hadde traktet etter herredømmet over denne øya, og i 58 fvt. fikk de det. Men Kypros hadde en begivenhetsrik historie før det. Øya hadde vært inntatt av fønikerne, grekerne, assyrerne, perserne og egypterne. I middelalderen kom så korsfarerne, frankerne og venetianerne, etterfulgt av osmanene. I 1914 ble Kypros annektert av britene, og de styrte øya helt til den ble selvstendig i 1960.

Turisme er i dag den viktigste inntektskilden, men på Paulus’ tid var øya rik på naturressurser som romerne drev rovdrift på for å fylle skattkamrene i Roma. Tidlig i øyas historie oppdaget man kobberforekomster, og det antas at man hadde utvunnet 250 000 tonn kobber ved slutten av den romerske perioden. Men denne industrien førte til at mye av den tette skogen ble hogd ned og brukt i forbindelse med smeltingen av kobber. Mye av skogen på øya var derfor borte på den tiden da Paulus kom dit.

Kypros under romersk styre

Ifølge leksikonet Encyclopædia Britannica gav Julius Cæsar Kypros til Egypt, men under Augustus ble øya igjen underlagt romerne og ble styrt av en prokonsul som stod direkte ansvarlig overfor Roma. Lukas, som skrev Apostlenes gjerninger, brukte altså korrekt tittel på øyas øverste myndighetsperson da han skrev at Sergius Paulus var prokonsul da Paulus forkynte der. — Apostlenes gjerninger 13: 7.

Pax Romana, den internasjonale fred som var påtvunget av Roma, fremmet gruvedriften og de andre næringene på Kypros, noe som medførte økt handel. De romerske legionene som var der, og de pilegrimene som strømmet til for å ære Afrodite, den gudinnen som var øyas beskytter, førte til ytterligere inntekter. Som følge av det ble det anlagt nye havner og bygd nye veier og overdådige offentlige bygninger. Gresk forble det offisielle språket, og Afrodite, Apollon og Zevs ble — sammen med den romerske keiseren — dyrket av mange. Folket nøt stor velstand og hadde et rikt liv sosialt og kulturelt.

Det var et slikt samfunn som møtte Paulus da han reiste rundt på Kypros og lærte folk om Kristus. Men kristendommen var blitt innført på Kypros før Paulus kom dit. Beretningen i Apostlenes gjerninger sier at etter drapet på den første kristne martyren, Stefanus, flyktet noen av de første kristne til Kypros. (Apostlenes gjerninger 11: 19) Barnabas, den ene av Paulus’ følgesvenner, var kypriot, og ettersom han kjente øya godt, var han utvilsomt en utmerket guide for Paulus på denne forkynnelsesreisen. — Apostlenes gjerninger 4: 36; 13: 2.

I Paulus’ fotspor

Det er ikke lett å rekonstruere Paulus’ reiser på Kypros. Arkeologene har imidlertid en nokså klar forestilling om hvordan det utmerkede veinettet kan ha vært i den romerske perioden. På grunn av de geografiske forholdene på øya må også dagens hovedveier stort sett følge de samme rutene som det er sannsynlig at disse første misjonærene fulgte.

Paulus, Barnabas og Johannes Markus seilte fra Selevkia til havnebyen Salamis. Hvorfor drog de til Salamis, når hovedstaden og den viktigste havnebyen var Pafos? En grunn kan ha vært at Salamis lå på østkysten, bare 200 kilometer fra Selevkia på fastlandet. Selv om romerne hadde byttet ut Salamis med Pafos som hovedstad, hadde Salamis fortsatt å være sentret for kultur, utdanning og handel på øya. I Salamis var det en ganske stor jødisk koloni, og misjonærene begynte «å forkynne Guds ord i jødenes synagoger». — Apostlenes gjerninger 13: 5.

Alt som er igjen av Salamis i dag, er ruiner. Men arkeologiske utgravninger vitner om fordums storhet og velstand. Torget, som var sentrum for det politiske og religiøse liv, er trolig det største romerske torget som noensinne er blitt gravd ut i middelhavsområdet. Blant ruinene av det, som daterer seg fra keiser Augustus’ tid, har man avdekket mosaikkgulv med kompliserte mønstre, gymnasier, et imponerende badeanlegg, et stadion og amfiteater, fyrstelige graver og et stort teater med plass til 15 000! I nærheten ligger ruinene av et majestetisk tempel for Zevs.

Zevs kunne imidlertid ikke forhindre at byen ble ødelagt av jordskjelv. I år 15 fvt. var det et stort jordskjelv som jevnet størstedelen av Salamis med jorden, men byen ble senere gjenoppbygd av Augustus. Den ble ødelagt på nytt av et jordskjelv i år 77 evt. og ble gjenoppbygd igjen. På 300-tallet ble Salamis herjet av en rekke jordskjelv, og byen fikk aldri mer tilbake sin tidligere storhet. I middelalderen var havnen full av mudder og ikke lenger i bruk.

