UDØDELIGHET

Det greske ordet for udødelighet, athanasịa, er dannet av a, et prefiks med negativ, eller nektende, betydning (tilsvarende u på norsk), og en avledning av ordet for «død» (thạnatos). Begrepet betegner derfor den egenskapen ved et liv at det er uten ende og ikke kan bringes til opphør. (1Kt 15: 53, 54, NW, fotn.; 1Ti 6: 16, NW, fotn.) Det greske ordet aftharsịa, som ofte blir oversatt med «uforgjengelighet», henspiller på det at noe ikke kan gå i forråtnelse eller bli fordervet, at det ikke kan gå i oppløsning, gå til grunne. – Ro 2: 7; 1Kt 15: 42, 50, 53; Ef 6: 24; 2Ti 1: 10.

Rikets arvinger oppnår udødelighet. De salvede kristne som er kalt til å herske sammen med Kristus i himmelen (1Pe 1: 3, 4), har fått løfte om at de skal bli forent med ham i en oppstandelse som er lik hans. (Ro 6: 5) Den kristne menighets salvede medlemmer som dør i trofasthet, vil altså i likhet med sin Herre, sitt Overhode, få en oppstandelse til et liv i udødelighet som åndeskapninger, slik at «dette dødelige ikler seg udødelighet». (1Kt 15: 50–54) Som i Jesu tilfelle innebærer det at de får udødelighet, ikke bare at de kommer til å leve evig, at de slipper å dø. Som medarvinger med Kristus er også de lovt «et uforgjengelig livs kraft». Dette framgår av at apostelen Paulus forbinder den udødelighet de oppnår, med uforgjengelighet. (1Kt 15: 42–49) «Over dem har den annen død ingen myndighet.» – Åp 20: 6; se UFORGJENGELIGHET.

Det at Rikets arvinger får udødelighet, er spesielt bemerkelsesverdig i betraktning av at det blir vist at til og med Guds engler er dødelige, til tross for at de har åndelige, ikke kjødelige, legemer. At englene er dødelige, framgår av at det ble felt dødsdom over den åndesønnen som ble Guds Motstander, det vil si Satan, og over de englene som fulgte ham og «ikke bevarte sin opprinnelige stilling, men forlot sin egen, rette bolig». (Jud 6; Mt 25: 41; Åp 20: 10, 14) Det at de kristne som får det privilegium å herske med Guds Sønn i det himmelske rike, blir skjenket et «uforgjengelig» eller «uoppløselig» liv (He 7: 16), er derfor et storslagent uttrykk for den tillit Gud har til dem. – Se HIMMEL (Veien til himmelsk liv); LIV.