Jehovas jubelår — en glederik tid for oss

«Dere skal holde det femtiende året hellig og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et frigivelsesår [jubelår, EN] for dere . . . dere skal holde det hellig . . . Da skal dere bo trygt i landet.» — 3. MOSEBOK 25: 10—12, 18.

1. Hva står skrevet på Liberty Bell, og hvor er ordene hentet fra?

UANSETT hvor du bor, har du kanskje hørt om den berømte Liberty Bell (Frihetsklokken) i Philadelphia i staten Pennsylvania i USA. Ifølge The World Book Encyclopedia «ringte [denne klokken] den 8. juli 1776 sammen med kirkeklokkene for å kunngjøre at uavhengighetserklæringen var vedtatt. Klokken har inskripsjonen ’Rop ut frihet i landet for alle som bor der’, som er hentet fra Bibelen (3. Mosebok 25: 10)».

2. Hva mener du om utsiktene til frihet, men hvilke problemer kan være til hinder?

² Frihet appellerer fremdeles sterkt til oss, ikke sant? Du ville sannsynligvis ha gledet deg over utsiktene til å oppnå virkelig frihet — frihet fra falske læresetninger, fra politisk press eller undertrykkelse og fra ødeleggende virkninger av alderdom og sykdom som til slutt fører til døden. Hvis dette er tilfellet, har du god grunn til å glede deg, og du vil snart ha enda større grunn til det. ’Hvordan det?’ spør du kanskje, siden ingen regjering har klart å gi sine undersåtter full frihet og ingen vitenskapsmenn eller leger kan forebygge alderdom, sykdom og død. Men, vi gjentar, du har grunn til å glede deg over sann frihet. For å forstå dette må vi undersøke en viktig bakgrunn som kan være av betydning for deg, både nå og i framtiden.

3. Hva var jubelåret, og hva skjedde i løpet av dette året?

³ I temaskriftstedet finner vi ordet «jubelår». Dette jubelåret var et sabbatsår for nasjonen Israel. Det etterfulgte sju sabbatsår for jordbruket, til sammen en periode på 49 år. Det 50. året, jubelåret, markerte avslutningen på en slik rekke av sabbater til gagn for det landet som Jehova hadde gitt sitt folk som en oppfyllelse av løftet til deres forfader Abraham, «Guds venn». (Jakob 2: 23; Jesaja 41: 8) I jubelåret ble det ropt ut frihet over hele landet. Dette innebar at alle israelitter som på grunn av gjeld hadde solgt seg selv som slaver, ble satt fri. Et annet trekk ved jubelåret var at all odelsjord som var blitt solgt (sannsynligvis på grunn av økonomiske vanskeligheter), ble gitt tilbake. — 3. Mosebok 25: 1—54.

4. Når ble jubelåret kunngjort, og på hvilken måte?

⁴ På bakgrunn av dette er det lett å forstå hvorfor jubelåret ble feiret som et frihetens år. Det ble kunngjort ved at det ble blåst i et horn på soningsdagen.a Moses skrev om dette i 3. Mosebok 25: 9, 10: «Og den tiende dagen i den sjuende måneden skal du blåse i horn; på soningsdagen skal dere la hornet lyde i hele landet. Dere skal holde det femtiende året hellig og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et frigivelsesår [jubelår, EN] for dere. Da skal dere komme tilbake, hver til sin eiendom og sin ætt.» I 1473 f.Kr. ledet Josva israelittene over Jordan-elven og inn i det lovte land, der de skulle helligholde jubelåret.

Den frihet som først ble ropt ut

5. Hvilke sider ved frigjøring og ved jubelåret skal vi nå drøfte?

⁵ Dette kan kanskje virke som gammel historie som ikke angår oss, spesielt hvis vi ikke er av jødisk avstamning. Jesus Kristus gav oss imidlertid god grunn til å vente et større jubelår. Det er dette som danner grunnlaget for at vi kan glede oss over frihet eller frigjøring. For at vi skal kunne forstå dette, må vi undersøke hvordan Jesus på to måter sørget for frigjøring i det første århundre. Deretter vil vi undersøke hvordan dette svarer til to slags frigjøringer i vår tid, frigjøringer i enda større målestokk som gir oss mye større grunn til å glede oss.