Vi vet ikke hvordan innbyggerne i Salamis reagerte på Paulus’ forkynnelse. Men Paulus måtte forkynne for andre også. Da misjonærene drog fra Salamis, kunne de velge mellom tre ruter som var mye brukt: en som gikk til nordkysten og krysset fjellkjeden Kyrínia, en annen som gikk vestover via Messariasletten, og en tredje som fulgte sørkysten.

Tradisjonen sier at Paulus fulgte den tredje ruten. Den går gjennom frodig åkerland som har en særegen rød jordtype. Denne ruten fører blant annet til byen Larnaka, som ligger omkring 50 kilometer sørvest for Salamis, før den går nordover inn i landet.

«Gjennom hele øya»

Veien førte videre til oldtidsbyen Ledra. På det stedet hvor denne byen lå, har man bygd Nikosia, som i dag er hovedstaden. Ethvert spor etter den gamle bystaten er forsvunnet. Men innenfor de venetianske murene fra 1500-tallet som omgir sentrum av Nikosia, er det en travel, trang gate som bærer navnet Ledragaten. Om Paulus reiste til Ledra eller ikke, vet vi ikke. Bibelen forteller ganske enkelt at han og hans følge drog «gjennom hele øya». (Apostlenes gjerninger 13: 6) The Wycliffe Historical Geography of Bible Lands sier at «det her sannsynligvis siktes til at de besøkte så å si alle de jødiske koloniene på Kypros».

Paulus var avgjort interessert i å nå så mange mennesker som mulig på Kypros. Det kan derfor være at han fulgte en vei sørover fra Ledra og videre gjennom Amathus og Kourion — to store kosmopolitiske byer.

Kourion lå høyt over havet på klipper som stuper nesten loddrett ned på strendene under. Denne storslåtte gresk-romerske byen ble rammet av det samme jordskjelvet som ødela Salamis i år 77 evt. Der er det ruiner av et tempel som var viet til Apollon, og som skriver seg fra år 100 evt. Stadionet hadde plass til 6000 tilskuere. Mange i Kourion levde i luksus, noe man kan se av de vakre mosaikkprydede gulvene man finner selv i private villaer.

Videre til Pafos

Fra Kourion fortsetter veien vestover i naturskjønne omgivelser gjennom et vindistrikt. Veien går umerkelig oppover, til den nokså uventet begynner å sno seg bratt nedover mot rullesteinsstrendene. Ifølge gresk mytologi var det på nettopp dette stedet at gudinnen Afrodite steg nyfødt opp av havet.

Afrodite var den av de greske gudene som var mest populær på Kypros, og hun ble lidenskapelig dyrket fram til det andre århundre. Pafos var sentrum for Afrodite-dyrkelsen. Hver vår ble det holdt en stor fest der til ære for henne. Pilegrimer kom da til Pafos fra Lilleasia, Egypt og Hellas og så langveisfra som Persia på grunn av festen. Da Kypros var underlagt ptolemeerne, ble kypriotene fortrolige med dyrkelsen av faraoene.

Pafos var den romerske hovedstaden på Kypros, og det var der prokonsulen hadde sitt sete. Byen hadde rett til å prege kobbermynter. Også denne byen ble ødelagt i jordskjelvet i år 15 fvt., og Augustus sørget for midler til at byen kunne gjenoppbygges, slik han gjorde i tilfellet med Salamis. Utgravninger vitner om den luksuspregede livsstilen til de velstående i Pafos i det første århundre — der var det brede bygater, rikt utsmykkede private villaer, musikkskoler, gymnasier og et amfiteater.

Det var dette Pafos som Paulus, Barnabas og Johannes Markus besøkte, og det var her prokonsulen Sergius Paulus — «en intelligent mann» — ’oppriktig søkte å høre Guds ord’ til tross for voldsom motstand fra trollmannen Elymas. Prokonsulen «var slått av forundring over Jehovas lære». — Apostlenes gjerninger 13: 6—12.

Etter at misjonærene hadde fullført sin vellykkede forkynnelse på Kypros, drog de videre til Lilleasia. Denne første misjonsreisen til Paulus var en milepæl når det gjaldt å utbre den sanne kristendom. Boken St. Paul’s Journeys in the Greek Orient omtaler den som «den virkelige starten på den kristne misjon og på . . . Paulus’ løpebane som misjonær». Den tilføyer: «Fordi Kypros lå der sjøveiene til Syria, Lilleasia og Hellas møttes, var øya et naturlig utgangspunkt for misjonsvirksomhet.» Men det var bare en begynnelse. Nesten 2000 år senere fortsetter det kristne misjonsarbeidet, og det kan bokstavelig talt sies at det gode budskap om Jehovas rike har nådd «til den fjerneste del av jorden». — Apostlenes gjerninger 1: 8.

[Kart på side 20]

(Se den trykte publikasjonen)

KYPROS

NIKOSIA (Ledra)

Salamis

Pafos

Kourion

Amathus

Larnaka

KYRÍNIAFJELLENE

MESSARIASLETTEN

TROODOSFJELLENE

[Bilde på side 21]

Fylt av den hellige ånd gjorde Paulus trollmannen Elymas blind da han var i Pafos