Det romerske tilnavnet til Johannes, sønn av den Maria som bodde i Jerusalem. Hans hebraiske navn, Johannes, betyr «Jehova har vist gunst (velvilje); Jehova har vært nådig». (Apg 12: 12, 25) Markus var Barnabas’ fetter og reisefelle. Han reiste også sammen med andre misjonærer blant de første kristne, og han ble inspirert til å skrive den evangelieberetningen som bærer hans navn. (Kol 4: 10) I Apostlenes gjerninger er han omtalt både ved sitt navn, Johannes, og ved sitt tilnavn, Markus, og han er den Johannes som er nevnt i Apostlenes gjerninger 13: 5, 13.

Da Barnabas og Saulus (Paulus) hadde fullført hjelpetjenesten i Jerusalem, «vendte de tilbake og tok med seg Johannes, han som hadde tilnavnet Markus». Det ser ut til at Markus tjente som deres medhjelper og kanskje tok seg av praktiske oppgaver mens de var ute og reiste. (Apg 12: 25; 13: 5) Da de kom til Perge i Pamfylia, trakk Johannes Markus seg tilbake fra dem av en eller annen grunn som ikke blir oppgitt, og «vendte tilbake til Jerusalem». (Apg 13: 13) Da Paulus senere skulle ut på sin andre misjonsreise, ville Barnabas gjerne ha Markus med, men Paulus «syntes ikke det var riktig å ta ham med, ettersom han hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke var gått med dem til arbeidet». Det kom til «et heftig vredesutbrudd», og de skilte lag. Barnabas tok Markus med seg til Kypros, og Paulus tok med seg Silas og drog gjennom Syria og Kilikia. – Apg 15: 36–41.