6, 7. a) Hva blir forutsagt i Jesaja 61: 1—7? b) På hvilken måte antydet Jesus oppfyllelsen av Jesajas profeti?

⁶ Jesaja 61: 1—7 taler riktignok ikke om fortidens jubelår, men er en profeti om en kommende frigjøring: «[Jehovas] Ånd er over meg, for Herren [Jehova] har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et gledesbudskap for de arme, for å lege dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for fanger og frigjøring for dem som er i lenker. Jeg skal rope ut et nådens år fra [Jehova], en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud; jeg skal trøste alle som sørger . . . evig glede skal de ha.» Hvordan og når skulle så denne profetien få sin oppfyllelse?

⁷ Etter feiringen av påsken i år 30 e.Kr. gikk Jesus Kristus inn i en synagoge på sabbaten. Der leste han fra Jesajas profeti og anvendte det han leste, på seg selv. I Lukas 4: 16—21 leser vi blant annet: «Han åpnet bokrullen og fant det stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren . . . Han begynte da med å si: ’I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.’»

8. a) Hvilken frigjøring medvirket Jesus først til? b) Hvordan blir dette vist i Johannes 9: 1—34?

⁸ Det gode budskap som Jesus forkynte, frigjorde de jødene som tok imot det, åndelig sett. Ved å få sine øyne åpnet for hva sann tilbedelse egentlig innebar, og hva den krevde av dem, ble de frigjort fra mange feilaktige oppfatninger. (Matteus 5: 21—48) Den slags frihet var av større verdi enn de fysiske helbredelser som Jesus utførte. Selv om Jesus gav en mann som var født blind, synet tilbake, fikk denne mannen del i mer varige goder da han anerkjente Jesus som Guds profet. Den frihet som denne mannen nå fikk del i, stod i sterk kontrast til det slaveri de religiøse lederne var i på grunn av sine tradisjoner og feilaktige læresetninger. (Johannes 9: 1—34; 5. Mosebok 18: 18; Matteus 15: 1—20) Men dette var bare det første stadiet av frihet. I det første århundre skulle Jesus også medvirke til en annen slags frigjøring som hadde sin parallell i jubelåret i fortidens Israel. Hvorfor er det fornuftig å trekke en slik slutning?

9. Hva var de som var blitt åndelig frigjort, fremdeles slaver under?

⁹ Jesus sa til den tidligere blinde mannen: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» Så sa han til fariseerne: «Dersom dere var blinde, så hadde dere ikke synd. Men når dere nå sier: Vi ser! så blir deres synd værende.» (Johannes 9: 35—41, vers 41 fra NTM) Ja, synd som førte til døden, var fremdeles et fremtredende problem, slik det også er i dag. (Romerne 5: 12) Jødene, apostlene innbefattet, som fikk del i dette første stadiet av frihet, den åndelige frigjøring som Jesus sørget for, var fremdeles ufullkomne mennesker. De var fortsatt slaver under synd og død. Kunne og ville Jesus gjøre noe med dette? Når ville han i så fall gjøre det?

10. Hvilken ytterligere frihet lovte Jesus?

¹⁰ Tidligere hadde Jesus sagt: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» De jødene som lyttet til ham, svarte: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært noens treller. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Den som gjør synd, er syndens trell. En trell blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid.» (Johannes 8: 31—35) Det at jødene var Abrahams kjødelige etterkommere, kunne derfor ikke frigjøre dem fra slaveriet under synden. Jesus kom med denne historiske kunngjøringen om frihet for å henlede oppmerksomheten på noe som skulle komme, og som skulle være mye bedre enn det israelittene noen gang hadde erfart under jubelårene.

Det kristne jubelåret begynner

11. Hvorfor er vår interesse for det kristne jubelår konsentrert om år 33 e.Kr.?

¹¹ Jødene forstod ikke at jubelåret som ble feiret under den mosaiske lovpakten, var et forbilde på et større jubelår. (Kolosserne 2: 17; Efeserne 2: 14, 15) Det kristne jubelåret er forbundet med den sannhet som kan gjøre menneskene fri, og som dreier seg om Sønnen, Jesus Kristus. (Johannes 1: 17) Når begynte feiringen av dette større jubelåret, som også kunne frigjøre menneskene fra synden og dens virkninger? Den begynte om våren i år 33 e.Kr., nærmere bestemt på pinsedagen. Dette var ti dager etter at Jesus fór opp til himmelen for å frembære verdien av sitt offer for Jehova Gud. — Hebreerne 9: 24—28.

