De gjorde Jehovas vilje

En forstandig kvinne avverger en katastrofe

EN FORNUFTIG hustru og en udugelig ektemann — det er en passende beskrivelse av Abigajil og Nabal. Abigajil hadde «god forstand og en vakker skikkelse», mens Nabal var «hard og ond i sine gjerninger». (1. Samuelsbok 25: 3) Det dramaet som utspant seg omkring disse høyst ulike ektefellene, har risset navnene deres inn i bibelhistorien for bestandig. La oss se hvordan.

Hjelp som ble tatt for gitt

Vi befinner oss på 1000-tallet før vår tidsregning. David var blitt salvet som Israels framtidige konge, men i stedet for å herske var han på flukt. Den regjerende kongen, Saul, var fast bestemt på å ta livet av ham. Derfor ble David tvunget til å leve som flyktning. Han og omkring 600 kampfeller fant med tiden et tilfluktssted i Paran-ødemarken, som lå sør for Juda og i retning av Sinai-ødemarken. — 1. Samuelsbok 23: 13; 25: 1.

Mens de oppholdt seg der, traff de på noen hyrder som arbeidet for en mann som het Nabal. Denne velstående etterkommeren etter Kaleb eide 3000 sauer og 1000 geiter, og han klipte sauene sine i Karmel, en by som lå sør for Hebron, kanskje ikke mer enn fire mil unna Paran.a David og mennene hans hjalp hyrdene til Nabal med å vokte småfeet mot tyver som streifet gjennom ødemarken. — 1. Samuelsbok 25: 14—16.

I mellomtiden hadde saueklippingen begynt i Karmel. Dette var en festlig anledning, slik høsttiden var for en jordbruker. Det var også en tid for rundhåndet gavmildhet, da saueeiere pleide å lønne dem som hadde arbeidet for dem. David handlet derfor ikke formastelig da han sendte ti menn til byen Karmel for å be Nabal om fødemidler til gjengjeld for de tjenestene de hadde utført til beste for småfeet hans. — 1. Samuelsbok 25: 4—9.

Nabal reagerte med alt annet enn gavmildhet. «Hvem er David?» sa han hånlig. Deretter antydet han at David og mennene hans bare var rømte tjenestefolk, for han spurte: «Er jeg nødt til å ta mitt brød og mitt vann og mitt slaktekjøtt, det som jeg har slaktet til mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke engang vet hvor er fra?» Da David hørte dette, sa han til mennene sine: «Spenn sverdet om dere, alle sammen!» Omkring 400 menn gjorde seg klar til kamp. — 1. Samuelsbok 25: 10—13.

Abigajils forstand

Nabals hustru, Abigajil, fikk høre om skjellsordene hans. Dette var kanskje ikke første gang hun hadde vært nødt til å gå i forbønn for Nabal og gjenopprette freden. Hun gikk i hvert fall umiddelbart til handling. Uten å si noe til Nabal samlet hun sammen forsyninger — deriblant fem sauer og rikelig med fødemidler — og drog ut for å møte David i ødemarken. — 1. Samuelsbok 25: 18—20.

Da Abigajil fikk se David, bøyde hun seg straks til jorden for ham. «La ikke min herre vende sitt hjerte mot denne udugelige mannen Nabal,» bad hun ham inntrengende. «Med hensyn til denne velsignelsesgaven som din tjenestekvinne har tatt med til min herre, så skal den bli gitt til de unge menn som vandrer i min herres spor.» Hun tilføyde: «La ikke [denne situasjonen i forbindelse med Nabal] bli en årsak til vakling for deg eller en snublestein for min herres hjerte.» Det hebraiske ordet som her er oversatt med «vakling», har bibetydningen «samvittighetsnag». Abigajil advarte altså David mot å handle overilt og gjøre noe som han senere ville angre på. — 1. Samuelsbok 25: 23—31.

David hørte på Abigajil. «Velsignet være din fornuft, og velsignet være du som på denne dag har hindret meg i å pådra meg blodskyld,» sa han til henne. «Hvis ikke du hadde skyndt deg å komme meg i møte, da ville det sannelig ikke ha blitt noen som urinerer mot en vegg, tilbake hos Nabal til det ble lyst i morgen tidlig.»b — 1. Samuelsbok 25: 32—34.

Hva vi kan lære

Denne bibelske beretningen viser at det på ingen måte er galt av en gudfryktig kvinne å ta et passende initiativ hvis det er nødvendig. Abigajil trosset viljen til sin mann, Nabal, men Bibelen kritiserer henne ikke for det. Tvert imot priser den henne som en fornuftig kvinne. Ved å ta et initiativ i denne kritiske situasjonen reddet hun manges liv.

Selv om en kvinne generelt sett skal underordne seg i gudfryktighet, kan hun med rette innta et annet standpunkt enn sin mann når rette prinsipper står på spill. Hun bør selvfølgelig bestrebe seg på å bevare «den stille og milde ånd» og må ikke handle uavhengig av ren ondskap, stolthet eller opprørskhet. (1. Peter 3: 4) Men en gudfryktig hustru bør ikke føle seg presset til å gjøre noe som hun vet er høyst uklokt eller i strid med Bibelens prinsipper. Beretningen om Abigajil gir oss virkelig et godt argument overfor dem som hevder at Bibelen rett og slett framstiller kvinner som slaver.

Denne beretningen lærer oss også noe om selvkontroll. Til tider la David denne egenskapen for dagen i fullt monn. Han nektet for eksempel å ta livet av den hevngjerrige kong Saul, selv om han hadde god anledning til å gjøre det, og selv om Sauls død ville ha brakt ham fred. (1. Samuelsbok 24: 2—7) Men da Nabal hånlig avviste ham, tok han seg ikke i akt og sverget hevn. Dette er en klar advarsel til de kristne, som prøver å unngå å ’gjengjelde noen ondt med ondt’. I alle situasjoner bør de følge Paulus’ formaning: «Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere. Hevn dere ikke selv, dere elskede, men gi plass for vreden.» — Romerne 12: 17—19.

[Fotnoter]

[Bilde på side 15]

Abigajil kommer med gaver til David