12, 13. Hva skjedde etter Jesu død, og hva opplevde disiplene i den forbindelse?

¹² Jesus var det første menneske som var blitt oppreist fra de døde til evig liv. (Romerne 6: 9—11) Alle som tidligere hadde sovnet inn i døden, ville fortsette å være i en slik tilstand inntil tiden var inne til å oppreise hele den menneskelige familie. Ettersom Jesus Kristus ved Guds kraft ble oppreist fra de døde, ble han «førstegrøden av dem som er sovnet inn», slik de inspirerte skrifter kaller ham. — 1. Korinter 15: 20.

¹³ Femti dager etter sin oppstandelse ble det bevist at den oppstandne Jesus hadde fart opp til himmelen og hadde trådt fram for Jehova med verdien av sitt fullkomne menneskelige offer, og at han hadde anvendt dette offer til gagn for menneskeheten. Dette skjedde på pinsedagen i år 33 e.Kr. I lydighet mot Jesu befalinger var 120 disipler samlet i Jerusalem. Kristus utgjøt så den hellige ånd over disiplene som en oppfyllelse av Joel 3: 1, 2. Tunger som av ild svevde over hodene deres, og de begynte å snakke fremmede språk. (Apostlenes gjerninger 2: 16—21, 33) Dette vitnet om at den oppstandne Jesus hadde fart opp til himmelen og hadde trådt fram for Jehova med verdien av sitt fullkomne menneskelige offer for å anvende det til gagn for menneskeheten.

14. a) Hvordan var situasjonen for Kristi disipler med hensyn til pakter? b) Hvilke enestående velsignelser brakte den nye pakt?

¹⁴ Hva betydde dette for disiplene? For det første var de ikke lenger underlagt den mosaiske lovpakten, som Gud hadde inngått med nasjonen av kjødelige israelitter, men som han nå hadde gjort ugyldig ved å nagle den til Jesu torturpæl. (Kolosserne 2: 13, 14; Galaterne 3: 13) Lovpakten ble erstattet av en ny pakt, som ikke ble inngått med nasjonen av kjødelige israelitter, men med den nye «nasjon» av åndelige israelitter. (Hebreerne 8: 6—13; Galaterne 6: 16) Den nye pakt, som ble forutsagt i Jeremia 31: 31—34, ble innstiftet ved en mellommann som var større enn profeten Moses i gammel tid. Fordi vi er interessert i frihet, bør vi spesielt merke oss én side ved den nye pakt. Apostelen Paulus henledet oppmerksomheten på dette da han skrev: «Slik er den pakten jeg vil slutte med dem i de dager som kommer. . . . Og deres synder og all deres urett vil jeg ikke minnes mer. Men der det er tilgivelse for syndene, trengs ikke lenger noe offer for synd.» — Hebreerne 10: 16—18.

15. Hvorfor kan vi si at det kristne jubelår for de salvede begynte på pinsedagen i år 33 e.Kr.? (Romerne 6: 6, 16—18)

¹⁵ Jesus henviste til denne frigjøringen fra synden da han sa: «Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» (Johannes 8: 36) Tenk deg det! På grunnlag av Jesu offer var det altså mulig å bli frigjort fra synd! Fra og med pinsedagen erklærte Gud troende mennesker rettferdige og adopterte dem som åndelige sønner med utsikt til å regjere med Kristus i himmelen. Paulus forklarer: «Dere har ikke fått trelldommens ånd, så dere igjen skulle være redde. Dere har fått barnekårets Ånd [adopterte sønners ånd, NW] . . . Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger.» (Romerne 8: 15—17) Det kristne jubelår hadde utvilsomt begynt for salvede kristne.

16. Hvilke ytterligere velsignelser og muligheter innebar det kristne jubelår for dem som feiret det?

¹⁶ På pinsedagen i år 33 fikk følgelig den nye nasjon av åndelige israelitter sin begynnelse. Denne nasjonen bestod av mennesker som hadde fått sine synder tilgitt på grunnlag av Kristi offerblod. (Romerne 5: 1, 2; Efeserne 1: 7) Hvem av oss kan benekte at disse første medlemmer av det åndelige Israel som var tatt inn i en ny pakt, ble frigjort på en fantastisk måte ved at de fikk sine synder tilgitt? Gud gjorde dem til ’en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at de skulle forkynne hans storverk, han som kalte dem fra mørket til sitt underfulle lys’. (1. Peter 2: 9) Det er riktig at deres kjødelige legemer fortsatt var ufullkomne, og at de med tiden ville dø. Men siden Gud nå hadde erklært dem rettferdige og adoptert dem som sine åndelige sønner, var denne kjødelige død bare en «frigjøring» som gjorde det mulig for dem å bli oppreist til Kristi «himmelske rike». — 2. Timoteus 4: 6, 18, vers 6 fra NW.

17, 18. Hvorfor var frigjøringen under det kristne jubelåret mer verdifull enn den innledende frihet som Jesus først ropte ut?

¹⁷ Det første skritt som ble tatt for å frigjøre troende jøder fra feilaktige oppfatninger og skikker, var av stor betydning. Vi har imidlertid sett at Jesus medvirket til noe mer enn en slik åndelig frigjøring. Fra og med pinsedagen i år 33 gjorde han troende mennesker fri fra «syndens og dødens lov». (Romerne 8: 1, 2) Dette innledet det kristne jubelår for salvede kristne. Dette var virkelig en mer verdifull frigjøring, siden det innebar muligheter til å oppnå himmelsk liv som Kristi medarvinger.

¹⁸ Vi har nå drøftet to sider ved den kristne frigjøring i det første århundre som uten tvil var årsak til glede. Og de troende i det første århundre gledet seg virkelig. (Apostlenes gjerninger 13: 44—52; 16: 34; 1. Korinter 13: 6; Filipperne 4: 4) De hadde spesiell grunn til å glede seg over å ha del i det kristne jubelår, som åpnet veien til evige velsignelser i himmelen for dem. — 1. Peter 1: 3—6; 4: 13, 14.

19. Hvilke spørsmål gjenstår for kristne som ikke er åndsavlet, og hva er det som viser at de vil få del i en guddommelig frigjøring?

¹⁹ Hvordan passer så de fleste sanne kristne i dag inn i dette bildet i betraktning av at de ikke er blitt erklært rettferdige til liv og salvet med den hellige ånd? Når det gjelder disse, er det bibelske grunner for å se etter en frigjøring i større målestokk som en del av det kristne jubelår. Husk Apostlenes gjerninger 3: 20, 21: «Han [Jesus] skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter.» (Jevnfør Apostlenes gjerninger 17: 31.) I tråd med dette skrev Johannes, en salvet apostel som allerede nøt godt av det kristne jubelåret, angående Jesus Kristus: «Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.» (1. Johannes 2: 2) Betyr dette at de mange lojale kristne i dag som ikke har et himmelsk håp, kan glede seg over kristen frihet? Er det bare noe som hører framtiden til, eller har vi allerede nå grunn til å glede oss? Vi kan finne det ut ved å undersøke de sider ved den kristne frigjøring og ved jubelåret som har spesiell betydning for sanne tilbedere i dag.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hvilke goder medførte jubelåret i fortidens Israel?

◻ Hva innebar den frigjøring som Jesus først ropte ut?

◻ Når begynte det kristne jubelåret, og hvorfor kan vi si det?

◻ Hvorfor har vi grunn til å se fram til den frigjøring som gjelder de millioner av kristne som ikke er åndssalvet?

[Uthevet tekst på side 18]

«Rettferdiges sti er som morgenens lysskjær, det vokser til det blir høylys dag.» (Ordspråkene 4: 18) I samsvar med dette prinsippet gir denne og den etterfølgende artikkelen en mer fullstendig forklaring av jubelåret.

[Bilde på side 20]

Jesus roper ut frihet i år 30 e.Kr.

[Bilde på side 23]

Det kristne jubelåret begynte i år 33 e.Kr.